Konsekvensene av å ha autisme diagnose som ikke stemmer?

[AnonymBruker]

Jeg er diagnostisert med autisme, så kalt "høytfungerende autisme" i godt voksen alder. Jeg har ikke så mange symptomer på diagnosen egentlig, men mulig jeg bare mangler sykdomsinnsikt? Umulig å si over internett, jeg vet. Har tenkt en stund at diagnosen egentlig ikke stemmer og jeg er veldig ambivalent til hva jeg skal gjøre med saken (be om revurdering eller bare leve med det) og akkurat nå heller jeg litt mot å bare godta det og leve med det.

Det jeg nå lurer på er om der er noen negative konsekvenser ved å ha en autisme diagnose som ikke stemmer som jeg ikke har tenkt over? Så klart har diagnose en del å si for hvordan man blir sett på, men bortsett fra det? 

(Jeg har en annen diagnose og smårusk jeg også får behandling for, så er i alle fall tenkt at jeg skal være i psykiatrien en stund til). 

Anonymkode: f8cbb...e89

[Everybody]

Hvis diagnosen er feil kan man jo få feil type hjelp da.

[AnonymBruker]

Hvordan endte du opp med å bli diagnostisert med det feilaktig i voksen alder? Løy du om symptomer? 

Anonymkode: e3fce...07c

[AnonymBruker]

Min erfaring er med at en autismediagnose så blir man egentlig ikke tatt helt på alvor i helsevesenet. For min del ble alt av problemene mine lagt på den diagnosen (som var feildiagnostisert) og jeg fikk feil eller ingen hjelp. Alt sitter "i hodet" er inntrykket mitt at en del tenker når man legger fram både fysiske og psykiske plager.

Anonymkode: c819d...903

[krøll9]

Er interessert i denne. Nyeste utvikling her er at behandler jeg har hatt i ett år nå har nevnt asberger og eller adhd som differensialdiagnose til BP2. Jeg tror ikke på noen av delene, men er nysgjerrig. Er det lurt å ikke la seg utrede? Hva tenker du TS, en del uker senere? Noen nye erkjennelser? 

[AnonymBruker]

Selv de mest oppegåend kan ha autisme. 

Anonymkode: 28480...674

[AnonymBruker]

Konsekvensene på å ikke ha autismediagnose er at når du bare orker jobbe 50% så får du ikke 50% ufør. Med mindre du ber om utredning. Har en i nær familie som åpenbart har Asperger, men som ikke er diagnostisert slik barnet hennes er.

Anonymkode: 10b95...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2025 den 20.52):

Konsekvensene på å ikke ha autismediagnose er at når du bare orker jobbe 50% så får du ikke 50% ufør. Med mindre du ber om utredning. Har en i nær familie som åpenbart har Asperger, men som ikke er diagnostisert slik barnet hennes er.

Anonymkode: 10b95...b56

hvordan merker du hun har asperger?

Anonymkode: e78e0...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

hvordan merker du hun har asperger?

Anonymkode: e78e0...fa1

Barnet hennes har det, og barnet har en mildere versjon av hennes problemer. Altid vært utenfor sosialt og snakker veldig ensporet, er mye utslitt.

Anonymkode: 10b95...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2025 den 0.58):

Hvordan endte du opp med å bli diagnostisert med det feilaktig i voksen alder? Løy du om symptomer? 

Anonymkode: e3fce...07c

Som sagt er det jo ikke sikkert at diagnosen er feil, men jeg har bare det litt på følelsen at den kanskje er det. Med mindre jeg bare har dårlig selvinnsikt. Jeg løy ikke om noen symptomer nei.

Anonymkode: f8cbb...e89

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (På 13.10.2025 den 17.55):

Er interessert i denne. Nyeste utvikling her er at behandler jeg har hatt i ett år nå har nevnt asberger og eller adhd som differensialdiagnose til BP2. Jeg tror ikke på noen av delene, men er nysgjerrig. Er det lurt å ikke la seg utrede? Hva tenker du TS, en del uker senere? Noen nye erkjennelser? 

Jeg tenker at det kan jo være greit å ha et svar på om man har diagnosen eller ikke? En annen ting er jo om du selv tenker det kunne være til hjelp?

Anonymkode: f8cbb...e89

[krøll9]

Jeg vet ikke om det stemmer eller ikke, men jeg er ikke I tvil om at man kunne "fått det til å stemme" ved en eventuell utredning. Ikke fordi jeg skulle sagt noe som ikke var sant eller noe slikt, men fordi jeg tenker at svar og tegn vil tolkes til å passe noe som bekrefter diagnosen heller enn motsatt.

Jeg har rett og slett ikke tillit til at de som utreder kjenner meg godt nok, bryr seg nok om at resultatet blir riktig eller ikke, eller har kunnskap/kompetanse til å vurdere riktig. De kan komme frem til at jeg har eller ikke har det ene eller det andre, og det finnes argumenter for og imot, men helt ute på viddene vil det ikke være uansett. Men det blir så tilfeldig. 

Dette med diagnoser virker jo være en motegreie, avhengig av hva som er i vinden for tiden..gud a meg, så mange av oss som plutselig har både asperger eller adhd i voksen alder: "å plutselig forstår jeg". Det er jo så mange som får den diagnosen at man skulle tro at det som er beskrevet heller er en normal enn et avvik. For noen år siden så fikk jeg kastet på meg borderline, så kom man frem til bipolar, nå er det tvil om det og det foreslås to "nye" greier, som i grunnen ikke er noe nytt men bare en annen vinkling på de eksakt samme mønstrene. 

Jeg føler meg som en idiot, og samtidig som "overlegen" fordi jeg ser helhetsbildet her. Jeg skjønner nok til å vite at de fleste kunne fått byttet om på diagnoser til noe lignende, noe relatert... det er bare å bytte behandler, starte fra en annen innfallsvinkel.... så har man noe annet, eller: en annen merkelapp. Dette er ikke akkurat håndfast vitenskap... 

[Glitter]

Jeg hadde asperger før, men da jeg fikk shizoaffektiv så ble bare asperger tatt vekk. Har jo fortsatt en del av symptomer på asperger som feks sosiale problemer, rigid og sånt. Mest det med sosiale problemer. Men jeg er enig i at diagnosen ble tatt vekk. Tror ikke jeg har kraftige nok symptomer selv om jeg har symptomer. For min del har det ikke medført problemer å ha feil diagnose. Den fikk lite oppmerksomhet.