Angst, følelser og rasjonell tenking

[ISW]

Hei.

Status pr nå er at jeg har bestilt noen få timer hos psykologen min igjen. Ikke fordi jeg er noe verre, men fordi jeg ønsker å få tatt tak i de resterende utfordringene mine knyttet til angst for angst. Det er ikke snakk om tung psykiatri. Men det er forstyrrende, blant annet i situasjoner som krever fokus og oppmerksomhet, som møter eller presentasjoner, og er en plage i perioder. Selv om jeg jo som sagt lever relativt greit med det.

Jeg sitter og forbereder en beskrivelse til psykolog, for å få mest mulig effektivitet (jeg betaler for dette selv), og har egentlig bare noen tanker rundt problemstillingen. Og undres litt over hvorvidt slik jeg har det er normalt for de som sliter med angst, eller om det er annerledes.

Jeg vet at det finnes medikamentelle løsninger på det jeg sliter med. Sannsynligvis vil jeg få vesentlig mindre angst ved å øke enten Zoloft eller Fluanxol, som jeg i dag bruker i små doser (1 mg Fluanxol og rett over laveste nivå av terapeutisk serumkonsentrasjon for Zoloft). Men samtidig opplever jeg at det blir å angripe problemet i feil ende. For det er ikke angsten som plager meg. Det er angsten for angsten. Jeg forstår at det ikke kan være en målsetning å aldri ha angst igjen, for det er en del av det å være menneske å kunne kjenne på angst. Det vil alltid komme dager med lite søvn, mye kaffe, stress, osv. - som vil gjøre meg mer sårbar for å kjenne på angst og uro, og det lever jeg helt greit med. Det jeg ønsker, er å ikke vase meg så veldig opp over de (relativt begrensede) angstsymptomene jeg kan kjenne på. 

Rasjonelt forstår jeg at angst ikke er farlig. Men det kjennes litt som om det ligger noe ukontrollerbart over angsten, og det liker jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan den vil utvikle seg når den kommer, jeg vet ikke når den eventuelt går over, og jeg tror (hvis jeg skal analysere meg selv, og det skal man kanskje ikke gjøre) at mye bunner ut i at jeg på ett eller annet plan har en angst for at angsten skal bli altoppslukende (hvis jeg først får et skikkelig panikkanfall er jeg redd for at jeg ikke vil stole på meg selv igjen = katastrofetanke), og i verste fall føre til at jeg mister livslysten (så det henger kanskje litt igjen av den "gamle" angsten min her). Altså mye katastrofetanker, som jeg på et rasjonelt plan forstår at neppe vil skje. Men når jeg innser dette på et rasjonelt plan, så er det kanskje det som er normalt ved angst. Jeg tenker - de fleste forstår vel at norske edderkopper ikke er farlige. Og hadde jeg vært oppriktig redd for å fly (og trodde at flyet ville dette ned), så ville jeg forstått at selv etter to Valium vil flyet like gjerne dette ned. Jeg får derfor en mistanke om at angsten for angsten og følelsene rundt det er sentral i de fleste angstlidelser. 

Jeg ønsker å komme dit hvor jeg stiller meg mer likegyldig til om jeg i perioder kjenner på litt angst. Som beskrevet ovenfor, så er det ikke et mål for meg å aldri ha angst igjen. Det er å gi slipp på kontrollmekanismene, overvåkningen av egen psykisk tilstand, katastrofetankene som kommer uanmeldt, og frykten for konsekvensene av en objektivt sett helt uskyldig tilstand. Det blir til sammenligning litt som ekstraslag. Jeg vet at ekstraslag er ufarlige og at jeg (og alle mennesker) alltid vil ha ekstraslag. Det er (uten at det er fokus nå) reaksjonen min på ekstraslag jeg ønsker å gjøre noe med. 

Jeg skal i metakognitiv terapi, og jeg ser at et viktig poeng er å vende oppmerksomheten over på noe annet. Her sliter jeg litt. De gangene jeg får det til, så fungerer det. Men jeg er ikke noe god på det. Det er ikke så lett å tenke på fastelavnsboller og hamburger og kald øl når katastrofetankene presser seg på. Samtidig ser jeg at man skal gi slipp på mestringsmekanismer, og er ikke å tenke på noe annet en slags mestringsmekanisme? Hvordan får man hjernen litt mer "fleksibel" i så måte?

