Begynne å ta ut privat afp ved 62 år eller vente ?

[Nicklusheletida]

Jeg er i en alder hvor det prates veldig mye om pensjon rundt meg. Samboeren er 6 år eldre enn meg og alle i hans gjeng prater om pensjon, noe som påvirker meg. Når tenker du å ga av ?osv er spørsmålene som går igjen. Jeg tenker å jobbe til 67 år ( kanskje ) ,  men jeg kan begynne å ta ut afp om et par år samtidig som jeg jobber og så spare disse pengene selv.  Da må jeg samtidig ta ut 20 % av alderspensjonen, hvis jeg har forstått dette riktig. 

Hva er fordelen og hva er ulempen ?

 Hvis jeg tar ut afp og dør tidlig, så har jeg sikret disse pengene i arv til ungene mine.

Er det noen flere fordeler ?

 Hvis jeg venter, blir afp- utbetalingen høyere pr måned, men utbetales over færre år iom at privat afp er en livslang utbetaling.

Er det andre i min alder som har begynt å tenke litt på dette?  Hva kommer du til å gjøre og hvorfor ? 

 

 

 

 

[laban]

Jeg er litt eldre enn samboeren din og dermed født før "skille-årstallet" 1963. Jeg tok ikke ut noe som helst samtidig med at jeg jobbet fullt. Nå har jeg jobbet 80% i halvannet år og hatt 20% AFP med en fridag pr uke. Jeg jobber i offentlig sektor nå, og da trenger man ikke ta ut NAV-pensjon samtidig, i hvert fall ikke med mitt fødselsår. 

De 20 prosentene går over til alderspensjon når jeg fyller 67, sånn er det i offentlig sektor. Etter planen skal jeg jobbe samme prosent til jeg er (nesten) 68, da går jeg av.  

Fordelene ved tidlig uttak er enten som du skriver - at pengene ikke er "tapt" hvis man dør tidlig - eller hvis det er noe spesielt man trenger dem til i den aktuelle perioden. Ulempen er selvsagt at inntekten i pensjonist-årene går ned. 

Jeg har tenkt litt sånn at det er salget av dødsbo-boligen som vil bety mest for arvingene våre, ikke om jeg har spart noen tusen i mnd til dem i tillegg. I så fall måtte jeg satt dem i fond, og det synes jeg er litt skummelt når det er så mye uro i verden som det er nå. Det er viktigere at inntektsnedgangen ikke blir altfor stor når jeg går av. Det er jo ikke sånn at utgiftene våre forsvinner når jeg slutter å jobbe, selv om de reduseres noe. 

Siden jeg både er født på andre siden av 1963 og vet lite om ordningene i privat sektor (jeg var i 40-årene da jeg sluttet der), tar jeg forbehold om at mine vurderinger kan være lite relevante for deg. 

Men uansett andre forhold, er den største usikkerheten ved pensjonsvalg at man ikke kjenner den variabelen som kalles forventet levealder 🤭

[Nicklusheletida]

laban skrev (7 minutter siden):

Jeg er litt eldre enn samboeren din og dermed født før "skille-årstallet" 1963. Jeg tok ikke ut noe som helst samtidig med at jeg jobbet fullt. Nå har jeg jobbet 80% i halvannet år og hatt 20% AFP med en fridag pr uke. Jeg jobber i offentlig sektor nå, og da trenger man ikke ta ut NAV-pensjon samtidig, i hvert fall ikke med mitt fødselsår. 

De 20 prosentene går over til alderspensjon når jeg fyller 67, sånn er det i offentlig sektor. Etter planen skal jeg jobbe samme prosent til jeg er (nesten) 68, da går jeg av.  

Fordelene ved tidlig uttak er enten som du skriver - at pengene ikke er "tapt" hvis man dør tidlig - eller hvis det er noe spesielt man trenger dem til i den aktuelle perioden. Ulempen er selvsagt at inntekten i pensjonist-årene går ned. 

Jeg har tenkt litt sånn at det er salget av dødsbo-boligen som vil bety mest for arvingene våre, ikke om jeg har spart noen tusen i mnd til dem i tillegg. I så fall måtte jeg satt dem i fond, og det synes jeg er litt skummelt når det er så mye uro i verden som det er nå. Det er viktigere at inntektsnedgangen ikke blir altfor stor når jeg går av. Det er jo ikke sånn at utgiftene våre forsvinner når jeg slutter å jobbe, selv om de reduseres noe. 

