Hvordan liker du å overnatte hos venner og familie i ferier?

[AnonymBruker]

Jeg strever med det. Er introvert så det synger etter og veeeldig redd for å være en belastning for vertskapet. Så det tapper meg for energi.

Anonymkode: caf02...bf4

[Gjest Sakura]

Jeg kan bli litt fort lei av folk spesielt vis en ikke har så mye og snakke om. 

[stjernestøv]

Er ikke så glad i det men gjorde det da ungene vokste opp, får som regel ikke sove når jeg ikke sover hjemme så var slitsomt. 

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg strever med det. Er introvert så det synger etter og veeeldig redd for å være en belastning for vertskapet. Så det tapper meg for energi.

Anonymkode: caf02...bf4

Da må det være en natt i forbindelse med gjennomkjøring av et sted. Lengre opphold blir på hotell. Orker ikke være avhengig av andre på den måten over flere dager, er også for introvert til det.

[hattifnattus]

Jeg hater å bo hos andre med mindre det er min egen familie. Blir kjempestresset og ukomfortabel av å skulle være i andres hus over tid for jeg vet aldri helt hva jeg skal si eller gjøre av meg når det er gått noen timer. 

 

[Babette]

Jeg registrerer at det er mange som beskriver seg selv som introvert. Hva legger de i det? Trives de best helt alene, eller kun sammen med egen partner og nærmeste familie? Vil de heller tie enn å snakke? Liker de ikke å ha folk rundt seg? Har pandemi og hjemmekontor-epidemien gjort oss til eremitter? Nå setter jeg ting på spissen, men det er meningen.

Hver gang dette kommer opp, tenker jeg at dette er en type svart/hvitt - enten/eller-tenkning som jeg ikke er enig i eller forstår. Mennesket er et sosialt dyr. Og jeg tror de aller fleste er en kombinasjon av ekstrovert og introvert, avhengig av situasjon og dagsform og ikke som en fast prosentfordeling. Den mest innesluttede kan tø opp i godt selskap.

Når jeg googler, får jeg støtte fra folk som vet mer enn meg:

https://snl.no/introvert

Beklager hvis dette er en avsporing i forhold til trådstarters spørsmål. 

 

[LGLG]

Er ikke så veldig glad i å overnatte hos andre, har begrenset det mye de siste årene. 

[AnonymBruker]

Babette skrev (1 time siden):

Jeg registrerer at det er mange som beskriver seg selv som introvert. Hva legger de i det? Trives de best helt alene, eller kun sammen med egen partner og nærmeste familie? Vil de heller tie enn å snakke? Liker de ikke å ha folk rundt seg? Har pandemi og hjemmekontor-epidemien gjort oss til eremitter? Nå setter jeg ting på spissen, men det er meningen.

Hver gang dette kommer opp, tenker jeg at dette er en type svart/hvitt - enten/eller-tenkning som jeg ikke er enig i eller forstår. Mennesket er et sosialt dyr. Og jeg tror de aller fleste er en kombinasjon av ekstrovert og introvert, avhengig av situasjon og dagsform og ikke som en fast prosentfordeling. Den mest innesluttede kan tø opp i godt selskap.

Når jeg googler, får jeg støtte fra folk som vet mer enn meg:

https://snl.no/introvert

Beklager hvis dette er en avsporing i forhold til trådstarters spørsmål. 

 

Introvert betyr at du henter energien din alene. Man kan fint være sosial selvom.

Anonymkode: caf02...bf4

[Vhanja]

Babette skrev (1 time siden):

Jeg registrerer at det er mange som beskriver seg selv som introvert. Hva legger de i det? Trives de best helt alene, eller kun sammen med egen partner og nærmeste familie? Vil de heller tie enn å snakke? Liker de ikke å ha folk rundt seg? Har pandemi og hjemmekontor-epidemien gjort oss til eremitter? Nå setter jeg ting på spissen, men det er meningen.