Hører gjerne fra dere med erfaring i angst, og gjerne også @nachnoo eller @frosken for litt konkrete råd i samtale med psykolog.

[stjernestøv]

Jeg hadde mye angst for angsten tidligere og brukte mye energi på det men så begynte jeg å få angst og rarhet hver dag, det har vart noen år nå. Innimellom tar jeg vival når det blir for gale eller hvis det er noe spesielt og det hjelper, ellers er jeg blitt så vant til at jeg er sånn at det er en del av hverdagen. Angst for panikkangst er ikke kjekt for det kan komme når som helst men for min del har det roet seg med årene, både angsten for det og panikkanfallene. Det er mer angst for å havne på sykehuset jeg har hatt, prøver å tenke at det kan skje med alle og at livet er uforutsigbart. Jeg har hatt mye angst og rarhet så jeg tenker man må bare leve med det, mitt høydepunkt er å ta medisiner om kvelden og falle til ro og lese. 

Men jeg tenker det må jo verre verre for deg som har jobb og skal prestere, håper du får god hjelp av psykologen. Lykke til  

[ISW]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Jeg hadde mye angst for angsten tidligere og brukte mye energi på det men så begynte jeg å få angst og rarhet hver dag, det har vart noen år nå. Innimellom tar jeg vival når det blir for gale eller hvis det er noe spesielt og det hjelper, ellers er jeg blitt så vant til at jeg er sånn at det er en del av hverdagen. Angst for panikkangst er ikke kjekt for det kan komme når som helst men for min del har det roet seg med årene, både angsten for det og panikkanfallene. Det er mer angst for å havne på sykehuset jeg har hatt, prøver å tenke at det kan skje med alle og at livet er uforutsigbart. Jeg har hatt mye angst og rarhet så jeg tenker man må bare leve med det, mitt høydepunkt er å ta medisiner om kvelden og falle til ro og lese. 

Men jeg tenker det må jo verre verre for deg som har jobb og skal prestere, håper du får god hjelp av psykologen. Lykke til  

Tusen takk for at du deler erfaringene dine med dette

Jeg har jo egentlig ikke mye angst, men jeg ønsker bare et mer avslappet forhold til det jeg har av angst. For det er jo egentlig ikke veldig ille i seg selv, hvis jeg ser tilbake på hva jeg har hatt av reell angst siste månedene, så er det nok ikke spesielt mye.

[stjernestøv]

ISW skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for at du deler erfaringene dine med dette

Jeg har jo egentlig ikke mye angst, men jeg ønsker bare et mer avslappet forhold til det jeg har av angst. For det er jo egentlig ikke veldig ille i seg selv, hvis jeg ser tilbake på hva jeg har hatt av reell angst siste månedene, så er det nok ikke spesielt mye.

Bra det ikke er mye da  Angst er noe dritt...

[frosken]

ISW skrev (På 13.2.2026 den 8.21):

Hei.

Status pr nå er at jeg har bestilt noen få timer hos psykologen min igjen. Ikke fordi jeg er noe verre, men fordi jeg ønsker å få tatt tak i de resterende utfordringene mine knyttet til angst for angst. Det er ikke snakk om tung psykiatri. Men det er forstyrrende, blant annet i situasjoner som krever fokus og oppmerksomhet, som møter eller presentasjoner, og er en plage i perioder. Selv om jeg jo som sagt lever relativt greit med det.

Jeg sitter og forbereder en beskrivelse til psykolog, for å få mest mulig effektivitet (jeg betaler for dette selv), og har egentlig bare noen tanker rundt problemstillingen. Og undres litt over hvorvidt slik jeg har det er normalt for de som sliter med angst, eller om det er annerledes.

