Husbråk og naboer

[Gjest vil være anonym]

Vi er et ungt par som bor i et blokk.Samboeren min er alvorlig sinnslidende og det hender det blir litt for mye støy enkelte ganger,ALLTID i forbindelse med en tvangsinnleggelse som ender oppmed legevakt og politieskorte.

Det er hardt å være nærmeste pårørende i en slik situasjon.Som om det ikke er nok,så ringer naboene på dør og klager over at vi må ta mer hensyn.De ble bra paff da jeg fortalte dem,at samboeren min hadde blitt tvangsinnlagt.Synes det er ekkelt at de klager over ting jeg ikke kan gjøre noe med.Har hørt det i ettertid at han fikk klager før jeg flyttet inn også,men nå er det jeg som tar støyten og jeg får skylda uansett hvoran tingenes tilstand måtte være.Urettferdig mener jeg.Han truet å slå meg en gang og hev noe etter meg.Jeg ble så redd at jeg hylte og sprang ut fortest mulig.Da fikk jeg bare høre fra naboene at jeg måtte slutte med denne hylinga,og ikke springe ut å plage dem??Jeg hadde da ikke forstyrret dem på noen måte mener nå jeg.

Jeg forstår jo naboenes syn også,men synes likevel at dette ikke er for husbråk å regne.De tørr/gidder ikkke å anmelde oss heller og nå har vi bodd her i 5 år snart...

[Gjest hjelpemeg]

Skal du ikke kvitte deg med samboer'n, og se til å få deg et "ordentlig" liv? Det går da ikke an å leve under slike tilstander? Skjønner godt at naboene er lei av å ha en gal bråkmaker i blokka - det finnes tross alt regler i et bofellesskap, og disse settes ikke til side pga. sinnsykdom. Hadde dere vært mine naboer, så hadde jeg ihvertfall sørget for at dere fikk fortsette å bo der uten videre - for min livskvalitet skal ikke forringes av gale naboer!

[Gjest fysøren]

hvorfor i all verden tar han ikke medisiner etter innleggelsen så han unngår flere slike manier?

jeg hadde ikke godnatt å blitt plaget av folk på den måten. hadde noen plaget meg på den måten hadde jeg hivd en kniv i dem.

[Gjest elgen]

Det er ingen som kan kritisere deg(dere) så lenge det er sykdom med i bildet. Og kanskje de skal være glad for at du bor der så sambo'n din ikke er helt alene når han blir syk.

Prøv å hev deg over evt. sure blikk. For det viser seg når det kommer til et stykke at det er et eller annet i alle familier...

[Gjest vil være anonym]

Skal du ikke kvitte deg med samboer'n, og se til å få deg et "ordentlig" liv? Det går da ikke an å leve under slike tilstander? Skjønner godt at naboene er lei av å ha en gal bråkmaker i blokka - det finnes tross alt regler i et bofellesskap, og disse settes ikke til side pga. sinnsykdom. Hadde dere vært mine naboer, så hadde jeg ihvertfall sørget for at dere fikk fortsette å bo der uten videre - for min livskvalitet skal ikke forringes av gale naboer!

Dette var litt for arrogantSlike som deg tenker bare på seg selv.Jeg mener er det ikke nok at man har en sykdom,man ikke kan noe for.

Hvorfor skal jeg synes synd på naboene når vi har dårligere livskvalitet enn dem.

[Gjest fysøren]

Dette var litt for arrogantSlike som deg tenker bare på seg selv.Jeg mener er det ikke nok at man har en sykdom,man ikke kan noe for.

Hvorfor skal jeg synes synd på naboene når vi har dårligere livskvalitet enn dem.

man kan ikke noe for at man har sykdom nei, men man kan faktisk noe for om man tar medisinen sin!

jeg vokste selv opp med en forelder som kunne bli manisk og psykotisk. men vet du hva? -vedkommende hadde vett til å ta medisinene sine og unngikk på den måte å bli syk.

[Gjest hjelpemeg]

Dette var litt for arrogantSlike som deg tenker bare på seg selv.Jeg mener er det ikke nok at man har en sykdom,man ikke kan noe for.

Hvorfor skal jeg synes synd på naboene når vi har dårligere livskvalitet enn dem.

Det er da vel ikke naboene sin feil at du velger å leve livet ditt sammen med en som er sinnslidende! - Stakkars naboer, som har sånne som dere i oppgangen... Dessuten kan du ikke forlange at jeg skal ha samme mening som deg.

[Gjest elgen]

Det er da vel ikke naboene sin feil at du velger å leve livet ditt sammen med en som er sinnslidende! - Stakkars naboer, som har sånne som dere i oppgangen... Dessuten kan du ikke forlange at jeg skal ha samme mening som deg.

hjelpemeg..., nicket ditt sier alt- for du trenger sannelig hjelp..

[Gjest vil være anonym]

Det er da vel ikke naboene sin feil at du velger å leve livet ditt sammen med en som er sinnslidende! - Stakkars naboer, som har sånne som dere i oppgangen... Dessuten kan du ikke forlange at jeg skal ha samme mening som deg.

Det er vel ikke min feil at han er syk?

[Gjest hjelpemeg]

Det er vel ikke min feil at han er syk?

Nei - klart det ikke er din feil at samboer'n din er sinnslidende! - Men det er vel ikke mer behagelig å være deres nabo, av den grunn? Kan hende at naboene føler seg utrygge... - har du tenkt på det?

[Gjest vil være anonym]

Nei - klart det ikke er din feil at samboer'n din er sinnslidende! - Men det er vel ikke mer behagelig å være deres nabo, av den grunn? Kan hende at naboene føler seg utrygge... - har du tenkt på det?

Det er jo jeg som bor sammen med fyren som hadde hatt størst grunn til å føre meg utrygg.Da synes jeg ingen andre har grunn til å syte egentlig.

[Gjest vil også være anonym nå]

Det er jo jeg som bor sammen med fyren som hadde hatt størst grunn til å føre meg utrygg.Da synes jeg ingen andre har grunn til å syte egentlig.

Jeg har selv levd med en slik mann og både for din og ev. ungers skyld burde du komme deg ut av det forholdet. Det er forferdelig å forlate noen som er syke men det er ikke alltid går an å leve sammen selv om man bryr seg om hverandre.

Skrekk og gru, jeg ble skilt for 16 år siden og etter hva jeg hører er han ut og inn av psykiatriske sykehus enda. Selv om han var syk kunne jeg ikke leve med vold og trusler.

Men dersom du synes det er vanskelig å gå ifra ham kan du jo skaffe det din egen leilighet slik at du kan være der når han har slike perioder og du føler deg utrygg.