Sensur, slagside og taushet i nyhetsrommet - Hva pressen ikke ville snakke om

18. juni

Det er ofte først når journalister har gått av med pensjon at de åpent begynner å diskutere medienes politiske slagsider og de temaene som bevisst eller ubevisst unngås i nyhetsdekningen. Denne problemstillingen har fått fornyet aktualitet i lys av debattene rundt covid-pandemiens opprinnelse og USAs sittende presidents helsetilstand. Tidligere NRK-korrespondent Anders Magnus har delt egne erfaringer som peker på klare redaksjonelle føringer internt i NRK.

Magnus beskriver hvordan det allerede før presidentvalget i 2020 var mulig å observere tegn på kognitiv svikt hos Joe Biden, men at dette i liten grad ble tematisert i mediene. I samme periode dukket Hunter Bidens bærbare datamaskin opp hos FBI – med innhold som potensielt kunne skade Biden-familiens omdømme. Da Magnus foreslo å dekke saken nærmere, ble han avvist av hjemmeredaksjonen. Også i amerikanske hovedstrømsmedier ble historien i stor grad ignorert eller avfeid som mulig russisk desinformasjon.

Han forteller videre at dekningen av Black Lives Matter-protestene i USA var preget av tydelige redaksjonelle valg. Mens enkelte demonstrasjoner utviklet seg til å bli både voldelige og preget av hærverk, ble dette i liten grad vektlagt. I stedet skulle fokuset rettes mot politivold mot svarte amerikanere.

Også president Trump ble møtt med stor skepsis i både norsk og amerikansk presse. Når Trump hevdet at koronaviruset kunne stamme fra et kinesisk laboratorium, ble det raskt avvist som konspirasjonstenkning og utenrikspolitisk retorikk. Hans kritikk av kinesiske myndigheters håndtering av pandemien ble ofte fremstilt som rasistisk eller ekstremistisk.

Magnus opplevde også sensur i dekningen av Kina. Under sin siste periode som korrespondent fikk han flere ganger påpakning for å omtale Xi Jinping som «Kinas diktator». Til tross for at Xi utøver omfattende og udiskutabel makt i verdens mest avanserte overvåkningsstat, ble bruken av ordet «diktator» fjernet fra nettartikler. Ifølge Magnus ble det begrunnet med at formuleringen var unødvendig og burde endres – en beslutning som kom «fra øverste hold» i NRK.

I den store medieundersøkelsen fra 2025 oppgir 56 prosent av norske journalister at de identifiserer seg med partier på venstresiden (Ap, MDG, SV og Rødt), mens kun 13 prosent oppgir støtte til høyresiden (H og Frp). VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro hevder at dette ikke påvirker medienes dekning av politikk. Det krever imidlertid en god porsjon naivitet å tro at politisk slagside ikke setter sitt preg på journalistikken.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KMxnG5/kan-vi-alltid-stole-paa-pressen