Jeg vet at det finnes medikamentelle løsninger på det jeg sliter med. Sannsynligvis vil jeg få vesentlig mindre angst ved å øke enten Zoloft eller Fluanxol, som jeg i dag bruker i små doser (1 mg Fluanxol og rett over laveste nivå av terapeutisk serumkonsentrasjon for Zoloft). Men samtidig opplever jeg at det blir å angripe problemet i feil ende. For det er ikke angsten som plager meg. Det er angsten for angsten. Jeg forstår at det ikke kan være en målsetning å aldri ha angst igjen, for det er en del av det å være menneske å kunne kjenne på angst. Det vil alltid komme dager med lite søvn, mye kaffe, stress, osv. - som vil gjøre meg mer sårbar for å kjenne på angst og uro, og det lever jeg helt greit med. Det jeg ønsker, er å ikke vase meg så veldig opp over de (relativt begrensede) angstsymptomene jeg kan kjenne på. 

Rasjonelt forstår jeg at angst ikke er farlig. Men det kjennes litt som om det ligger noe ukontrollerbart over angsten, og det liker jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan den vil utvikle seg når den kommer, jeg vet ikke når den eventuelt går over, og jeg tror (hvis jeg skal analysere meg selv, og det skal man kanskje ikke gjøre) at mye bunner ut i at jeg på ett eller annet plan har en angst for at angsten skal bli altoppslukende (hvis jeg først får et skikkelig panikkanfall er jeg redd for at jeg ikke vil stole på meg selv igjen = katastrofetanke), og i verste fall føre til at jeg mister livslysten (så det henger kanskje litt igjen av den "gamle" angsten min her). Altså mye katastrofetanker, som jeg på et rasjonelt plan forstår at neppe vil skje. Men når jeg innser dette på et rasjonelt plan, så er det kanskje det som er normalt ved angst. Jeg tenker - de fleste forstår vel at norske edderkopper ikke er farlige. Og hadde jeg vært oppriktig redd for å fly (og trodde at flyet ville dette ned), så ville jeg forstått at selv etter to Valium vil flyet like gjerne dette ned. Jeg får derfor en mistanke om at angsten for angsten og følelsene rundt det er sentral i de fleste angstlidelser. 

Jeg ønsker å komme dit hvor jeg stiller meg mer likegyldig til om jeg i perioder kjenner på litt angst. Som beskrevet ovenfor, så er det ikke et mål for meg å aldri ha angst igjen. Det er å gi slipp på kontrollmekanismene, overvåkningen av egen psykisk tilstand, katastrofetankene som kommer uanmeldt, og frykten for konsekvensene av en objektivt sett helt uskyldig tilstand. Det blir til sammenligning litt som ekstraslag. Jeg vet at ekstraslag er ufarlige og at jeg (og alle mennesker) alltid vil ha ekstraslag. Det er (uten at det er fokus nå) reaksjonen min på ekstraslag jeg ønsker å gjøre noe med. 

Jeg skal i metakognitiv terapi, og jeg ser at et viktig poeng er å vende oppmerksomheten over på noe annet. Her sliter jeg litt. De gangene jeg får det til, så fungerer det. Men jeg er ikke noe god på det. Det er ikke så lett å tenke på fastelavnsboller og hamburger og kald øl når katastrofetankene presser seg på. Samtidig ser jeg at man skal gi slipp på mestringsmekanismer, og er ikke å tenke på noe annet en slags mestringsmekanisme? Hvordan får man hjernen litt mer "fleksibel" i så måte?

Hører gjerne fra dere med erfaring i angst, og gjerne også @nachnoo eller @frosken for litt konkrete råd i samtale med psykolog.

Jeg har tenkt på denne tråden, uten å svare fordi jeg er usikker på om du vil like svaret mitt og i enda større grad så er jeg usikker på om det er noe i det jeg tenker. . Men jeg klarer ikke helt å la være å tenke at det er et mønster i din "helseoptimalisering" for tiden, og at ønsket ditt nå om ytterligere behandling for angstplager går inn i denne optimaliseringen. Jeg får assosiasjoner til tvang, og tror kanskje at du risikerer å bidra til økte symptomer gjennom forsøkene dine på å ha totalkontroll på "alt". 

[cilie]

Jeg tenker at det kunne være lurt å ha et mer avslappet forhold til livsstil. Nå venter du bare på at tiden skal gå. Hvorfor ikke prøve å finne noe mer glede i de ukene du så sterkt misliker? Lavt kalori-inntak kan kanskje også gi litt mer «angst» i kroppen?

