Hvordan jobber dere med følelser?

[AnonymBruker]

Ja, kom gjerne med innspill om hvilke teknikker dere bruker for å kjenne på følelser, som ligger under. Når kroppen bare går i stress og angst.

Anonymkode: 0a20d...8b8

[AnonymBruker]

Gjør det motsatte, jobber ikke med følelser. Jobber med å heller gjøre ting. Komme meg på skole, studere, går tur, oppsøker venner selv om jeg er i full angst o.s.v. Å sitte stille for å "føle på" gjorde alt ti ganger verre.

Anonymkode: 41f5f...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Gjør det motsatte, jobber ikke med følelser. Jobber med å heller gjøre ting. Komme meg på skole, studere, går tur, oppsøker venner selv om jeg er i full angst o.s.v. Å sitte stille for å "føle på" gjorde alt ti ganger verre.

Anonymkode: 41f5f...8e9

Det har vært min strategi også. Men nå blitt så syk at det ikke er mulig. Tror løsningen for å bli kvitt at kroppen bare går i panikk er å kjenne på følelsene 

Anonymkode: 0a20d...8b8

[AnonymBruker]

Det å distrahere seg kan nok funke der og da mitt men er i det lange løp undertrykking og forverre alt . Det jeg har opplevd nå hvertfall 

Anonymkode: 0a20d...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det å distrahere seg kan nok funke der og da mitt men er i det lange løp undertrykking og forverre alt . Det jeg har opplevd nå hvertfall 

Anonymkode: 0a20d...8b8

Nei, synes ikke det. En jobber jo med følelser i terapi, derfor er det ikke å undertrykke. Hjelper ikke å sitte å ta å kjenne på hele tiden hjemme. Jeg var så lammet av angst og panikk og aktivering at jeg ikke klarte noe,   å bare "føle" gjorde meg mye verre. Bedre å gjøre noe aktivt for min del. Da kom jeg nesten helt ut av det. 

Hvordan syk er du da .

Anonymkode: 41f5f...8e9

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det å distrahere seg kan nok funke der og da mitt men er i det lange løp undertrykking og forverre alt . Det jeg har opplevd nå hvertfall 

Anonymkode: 0a20d...8b8

Hehe på modum lærte de oss at vi måtte være i det, da skulle det bli bedre og det er ikke så dumt. Panikkangst går over til slutt. Og ja jeg har lært meg å være i det  

Endret 27. mars av stjernestøv

[AnonymBruker]

12 minutes ago, stjernestøv said:

Hehe på modum lærte de oss at vi måtte være i det, da skulle det bli bedre og det er ikke så dumt. Panikkangst går over til slutt. 

Hva om det varer i flere timer og du har en puls på 180?

Anonymkode: ade5e...5dc

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva om det varer i flere timer og du har en puls på 180?

Anonymkode: ade5e...5dc

Kan ha det i flere dager jeg, ikke panikkangst men angst. Har du puls på 180 må du vel på sykehuset for å få den ned? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva om det varer i flere timer og du har en puls på 180?

Anonymkode: ade5e...5dc

At det varer i flere dager kan være vanlig , jeg hadde det .

180 i puls jevnlig kan være tegn på hjerteflimmer og bør sjekkes .med mindre du er godt trent.

Anonymkode: 41f5f...8e9

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

180 i puls jevnlig kan være tegn på hjerteflimmer og bør sjekkes

Ja jeg måtte på sykehuset da den lå på over 200 og fikk hjelp der, etter det har jeg fått metoprolol. 

[AnonymBruker]

Er ikke panikkanfall:) kan vi holde tråden til å svare på det jeg spør om ? Så kan de som har jobba med følelsene svare og de som har andre metoder trenger ikke svare?

Anonymkode: 0a20d...8b8

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er ikke panikkanfall:) kan vi holde tråden til å svare på det jeg spør om ? Så kan de som har jobba med følelsene svare og de som har andre metoder trenger ikke svare?

Anonymkode: 0a20d...8b8

Man jobber med følelsene ved å være i det, man kjenner veldig på følelsene da og observerer hva det gjør med deg. Til slutt blir man vant til det. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Man jobber med følelsene ved å være i det, man kjenner veldig på følelsene da og observerer hva det gjør med deg. Til slutt blir man vant til det. 