Hver gang dette kommer opp, tenker jeg at dette er en type svart/hvitt - enten/eller-tenkning som jeg ikke er enig i eller forstår. Mennesket er et sosialt dyr. Og jeg tror de aller fleste er en kombinasjon av ekstrovert og introvert, avhengig av situasjon og dagsform og ikke som en fast prosentfordeling. Den mest innesluttede kan tø opp i godt selskap.

Når jeg googler, får jeg støtte fra folk som vet mer enn meg:

https://snl.no/introvert

Beklager hvis dette er en avsporing i forhold til trådstarters spørsmål. 

 

Det er mange misforståelser omkring dette med å være introvert. Det er ikke det samme som å være sjenert, ha sosial angst eller være menneskesky. Jeg f.eks har ingen problemer med å holde foredrag foran mange mennesker, faktisk liker jeg det veldig godt. Men jeg har stort behov for å være alene.

Det å være introvert betyr egentlig bare at man lader opp energi når man er alene. Og at man som oftest tappes for energi når man er sosial. Ekstroverte er omvendt - de tappes for energi når de er alene, og får energi av å være sosial.

Jeg liker å være med venner, de gir meg noe. Men som introvert har jeg ikke behov for å treffe folk så ofte. Så når jeg er med venner så kan det gjerne gå ukevis før jeg er med dem igjen. Jeg elsker også hjemmekontor og når min samboer er bortreist (han har familie på andre kanter av landet) så "kaster jeg ikke bort" den tiden med å være med venner. Da nyter jeg å være helt alene. 

Dette er jo også fordi jeg både har 100% jobb og samboer, så jeg er jo sånn sett sosial nærmest 24/7. Jeg hadde nok hatt større behov for å treffe venner om jeg bodde alene - og i hvert fall hvis jeg ikke hadde jobb å gå til i tillegg.

Ellers enig med deg i at mange er en blanding av å være introvert og ekstrovert. 

 

[Babette]

Vhanja skrev (1 time siden):

 

Det å være introvert betyr egentlig bare at man lader opp energi når man er alene. Og at man som oftest tappes for energi når man er sosial. Ekstroverte er omvendt - de tappes for energi når de er alene, og får energi av å være sosial.

 

Blir ikke dette for enkelt og generaliserende? Om man tappes for energi av å være sosial, avhenger vel av hvem man er sammen med?  Det er ikke alle man har like god kjemi med, noen kan slite oss ut, andre kan være de reneste vitaminpillene. Men det kan nok tenkes at noen har lavere terskel for å oppfatte andre som slitsomme. 

Som du skjønner, liker jeg ikke å sette merkelapp på folk som enten ekstrovert eller introvert. Og har ingen formening om hva jeg selv er, men det er heller ikke noe poeng. 

 

[Vhanja]

Babette skrev (8 minutter siden):

Blir ikke dette for enkelt og generaliserende? Om man tappes for energi av å være sosial, avhenger vel av hvem man er sammen med?  Det er ikke alle man har like god kjemi med, noen kan slite oss ut, andre kan være de reneste vitaminpillene. Men det kan nok tenkes at noen har lavere terskel for å oppfatte andre som slitsomme. 

Som du skjønner, liker jeg ikke å sette merkelapp på folk som enten ekstrovert eller introvert. Og har ingen formening om hva jeg selv er, men det er heller ikke noe poeng. 

 

Det er den enkleste definisjonen på introvert vs ekstrovert. Det er hva det koker ned til.

Men, jo, man kan få energi av å være med folk som gir en noe. Men selv om jeg får energi av gode venner så orker jeg fortsatt ikke være sosial for ofte. Har jeg planer to dager på rad så er jeg sliten og trenger å hente meg inn igjen, alene. Ikke fysisk sliten, mentalt sliten.

Ekstroverte kan få energi av small talk foran kaffemaskinen på jobb eller på venterommet på legekontoret, mens introverte får flatt batteri temmelig kjapt av den type sosial interaksjon.