Har du forresten endret dosen på de medisinene du bruker - kan det gi utslag?

Det spiller heller ikke noen rolle for hva du har angst for? Når du nå plages mer av angst, bør det vel behandles. 

[ISW]

frosken skrev (14 timer siden):

Jeg har tenkt på denne tråden, uten å svare fordi jeg er usikker på om du vil like svaret mitt og i enda større grad så er jeg usikker på om det er noe i det jeg tenker. . Men jeg klarer ikke helt å la være å tenke at det er et mønster i din "helseoptimalisering" for tiden, og at ønsket ditt nå om ytterligere behandling for angstplager går inn i denne optimaliseringen. Jeg får assosiasjoner til tvang, og tror kanskje at du risikerer å bidra til økte symptomer gjennom forsøkene dine på å ha totalkontroll på "alt". 

Hei

Takk for svar.

Jeg har vel egentlig ikke tenkt på et mønster. Men når du sier det, så er det mulig du kan ha et poeng i at jeg er litt lei av ting som er "halvveis løst" og at jeg kunne tenke meg å rydde litt opp. F.eks. når det gjelder vekt, så synes jeg det er unødvendig å veie 15 kilo for mye (konstant) og bruke slankesprøyter (med den kostnad det også innebærer) - du har rett i at jeg har tenkt at "nå fikser jeg det, tar et slags skippertak og heller etter det vurderer å gå av sprøytene (gradvis og i samråd med fastlege)". 

Når det gjelder angst og angst for angst, så er nok dette mer en "trivselsoptimalisering" enn et stort helseproblem. Og at jeg føler at det hindrer meg litt, f.eks. i å gjøre en best mulig jobb, fordi jeg kan bli ufokusert i møter eller lignende. Hvis jeg skal snakke med Finanstilsynet, så er det en fordel å ha fokus på det jeg skal redegjøre for og ikke bekymringer rundt om jeg skulle få et panikkanfall i møtet som roter ting fullstendig til både for meg og arbeidsgiver. Jeg opplever nok en litt manglende forståelse fra enkelte på forumet for at selv om min funksjon er god, så plages jeg en del av symptomer jeg gjerne skulle vært foruten. Hvis det faktisk kan hjelpe å investere 5-10.000 kroner i noen timer hos (privat) psykolog, så gjør jeg gjerne det. Så vet jeg samtidig at dette ikke er noe jeg skal "belaste" det offentlige helsevesen med.

Det siste jeg skriver her er jeg meget usikker på om jeg burde skrive. For i dette konkrete tilfellet gjorde det meg absolutt ingenting og jeg er åpen om mine utfordringer. Men generelt så skal man ikke referere fra dagbokforumet og til åpent forum (kun til informasjon) - da man kan skrive ting der som man ikke nødvendigvis ønsker at skal deles på åpent forum. Men igjen, det gjorde meg ingenting at du refererte til livsstilsoptimaliseringen min :)

[ISW]

cilie skrev (14 timer siden):

Jeg tenker at det kunne være lurt å ha et mer avslappet forhold til livsstil. Nå venter du bare på at tiden skal gå. Hvorfor ikke prøve å finne noe mer glede i de ukene du så sterkt misliker? Lavt kalori-inntak kan kanskje også gi litt mer «angst» i kroppen?

Har du forresten endret dosen på de medisinene du bruker - kan det gi utslag?

Det spiller heller ikke noen rolle for hva du har angst for? Når du nå plages mer av angst, bør det vel behandles. 

Hei.

Til info til deg også (ikke at det gjør noe i dette konkrete tilfellet) - samme kommentar som avslutningsvis i svaret mitt til Frosken.

Nå går det jo mot lysere tider, heldigvis, og det skal bli noe varmere i været. Jeg tar februar først, og gjør opp en status etter det. 

Nei, jeg har ikke endret på noen medisiner.

Som jeg vel har vært inne på, så det det angsten for angsten, og ikke angsten som sådan, som er den største utfordringen. For jeg vet at alle mennesker kjenner iblant på angst. Jeg vil bare lære meg å ikke bli redd for disse (normale) følelsene.

[frosken]

ISW skrev (24 minutter siden):

Hei

Takk for svar.