Siden jeg både er født på andre siden av 1963 og vet lite om ordningene i privat sektor (jeg var i 40-årene da jeg sluttet der), tar jeg forbehold om at mine vurderinger kan være lite relevante for deg. 

Men uansett andre forhold, er den største usikkerheten ved pensjonsvalg at man ikke kjenner den variabelen som kalles forventet levealder 🤭

I privat sektor er afp- ordningen veldig bra. Man skal ha vært i jobb 7 av de 9 siste årene og den er livslang uavhenig av når du er født. I offentlig sektor, ble afp endret til å være mer lik den private hvis man er født etter 1963. 

Min samboer er 67 om halvannet år og blir pensjonist da. Da er du vel ikke så mye eldre enn han ? Jeg har 6 år igjen å jobbe etter at han har gått av. Det er jo også noe jeg synes er litt kjedelig å tenke på.  At han er 73 når jeg blir pensjonist som 67-åring. 😟 Derfor er jeg ikke helt sikker på om jeg skal jobbe til 67 år. Vi skal jo liksom gå i fjellet da, mens vi fortsatt er spreke  

Utgiftene mine blir mindre som pensjonist. Gjelda er da borte. Månedskort koster over 1800 kroner for 2 soner. Det blir borte. Jeg har regnet ut at jeg kan bli gjelfri nå til sommeren, men da er det ingen ting igjen på sparekonto, så venter et år til før jeg kvitter meg med gjelda. Samboeren er I en heldigere økonomisk situasjon enn meg, så jeg må regne på hva jeg skal gjøre. Jeg må jo også tenke på at jeg skal klare meg bra, hvis han skulle gå bort før meg. Må tenke sånn når vi har hver vår økonomi og hver våre barn. Mye å tenke på

Jeg synes det er så vanskelig. Noen ganger tenker jeg at det skal gå helt fint å jobbe til 67 år. Det er når jeg ikke har vondter noe sted. Andre ganger orker jeg ikke tanken på det. Det begynner allerede å skje litt småting med kroppen. Noen ganger ryggen og hyppigere enn før, eller så er det nakken og akkurat nå sliter jeg med øynene mine og blir så sliten i øyne og hode at jeg helst vil slutte nå. Jeg har sannsynligvis fått etterstær og må ha en ny operasjon, så skal til optiker på mandag.

 

[Nicklusheletida]

Nicklusheletida skrev (19 minutter siden):

I privat sektor er afp- ordningen veldig bra. Man skal ha vært i jobb 7 av de 9 siste årene og den er livslang uavhenig av når du er født. I offentlig sektor, ble afp endret til å være mer lik den private hvis man er født etter 1963. 

Min samboer er 67 om halvannet år og blir pensjonist da. Da er du vel ikke så mye eldre enn han ? Jeg har 6 år igjen å jobbe etter at han har gått av. Det er jo også noe jeg synes er litt kjedelig å tenke på.  At han er 73 når jeg blir pensjonist som 67-åring. 😟 Derfor er jeg ikke helt sikker på om jeg skal jobbe til 67 år. Vi skal jo liksom gå i fjellet da, mens vi fortsatt er spreke  

Utgiftene mine blir mindre som pensjonist. Gjelda er da borte. Månedskort koster over 1800 kroner for 2 soner. Det blir borte. Jeg har regnet ut at jeg kan bli gjelfri nå til sommeren, men da er det ingen ting igjen på sparekonto, så venter et år til før jeg kvitter meg med gjelda. Samboeren er I en heldigere økonomisk situasjon enn meg, så jeg må regne på hva jeg skal gjøre. Jeg må jo også tenke på at jeg skal klare meg bra, hvis han skulle gå bort før meg. Må tenke sånn når vi har hver vår økonomi og hver våre barn. Mye å tenke på

Jeg synes det er så vanskelig. Noen ganger tenker jeg at det skal gå helt fint å jobbe til 67 år. Det er når jeg ikke har vondter noe sted. Andre ganger orker jeg ikke tanken på det. Det begynner allerede å skje litt småting med kroppen. Noen ganger ryggen og hyppigere enn før, eller så er det nakken og akkurat nå sliter jeg med øynene mine og blir så sliten i øyne og hode at jeg helst vil slutte nå. Jeg har sannsynligvis fått etterstær og må ha en ny operasjon, så skal til optiker på mandag.

 

Og når jeg driver og regner på økonomi, så glemmer jeg å tenke på at jeg nå sparer 100.000 i året. Jeg ser dem ikke, så glemmer å tenke på det som inntekt. 

Endret 49 minutter siden av Nicklusheletida