Jeg setter ikke merkelapper på andre, men har ingen problemer med å sette merkelappen introvert på meg selv. Faktisk ble jeg glad og lettet når jeg leste om begrepet, fordi endelig fant jeg ut hvorfor jeg var som jeg var. Før trodde jeg bare at jeg var sær, rar og vanskelig.

Nå vet jeg at det er mange som meg og at det handler bare om hvordan hjernen vår fungerer, ikke at det er noe "feil" med oss. Og selvsagt heller ikke noe feil med å være ekstrovert - eller en blanding.

[Lillemus]

Babette skrev (4 timer siden):

Jeg registrerer at det er mange som beskriver seg selv som introvert. Hva legger de i det? Trives de best helt alene, eller kun sammen med egen partner og nærmeste familie? Vil de heller tie enn å snakke? Liker de ikke å ha folk rundt seg? Har pandemi og hjemmekontor-epidemien gjort oss til eremitter? Nå setter jeg ting på spissen, men det er meningen.

Hver gang dette kommer opp, tenker jeg at dette er en type svart/hvitt - enten/eller-tenkning som jeg ikke er enig i eller forstår. Mennesket er et sosialt dyr. Og jeg tror de aller fleste er en kombinasjon av ekstrovert og introvert, avhengig av situasjon og dagsform og ikke som en fast prosentfordeling. Den mest innesluttede kan tø opp i godt selskap.

Når jeg googler, får jeg støtte fra folk som vet mer enn meg:

https://snl.no/introvert

Beklager hvis dette er en avsporing i forhold til trådstarters spørsmål. 

 

Vel - jeg regner meg selv om utpreget introvert i de fleste sammenhenger:

- jeg trives best enten alene eller sammen med noen få som jeg kjenner godt

- større folkemengder tapper meg for energi

- jeg er elendig på smalltalk med fremmede (unntatt i skranken på jobben)

- jeg foretrekker å ha det stille og rolig, fremfor hektisk og at noe må skje hele tiden

 

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (1 time siden):

Vel - jeg regner meg selv om utpreget introvert i de fleste sammenhenger:

- jeg trives best enten alene eller sammen med noen få som jeg kjenner godt

- større folkemengder tapper meg for energi

- jeg er elendig på smalltalk med fremmede (unntatt i skranken på jobben)

- jeg foretrekker å ha det stille og rolig, fremfor hektisk og at noe må skje hele tiden

 

Jeg signerer denne.

Anonymkode: caf02...bf4

[Babette]

Lillemus skrev (1 time siden):

Vel - jeg regner meg selv om utpreget introvert i de fleste sammenhenger:

- jeg trives best enten alene eller sammen med noen få som jeg kjenner godt

- større folkemengder tapper meg for energi

- jeg er elendig på smalltalk med fremmede (unntatt i skranken på jobben)

- jeg foretrekker å ha det stille og rolig, fremfor hektisk og at noe må skje hele tiden

 

Slik jeg oppfatter deg, fremstår du som litt introvert, men ikke utpreget. Jeg tror du liker å ha folk rundt deg på jobb, for eksempel. Både kolleger og publikum. Og punktene du lister opp tror jeg de fleste kjenner seg igjen i. 🙂

[Lillemus]

Babette skrev (12 minutter siden):

Slik jeg oppfatter deg, fremstår du som litt introvert, men ikke utpreget. Jeg tror du liker å ha folk rundt deg på jobb, for eksempel. Både kolleger og publikum. Og punktene du lister opp tror jeg de fleste kjenner seg igjen i. 🙂

Jeg sier som en kollega som overraskende viste seg å være introvert, sa en gang:"Jeg er jo en helt annen hjemme og på fritiden, enn på jobb."  

[Babette]

Vhanja skrev (1 time siden):

Det er den enkleste definisjonen på introvert vs ekstrovert. Det er hva det koker ned til.

