Tips for å klare å deaktivere kropp og hode?

[AnonymBruker]

Er i utredning hos dps. Har vært det sånn omtrent siden jul, og det går skikkelig dårlig. Det er et eller annet som trigger med meg timene, og jeg går i lås. 

 

Torsdag denne uken var virkelig ille. Alt gikk galt. Behandlerne endte opp med å avslutte timen etter bare 20 minutter siden vi ikke kom noen vei. Kroppen min går i frys og jeg klarer ikke snakke. Jo mer de presser, jo mer låser det seg. Jeg har forsøkt å forklare, men de mener jeg bare må endre det. Men jo hardere jeg forsøker, så mer låser det seg. I forkant av timene tenker jeg alt det kommer til å gå fint; jeg forbereder meg på hva jeg vil si, og er rolig. Men når det nærmer seg timen, begynner det å låse seg. Innen vi er fremme på kontoret og jeg har satt meg i stolen, er kroppen allerede fullt aktivert. Nå vil de avslutte meg siden de mener jeg ikke samarbeider, men utfordringen min er at jo mer jeg forsøker å samarbeide, jo mer press blir det, og jo mer låser det seg. 
 

Problemet nå er at kroppen har vært fullt aktivert siden denne timen. Jeg klarer ikke komme ut av det. Vanligvis pleier det å roe seg i løpet av kvelden de dagene jeg har hatt time på dps, men nå bare øker det på. 
 

Det er uutholdelig. Jeg kommer ikke ut av aktiveringen. Det har aldri vært så ille. Jeg kaldsvetter, skjelver, pulsen er høy, det knyter seg i hele kroppen, piper i ørene, hodet er pakket i vatt, alle lyser er dempet,  tåke foran øynene, verden går i saktefilm, kroppen er i full beredskap. Samtidig er jeg helt låst og rolig på utsiden; det er overlevelsesmodusen min. Jeg viser aldri på utsiden hvordan jeg har det på innsiden.
 

Jeg har forsøkt å avlede meg. Jeg har gitt beskjed til mannen. Men ingenting hjelper. Kroppen har gått helt i panikkmodus, og hodet fokuserer på at det kun er én vei ut. Jeg gjør alt jeg kan for å holde igjen, men dette klarer jeg ikke i lengden. Det eneste som går på repeat i hodet er visualisering av veien ut, og det føles som det eneste riktige. 

Jeg har vurdert å ringe legevakt, men livredd for hva som da vil kunne skje. Tror nok ikke jeg vil takle en avvisning nå. Jeg føler meg overhodet ikke trygg med meg selv. 

Noen som har tips? 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

Har du ptsd?

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

Hadde bare tatt tiden til hjelp. Funnet noe å fysisk å gjøre som krevde at jeg slet kroppen ut. Det går seg til men det kan ta litt tid inne i mellom.

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

Trådstarter her. (Første gang jeg skriver, så aner ikke hvordan det fungerer med disse anonym-greiene.)

Kompleks PTSD er vel en av de tingene de prøver å utrede. Men det er ikke helt enkelt å få til.

 

 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

Angående timene på dps så kan du bare forberede deg ved å komme med noe skriftlig, da er det litt enklere for dem enn at du sitter der helt taus. Jobb godt i forkant så hjelper det  

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Trådstarter her. (Første gang jeg skriver, så aner ikke hvordan det fungerer med disse anonym-greiene.)

Kompleks PTSD er vel en av de tingene de prøver å utrede. Men det er ikke helt enkelt å få til.

 

 

Anonymkode: 3471a...f99

Vondt at de vil avslutte. Kan du skrive ned hvordan du har det inni deg? Har du noen beroligende medisiner du kan ta i kveld?

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Angående timene på dps så kan du bare forberede deg ved å komme med noe skriftlig, da er det litt enklere for dem enn at du sitter der helt taus. Jobb godt i forkant så hjelper det  

Anonymkode: 195bb...6a4

Ulempen er at det låser seg når jeg forsøker å skrive noe konkret også. Jeg kan skrive «rundt» temaer, men ikke noe konkret. 
 

