AnonymBruker Skrevet 14. oktober Skrevet 14. oktober Er vel en grunn til at alle barna til pappa har hatt et dårlig liv. Har 2 halvsøsken jeg ikke kjenner men vet det ikke har gått så veldig bra i livet. Har en bror der begge foreldre er de samme og vi har hatt akkurat samme utfordringer. Mine to søsken der det er en annen far har begge klart seg godt sosialt. Så jeg føler meg så mindreverdig fordi jeg arvet pappas syke gener. Vi er ikke verdt videreføring. Det er ikke noe gøy å gå gjennom livet og føle at man egentlig er mindreverdig, at man bare viderefører svake og syke gener om man får barn. Utseendet mitt lurer folk, for jeg er veldig populær blandt motsatt kjønn. Når jeg møter folk så tror de at jeg er veldig oppegående. Jeg kunne så lett klart mye mer osv osv. Så jeg klarer ikke nyte livet jeg har fordi jeg alltid får en påminnelse om at jeg kunne hatt et veldig kult liv om jeg ikke måtte få denne diagnosen men det er tydeligvis veldig farlig for naturen å ikke arve en forelder sine feil. Man MÅ ha en kopiert oppskrift å følge tydeligvis. Så måtte vi selvfølgelig få denne diagnosen da. Hvorfor kunne ikke autisme bare drite i å eksistere? Hvorfor må naturen komme med så mye ubrukelig? Jeg føler jeg går rundt sånn «å jeg kunne fortalt deg mye interessant men beklager jeg har asperger» . Anonymkode: 46ced...855 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. oktober Skrevet 18. oktober Det er veldig rart at autister i det hele tatt klarer å formere seg da det største problemet for autister er sosial omgang. Anonymkode: 59005...698 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.