Men, jo, man kan få energi av å være med folk som gir en noe. Men selv om jeg får energi av gode venner så orker jeg fortsatt ikke være sosial for ofte. Har jeg planer to dager på rad så er jeg sliten og trenger å hente meg inn igjen, alene. Ikke fysisk sliten, mentalt sliten.

Ekstroverte kan få energi av small talk foran kaffemaskinen på jobb eller på venterommet på legekontoret, mens introverte får flatt batteri temmelig kjapt av den type sosial interaksjon.

Jeg setter ikke merkelapper på andre, men har ingen problemer med å sette merkelappen introvert på meg selv. Faktisk ble jeg glad og lettet når jeg leste om begrepet, fordi endelig fant jeg ut hvorfor jeg var som jeg var. Før trodde jeg bare at jeg var sær, rar og vanskelig.

Nå vet jeg at det er mange som meg og at det handler bare om hvordan hjernen vår fungerer, ikke at det er noe "feil" med oss. Og selvsagt heller ikke noe feil med å være ekstrovert - eller en blanding.

Hvis man får flatt batteri av litt tullprat ved kaffemaskinen, må det være en stor utfordring å fungere i et arbeidsmiljø. 

Du nevner også dette med hjemmekontor. Som kan ha mange fordeler for den enkelte ansatte, særlig hvis man har helseutfordringer. Men for arbeidsmiljøet/samhandling med kolleger er det ikke gunstig. 

[Babette]

Lillemus skrev (Akkurat nå):

Jeg sier som en kollega som overraskende viste seg å være introvert, sa en gang:"Jeg er jo en helt annen hjemme og på fritiden, enn på jobb."  

Ja, det går godt an. Eller sagt på en annen måte: Mange får dekket sine sosiale behov på jobb, og synes det er godt å være mer tilbaketrukket på fritiden. 

[Lillemus]

Babette skrev (2 minutter siden):

Ja, det går godt an. Eller sagt på en annen måte: Mange får dekket sine sosiale behov på jobb, og synes det er godt å være mer tilbaketrukket på fritiden. 

Jeg prater selvfølgelig med mine nærmeste kolleger, men i større ansamlinger med samtlige kolleger er jeg lite snakkesalig som regel. Og så lite sosial at de blir overrasket de få gangene jeg er med på noe. 😂 Når jeg er ferdig på jobb vil jeg hjem, ikke fortsette å henge med (andre) kolleger.

[Vhanja]

Babette skrev (8 minutter siden):

Hvis man får flatt batteri av litt tullprat ved kaffemaskinen, må det være en stor utfordring å fungere i et arbeidsmiljø. 

Du nevner også dette med hjemmekontor. Som kan ha mange fordeler for den enkelte ansatte, særlig hvis man har helseutfordringer. Men for arbeidsmiljøet/samhandling med kolleger er det ikke gunstig. 

Ja, noen introverte kan slite i sosiale arbeidsmiljø. Derfor er ting som eget kontor hvor man kan lukke døren og hjemmekontor gull verdt for sånne som oss. 

[UtakknemligDiva]

Jeg vet ikke hva jeg er. Men jeg får litt «klaus» eller hva jeg enn skal kalle det om jeg ikke har noe sted å være for meg selv. Tanken på det. Pleier å gå bra når jeg er i det, jeg bor jo på rom med andre ofte når jeg bor i utlandet. Alenetiden foregår da ute i gatene i en storby.. 

Jeg er helt sikkert introvert, siden jeg ikke kan huske å ha fått energi av å være sosial. Dette er enda en ting jeg er født med som er feil. Den lille tiden jeg hadde kontakt med pappa for flere år siden nå og han skrev litt om hvordan han var så var han veldig introvert. Broren min er veldig introvert (det er faktisk plagsomt). Mamma kan fort bli sliten av at det skjer for mye. Dette er igjen, dritt arv. Enda en grunn til at jeg ikke liker meg selv og de jeg kommer fra (de bærer feil, og videreførte feil gener),