Jeg har vel egentlig ikke tenkt på et mønster. Men når du sier det, så er det mulig du kan ha et poeng i at jeg er litt lei av ting som er "halvveis løst" og at jeg kunne tenke meg å rydde litt opp. F.eks. når det gjelder vekt, så synes jeg det er unødvendig å veie 15 kilo for mye (konstant) og bruke slankesprøyter (med den kostnad det også innebærer) - du har rett i at jeg har tenkt at "nå fikser jeg det, tar et slags skippertak og heller etter det vurderer å gå av sprøytene (gradvis og i samråd med fastlege)". 

Når det gjelder angst og angst for angst, så er nok dette mer en "trivselsoptimalisering" enn et stort helseproblem. Og at jeg føler at det hindrer meg litt, f.eks. i å gjøre en best mulig jobb, fordi jeg kan bli ufokusert i møter eller lignende. Hvis jeg skal snakke med Finanstilsynet, så er det en fordel å ha fokus på det jeg skal redegjøre for og ikke bekymringer rundt om jeg skulle få et panikkanfall i møtet som roter ting fullstendig til både for meg og arbeidsgiver. Jeg opplever nok en litt manglende forståelse fra enkelte på forumet for at selv om min funksjon er god, så plages jeg en del av symptomer jeg gjerne skulle vært foruten. Hvis det faktisk kan hjelpe å investere 5-10.000 kroner i noen timer hos (privat) psykolog, så gjør jeg gjerne det. Så vet jeg samtidig at dette ikke er noe jeg skal "belaste" det offentlige helsevesen med.

Det siste jeg skriver her er jeg meget usikker på om jeg burde skrive. For i dette konkrete tilfellet gjorde det meg absolutt ingenting og jeg er åpen om mine utfordringer. Men generelt så skal man ikke referere fra dagbokforumet og til åpent forum (kun til informasjon) - da man kan skrive ting der som man ikke nødvendigvis ønsker at skal deles på åpent forum. Men igjen, det gjorde meg ingenting at du refererte til livsstilsoptimaliseringen min

Jeg har ingen motforestillinger mot at du forsøker å få redusert angstsymptomene dine gjennom behandling. Poenget mitt var at du da samtidig kanskje også kunne drøfte behovet ditt for å få "orden på alt" - om du ønsker. 

Når det gjelder kommentaren din om at jeg refererte til livsstilsoptimaliseringen som du har skrevet om på dagboksformumet, så tenker jeg at det er for mye forlangt av brukere som skriver mye her inne at det ikke skal bli noen form for kryssreferanser. Slik jeg ser det, er det noe annet enn å starte diskusjon om innlegg skrevet i dagbokforumet i andre fora. 

[AnonymBruker]

Sjekk ut bøkene skrevet av hun psykolog med sovepose, Johanne Refseth. Jeg har opplevd at tankesettet i boken har hjulpet meg i mange konkrete angstsituasjoner. Noe i beskrivelsen av problemene dine får meg til å tenke at du kan ha nytte av det også (ikke i stedet for psykolog så klart, men gode teknikker). 

Anonymkode: bf516...0fb

[ISW]

frosken skrev (2 timer siden):

Når det gjelder kommentaren din om at jeg refererte til livsstilsoptimaliseringen som du har skrevet om på dagboksformumet, så tenker jeg at det er for mye forlangt av brukere som skriver mye her inne at det ikke skal bli noen form for kryssreferanser. Slik jeg ser det, er det noe annet enn å starte diskusjon om innlegg skrevet i dagbokforumet i andre fora. 

Dette var en digresjon og det gjorde meg egentlig ingenting. Men jeg nevner det fordi det står i forumreglene (kun til info, til eventuelle andre svar til andre her inne).

frosken skrev (2 timer siden):

Jeg har ingen motforestillinger mot at du forsøker å få redusert angstsymptomene dine gjennom behandling. Poenget mitt var at du da samtidig kanskje også kunne drøfte behovet ditt for å få "orden på alt" - om du ønsker. 