Kan jo også nevne at det ikke bare er PTSD de spraker å finne ut av. Har også vært plaget med somatisk sykdom siste 5 årene som de ikke finner ut av. Mulig det er psykosomatisk. Stadig nye ting som dukker opp. Har god oppfølging på sykehuset, så de behandler symptom for symptom. Har vært innlagt på somatisk utallige ganger de siste årene kroppen blir så dårlig at den trenger behandling. Heldigvis funnet et godt opplegg med poliklinikk nå, så da slipper jeg innleggelser.
 

Har også hatt to runder på Akuttpsykiatrisk etter å ha vært hos fastlegen i altiveringsmodus. Da har han lagt med inn på tvang, men det har alltid blitt opphevet neste dag. Og så har det blitt innleggelse 1-3 uker på sykehuset på psyk eller somatisk.
 

Jeg ønsker ikke innleggelse; da er jeg i lås i ett, samtidig som jeg sliter meg ut ved å forsøke å kamuflere. Klarer ikke slappe av.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vondt at de vil avslutte. Kan du skrive ned hvordan du har det inni deg? Har du noen beroligende medisiner du kan ta i kveld?

Anonymkode: 66fb2...07d

Nei; ingen beroligende medisiner. Eneste jeg har er noe Mirtazapin jeg har fått av fastlegen for å kunne ta hvis jeg ikke har sovet på flere netter. Men får ikke til å ta dem siden jeg da føler at jeg mister kontroll. Er så redd for å slappe av.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ulempen er at det låser seg når jeg forsøker å skrive noe konkret også. Jeg kan skrive «rundt» temaer, men ikke noe konkret. 
 

 

Anonymkode: 3471a...f99

Det gjør jo ingenting om det låser seg. Vonde følelser er ikke farlig bare ubehagelig .  Bare skriv ned alt og så gir du det neste time. Er det vanskelig skriver du stikkord på det som er sårt, eller så kan du lese inn på bånd i en telefonapp. 

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei; ingen beroligende medisiner. Eneste jeg har er noe Mirtazapin jeg har fått av fastlegen for å kunne ta hvis jeg ikke har sovet på flere netter. Men får ikke til å ta dem siden jeg da føler at jeg mister kontroll. Er så redd for å slappe av.

Anonymkode: 3471a...f99

Veldig viktig at du får sove!

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det gjør jo ingenting om det låser seg. Vonde følelser er ikke farlig bare ubehagelig .  Bare skriv ned alt og så gir du det neste time. Er det vanskelig skriver du stikkord på det som er sårt, eller så kan du lese inn på bånd i en telefonapp. 

Anonymkode: 195bb...6a4

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det annet enn at det låser seg. Men når jeg skriver det så mener jeg at jeg ikke får til å skrive det ned i det hele tatt. Det er som om noe i kroppen bare stopper meg. Og tilsvarende med å forsøke å lese det inn. Kroppen tillater ikke at jeg sier eller skriver noe om det. Bare ting rundt; slik som nå. Det går greit. 
 

jeg har forsøk mange ganger. Hvis jeg forsøker å skrive noe konkret så går ting i svart. Jeg mister kontrollen. Blir slått i bakken av følelser jeg ikke klarer å få fatt på. Mister kontakt med kroppen. Jeg klarer ikke kjempe mot. Klarer ikke overvinne det. Og jeg har forsøkt igjen og igjen. 
 

Det er jo dette jeg vil ha hjelp til på dps, men vi kommer aldri til det siden de presser meg på å skulle svare på helt andre ting. Jeg har forklart igjen og igjen at jeg vil ha hjelp, men de fortsetter å stille samme spørsmål igjen og igjen siden jeg ikke klarer å følge opp samtalen videre når ting låser seg. Jeg forsøker og forsøker, men det kommer bare første stavelse av ord ut av munnen min før det stopper helt opp. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det annet enn at det låser seg. Men når jeg skriver det så mener jeg at jeg ikke får til å skrive det ned i det hele tatt. Det er som om noe i kroppen bare stopper meg. Og tilsvarende med å forsøke å lese det inn. Kroppen tillater ikke at jeg sier eller skriver noe om det. Bare ting rundt; slik som nå. Det går greit. 
 

jeg har forsøk mange ganger. Hvis jeg forsøker å skrive noe konkret så går ting i svart. Jeg mister kontrollen. Blir slått i bakken av følelser jeg ikke klarer å få fatt på. Mister kontakt med kroppen. Jeg klarer ikke kjempe mot. Klarer ikke overvinne det. Og jeg har forsøkt igjen og igjen. 
 

