Alt var enklere før – vi var soss, freak, nerd eller normal

[AnonymBruker]

Jeg savner nesten tiden da man visste hvor man hadde folk. På 80-tallet var det fire typer mennesker på skolen: sossene med pastellgenseren og pappas Volvo, freakene med nagler og svart eyeliner, de upopulære klønete nerdene som drev om programmering og matte – og så "de normale".

Det var oversiktlig. Du kunne ta en titt i skolegården og plassere alle i løpet av fem sekunder. Ingen trengte en mastergrad i identitetspolitikk for å forstå hvem som var hvem.

Nå? Nå er folk et helt katalogregister av selvdefinerte småbokser. Halvt dette, kvart det, gender-flytende subkultur med glutenallergi og egen Discord-server. Det finnes ikke bare "nerder" lenger – det er retro-nerder, crypto-nerder, anime-nerder, hardware-nerder, nerds som hater andre nerds fordi de liker feil franchise. Freakene har blitt "alternative estetiske uttrykk" med 14 nyanser av goth. Og sossene? De har blitt "influensere" med tannbleking og businessplan.

Selv "normal" har forsvunnet – prøv å si at du er "bare vanlig" i dag, så får du en times foredrag om hvordan "vanlig" er et sosialt konstruert normativt narrativ.

Det virker som om jo mer vi snakker om mangfold og frihet, jo vanskeligere blir det å bare være. Kanskje det er jeg som har blitt gammel og nostalgisk. Men jeg savner ærlig talt tiden da man kunne se på klærne dine og vite hvilken flokk du tilhørte – og det var greit sånn.

Anonymkode: 56f7f...9ff

[Vhanja]

Jeg er en nostalgisk person som elsker 80-tallet, men jeg er sjeleglad vi har kommet lenger enn fire båser på mennesker i dag! 

Hvorfor skal man kategorisere folk? Hvorfor ikke bare bli kjent med dem som individer?

[Grendel]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg savner nesten tiden da man visste hvor man hadde folk. På 80-tallet var det fire typer mennesker på skolen: sossene med pastellgenseren og pappas Volvo, freakene med nagler og svart eyeliner, de upopulære klønete nerdene som drev om programmering og matte – og så "de normale".

Det var oversiktlig. Du kunne ta en titt i skolegården og plassere alle i løpet av fem sekunder. Ingen trengte en mastergrad i identitetspolitikk for å forstå hvem som var hvem.

Nå? Nå er folk et helt katalogregister av selvdefinerte småbokser. Halvt dette, kvart det, gender-flytende subkultur med glutenallergi og egen Discord-server. Det finnes ikke bare "nerder" lenger – det er retro-nerder, crypto-nerder, anime-nerder, hardware-nerder, nerds som hater andre nerds fordi de liker feil franchise. Freakene har blitt "alternative estetiske uttrykk" med 14 nyanser av goth. Og sossene? De har blitt "influensere" med tannbleking og businessplan.

Selv "normal" har forsvunnet – prøv å si at du er "bare vanlig" i dag, så får du en times foredrag om hvordan "vanlig" er et sosialt konstruert normativt narrativ.

Det virker som om jo mer vi snakker om mangfold og frihet, jo vanskeligere blir det å bare være. Kanskje det er jeg som har blitt gammel og nostalgisk. Men jeg savner ærlig talt tiden da man kunne se på klærne dine og vite hvilken flokk du tilhørte – og det var greit sånn.

Anonymkode: 56f7f...9ff

Dette er gjenkjennbart for meg. De som hadde cowboystøvler var faktisk harrytasser og ikke hipstere. Det var ganske greit å forholde seg til.

Jeg tror kanskje det var litt mer komplisert i byen den gangen også. Jeg ble litt overrasket over å høre at en kvinne som er litt eldre enn meg var punker i ungdomstiden. Der jeg kom fra var det synonymt meg sprøytenarkomane. Da snakker jeg ikke om fordommene på bygda. De var faktisk sprøytenarkomane.