Det jeg skal gi deg helt rett i, er at når jeg får "ånden over meg" så skal jeg fikse enormt mange ting på en gang. I denne konteksten angst, pengebruk, alkohol, sukker, mettet fett, trening, og prestasjoner på jobb. Det kan jo bli litt mye å gape over på en gang. Jeg skal ha for det; at motivasjonen min er litt som en flaske Heinz ketchup. Jeg kan være umotivert lenge, men så kliner jeg til. Det er kanskje ikke så hensiktsmessig.

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sjekk ut bøkene skrevet av hun psykolog med sovepose, Johanne Refseth. Jeg har opplevd at tankesettet i boken har hjulpet meg i mange konkrete angstsituasjoner. Noe i beskrivelsen av problemene dine får meg til å tenke at du kan ha nytte av det også (ikke i stedet for psykolog så klart, men gode teknikker). 

Anonymkode: bf516...0fb

Tusen takk! Skal gjøre det

[Trinity80]

Hei kjøre @ISW ❤️ Du har for meg virket som veldig tvangspreget i det siste - mye mer enn før. Så økning av dose er sikkert ikke dumt. 

[ISW]

Trinity80 skrev (Akkurat nå):

Hei kjøre @ISW ❤️ Du har for meg virket som veldig tvangspreget i det siste - mye mer enn før. Så økning av dose er sikkert ikke dumt. 

Hei Trinity ❤️

Tusen takk for svar og egentlig for litt interessant observasjon. Det er ikke alltid lett å se sånt fra sitt eget ståsted.

Jeg skal nevne det for psykologen min når jeg skal dit, og få tatt en vurdering av det. 

[Trinity80]

ISW skrev (Akkurat nå):

Hei Trinity ❤️

Tusen takk for svar og egentlig for litt interessant observasjon. Det er ikke alltid lett å se sånt fra sitt eget ståsted.

Jeg skal nevne det for psykologen min når jeg skal dit, og få tatt en vurdering av det. 

Ta godt vare på deg selv. Og jeg vet, derfor måtte jeg være såpass konkret med deg. Dere kan diskutere det sammen hvis du er enig.

Mange klemmer herfra ❤️❤️

[ISW]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Ta godt vare på deg selv. Og jeg vet, derfor måtte jeg være såpass konkret med deg. Dere kan diskutere det sammen hvis du er enig.

Mange klemmer herfra ❤️❤️

Tusen takk for klemmer ❤️

Vil du si litt om hvordan du merker mer tvangspreget adferd fra meg? Det må vel være basert på noe jeg skriver her inne (og jeg er jo ikke veldig aktiv her om dagen). Tenker du på dette med at jeg skal være flink til alt mulig og har et ganske rigid levesett om dagen?

[stjernestøv]

ISW skrev (19 minutter siden):

Tenker du på dette med at jeg skal være flink til alt mulig og har et ganske rigid levesett om dagen?

Det skjønner alle som leser dagboken din....

[ISW]

stjernestøv skrev (52 minutter siden):

Det skjønner alle som leser dagboken din....

Det er mulig jeg generelt har et tvangspreget tankesett. Men jeg synes jeg får veldig lite støtte for å ta tak i ting i livet mitt. 

[stjernestøv]

ISW skrev (1 minutt siden):

Det er mulig jeg generelt har et tvangspreget tankesett. Men jeg synes jeg får veldig lite støtte for å ta tak i ting i livet mitt. 

Jo det står det stor respekt av men du må ikke overkjøre deg selv, det er bare det. Tror folk tenker på ditt vel og ve ❤️ 

[Vendi]

ISW skrev (31 minutter siden):

Det er mulig jeg generelt har et tvangspreget tankesett. Men jeg synes jeg får veldig lite støtte for å ta tak i ting i livet mitt. 

Det tenker jeg også at du får. Jeg kan ikke se så mye galt i å ville ta noen grep i livet sitt for å forbedre helsa. Slikt applauderes gjerne av mange, så hvorfor ikke du får mer "applaus" undrer meg litt. Men det er vel kanskje fordi (som stjernestøv er inne på) at mange her inne bryr seg om deg og er litt redde for at du tar det litt for hardt sånn at det går utover trivselen og den psykiske helsa di ❤️ 

Jeg også kan bli litt bekymret, men jeg velger fremdeles å heie på deg, for jeg har tiltro til at du utmerket klarer å styre dette selv ❤️

 

Endret mandag kl 16:07 av Vendi