Det er jo dette jeg vil ha hjelp til på dps, men vi kommer aldri til det siden de presser meg på å skulle svare på helt andre ting. Jeg har forklart igjen og igjen at jeg vil ha hjelp, men de fortsetter å stille samme spørsmål igjen og igjen siden jeg ikke klarer å følge opp samtalen videre når ting låser seg. Jeg forsøker og forsøker, men det kommer bare første stavelse av ord ut av munnen min før det stopper helt opp. 

Anonymkode: 3471a...f99

Er det noen beroligende medisiner du kan ta som gjør at du ikke låser deg så mye slik at du kan si/skrive/lese inn mer detaljert?

Anonymkode: 52731...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det annet enn at det låser seg. Men når jeg skriver det så mener jeg at jeg ikke får til å skrive det ned i det hele tatt. Det er som om noe i kroppen bare stopper meg. Og tilsvarende med å forsøke å lese det inn. Kroppen tillater ikke at jeg sier eller skriver noe om det. Bare ting rundt; slik som nå. Det går greit. 
 

jeg har forsøk mange ganger. Hvis jeg forsøker å skrive noe konkret så går ting i svart. Jeg mister kontrollen. Blir slått i bakken av følelser jeg ikke klarer å få fatt på. Mister kontakt med kroppen. Jeg klarer ikke kjempe mot. Klarer ikke overvinne det. Og jeg har forsøkt igjen og igjen. 
 

Det er jo dette jeg vil ha hjelp til på dps, men vi kommer aldri til det siden de presser meg på å skulle svare på helt andre ting. Jeg har forklart igjen og igjen at jeg vil ha hjelp, men de fortsetter å stille samme spørsmål igjen og igjen siden jeg ikke klarer å følge opp samtalen videre når ting låser seg. Jeg forsøker og forsøker, men det kommer bare første stavelse av ord ut av munnen min før det stopper helt opp. 

Anonymkode: 3471a...f99

OK. men da skriver du om det du kan skrive noe om. Så trenger du jo ikke gå inn på det som er sårt og vanskelig med en gang. Det er jo slikt som gjerne kommer etter litt tid for de fleste av oss. 

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

Vet at vonde følelser ikke er farlige. Jeg aksepterer alt som har skjedd tidligere. Er ikke redd for noe av det. Skjedd har skjedd. Men kroppen vet ikke det. Kroppen er fullt aktivert. Og hodet kobler ut. 
 

Hodet klarer bare fokusere på flukt. Og når jeg er så aktivert så har kropp og hode et behov for å flykte fra hele verden. Og da er det bare én utvei. Jeg aner ikke hvordan jeg skal unngå å bruke den fluktveien når jeg ikke finner noen annen vei ut. 

Jeg sliter med hukommelsen og at jeg ikke husker ting, men det er som om kroppen bare husker følelsen av frykt, frys, panikk og evig søken etter veien ut.

Unnskyld; jeg mener ikke være vanskelig her. Jeg leser alt dere skriver, men jeg klarer ikke snu dette her. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet at vonde følelser ikke er farlige. Jeg aksepterer alt som har skjedd tidligere. Er ikke redd for noe av det. Skjedd har skjedd. Men kroppen vet ikke det. Kroppen er fullt aktivert. Og hodet kobler ut. 
 

Hodet klarer bare fokusere på flukt. Og når jeg er så aktivert så har kropp og hode et behov for å flykte fra hele verden. Og da er det bare én utvei. Jeg aner ikke hvordan jeg skal unngå å bruke den fluktveien når jeg ikke finner noen annen vei ut. 