Ja, hvordan kjenner du på følelsene ? Føler jeg ikke har tilgang på de fordi kroppen og hjernen bare er låst i stress 

Anonymkode: 0a20d...8b8

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hvordan kjenner du på følelsene ? Føler jeg ikke har tilgang på de fordi kroppen og hjernen bare er låst i stress 

Anonymkode: 0a20d...8b8

Kjenner jo det i kroppen fysisk og kan kjenne på redsel og det kan prikke i kroppen, jeg tror følelser og tanker henger sammen. Hvis jeg på flukt tanker blir det verre, hvis jeg tenker at sånn er det bare med meg kan det bli bedre eller roe seg. Sånn er livet på en måte og sånn har jeg det og jeg er ikke den eneste, det er ikke lett når alt er låst i stress. Da må du jo få hjelp for det og til hvordan håndtere det, det er mange måter å gjøre det på. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Kjenner jo det i kroppen fysisk og kan kjenne på redsel og det kan prikke i kroppen, jeg tror følelser og tanker henger sammen. Hvis jeg på flukt tanker blir det verre, hvis jeg tenker at sånn er det bare med meg kan det bli bedre eller roe seg. Sånn er livet på en måte og sånn har jeg det og jeg er ikke den eneste, det er ikke lett når alt er låst i stress. Da må du jo få hjelp for det og til hvordan håndtere det, det er mange måter å gjøre det på. 

Ok så du kjenner på de kroppslige symptomene?

Jeg tror mye som ligger under for meg blant annet er ensomhet, frykt, hjelpesløshet, svik/tillitsbrudd, en enorm eksistensiell angst pga noe spesifikt som har skjedd. Og så stenger kroppen ned fordi det er for voldsomt å ta innover seg. Jeg tør ikke. Men så blir det bare helt uutholdelig stress og uro i stedet:( Som jeg ikke klarer å adressere eller forløse 

Anonymkode: 0a20d...8b8

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok så du kjenner på de kroppslige symptomene?

Jeg tror mye som ligger under for meg blant annet er ensomhet, frykt, hjelpesløshet, svik/tillitsbrudd, en enorm eksistensiell angst pga noe spesifikt som har skjedd. Og så stenger kroppen ned fordi det er for voldsomt å ta innover seg. Jeg tør ikke. Men så blir det bare helt uutholdelig stress og uro i stedet:( Som jeg ikke klarer å adressere eller forløse 

Anonymkode: 0a20d...8b8

Ja det gjør jeg. 

Det er ikke lett nei men har du noen å snakke med om dette? Det hjelper ofte å ha noen å støtte seg på og få råd av. Tenker på noen som ser det utenfra. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (17 minutter siden):

Ja det gjør jeg. 

Det er ikke lett nei men har du noen å snakke med om dette? Det hjelper ofte å ha noen å støtte seg på og få råd av. Tenker på noen som ser det utenfra. 

Delvis.

Men jeg opplever at så mye av dette som sagt bare er kropp og hjerne i full stress og alt ligger lagra underbevisst så klarer ikke snakke om det eller det hjelper meg ikke. Det bare kommer ut i sånn stress og shutdown og tankekaos, også spesielt på natten 

Anonymkode: 0a20d...8b8

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Delvis.

Men jeg opplever at så mye av dette som sagt bare er kropp og hjerne i full stress og alt ligger lagra underbevisst så klarer ikke snakke om det eller det hjelper meg ikke. Det bare kommer ut i sånn stress og shutdown og tankekaos, også spesielt på natten 

Anonymkode: 0a20d...8b8

Da ville jeg tatt vival for å roe ned, det gjør jeg i hvert fall når det er totalt kaos. Det hjelper å roe ned. 

[Drømmeautomat]

Jeg vil anbefale terapiformer som hjelper deg å nå inn til følelsene. IFS, EMDR, AEDP f.eks. Ja, masse akronymer der, men er bare å google.

IFS-terapi har gitt meg tilgang på følelser på en helt annen måte enn tidligere. Det er nettopp ved å slippe følelsene til at de slutter å styre livet ditt. Undertrykking av følelser virker bare kortvarig, ingen bærekraftig løsning.

[Den forsvunne diamanten]

Jeg synes den kognitive diamanten er veldig fin! Pluss det å gjøre noe meningsfylt.