Jeg sliter med hukommelsen og at jeg ikke husker ting, men det er som om kroppen bare husker følelsen av frykt, frys, panikk og evig søken etter veien ut.

Unnskyld; jeg mener ikke være vanskelig her. Jeg leser alt dere skriver, men jeg klarer ikke snu dette her. 

Anonymkode: 3471a...f99

Det er jo ikke noe verre enn å ta tiden til hjelp  Det er det de fleste av oss må. Vi er ikke komfortable med å snakke om det som er vanskelig med en gang, det er ganske vanlig. Tid og tillit løser mye, ta tiden til hjelp du. 

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

OK. men da skriver du om det du kan skrive noe om. Så trenger du jo ikke gå inn på det som er sårt og vanskelig med en gang. Det er jo slikt som gjerne kommer etter litt tid for de fleste av oss. 

Anonymkode: 195bb...6a4

Men det er det dps ikke vil akseptere. De vil avslutte meg siden jeg går i lås. Og da blir det bare ennå vanskeligere å komme ut av det. 
 

Det er en evig kamp i meg når jeg er i det rommet. Jeg vil ha hjelp, men samtidig er kroppen så redd at den bare leter etter en vei ut derfra. Instinktet mitt sier at jeg skal flykte, men jeg vet jeg må være der for å få hjelp. Men så er det liksom der det stopper. Jeg får ikke til å gjøre det som de forlanger av meg for å få hjelp. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er det dps ikke vil akseptere. De vil avslutte meg siden jeg går i lås. Og da blir det bare ennå vanskeligere å komme ut av det. 
 

Det er en evig kamp i meg når jeg er i det rommet. Jeg vil ha hjelp, men samtidig er kroppen så redd at den bare leter etter en vei ut derfra. Instinktet mitt sier at jeg skal flykte, men jeg vet jeg må være der for å få hjelp. Men så er det liksom der det stopper. Jeg får ikke til å gjøre det som de forlanger av meg for å få hjelp. 

Anonymkode: 3471a...f99

Da får du finne en behandler du kan gå til privat, det måtte jeg. Jeg fikk avslag på dps. Gikk til privat behandler med avtale i 2 år og ble veldig mye bedre med god hjelp  

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da får du finne en behandler du kan gå til privat, det måtte jeg. Jeg fikk avslag på dps. Gikk til privat behandler med avtale i 2 år og ble veldig mye bedre med god hjelp  

Anonymkode: 195bb...6a4

Jeg har forsøkt det også. Hadde henvisning til avtalespesialist. Det ble avsluttet raskt siden hun insisterte på å fylle ut standard-skjemaer, og da ble alt bare feil siden jeg ikke klarte å svare annet enn at «det går bra» på alle spørsmål. 
 

Jeg forklarte, igjen og igjen, at jeg ikke klarte det når det blir gått så direkte på temaer, men det var ingen annen løsning. Så da gikk ikke det heller.

 

Og, igjen; det er ikke fordi jeg ikke vil ha hjelp. Jeg vil ha hjelp, for jeg vil ikke ha det sånn her lengre. Men det virker helt umulig når min egen kropp motarbeider meg uansett hva jeg prøver på. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og, igjen; det er ikke fordi jeg ikke vil ha hjelp. Jeg vil ha hjelp, for jeg vil ikke ha det sånn her lengre. Men det virker helt umulig når min egen kropp motarbeider meg uansett hva jeg prøver på. 

Anonymkode: 3471a...f99

Er det noe beroligende, eller annen type medisin, du kan ta som kan hjelpe deg å roe ned og ikke gå slik i lås, slik at du får sagt/skrevet mer detaljert omkring dette til helsepersonell?

Anonymkode: 52731...3aa

[AnonymBruker]

 

Det er jo ikke så uvanlig at alt går helt i ball når det blir for direkte. Rart at det virker ikke som om de er kjent med det de du har møtt?

Du kan jo heller forsøke psykomotorisk fysio fremfor prateterapi, mange som har nytte av det. Så skaffer du deg en behandler litt etterhvert  

Anonymkode: 195bb...6a4