Har du opplevd noen relasjon i livet hvor du kjenner deg like sett og møtt som hos behandler i terapien?

[AnonymBruker]

Eller er ikke det vanlig/naturlig?

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig.

Relasjonen til behandler er jo ikke et nært vennskap, den er jo skjevfordelt og enveisstyrt. Men egne relasjoner tok tid å jobbe med.

Anonymkode: af8be...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja selvfølgelig.

Relasjonen til behandler er jo ikke et nært vennskap, den er jo skjevfordelt og enveisstyrt. Men egne relasjoner tok tid å jobbe med.

Anonymkode: af8be...398

Kanskje du misforstod litt. Jeg mener ikke at relasjonen til behandler skal være vennskapelig. Men om du har noen slike relasjoner i livet hvor du kjenner deg virkelig SETT og MØTT på den inderlige måten som hos behandler.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du misforstod litt. Jeg mener ikke at relasjonen til behandler skal være vennskapelig. Men om du har noen slike relasjoner i livet hvor du kjenner deg virkelig SETT og MØTT på den inderlige måten som hos behandler.

Anonymkode: 541df...304

å se og møte hverandre er jo det nære gode venner gjør  men i terapisituasjonen utegår det vennskapelige elementet, derfor er nære vennskap noe helt unikt.

Anonymkode: af8be...398

[psykedeliker]

Jeg oppsøker ikke profesjonelle for å føle meg "sett" og "møtt". Jeg oppsøker dem for å nyttiggjøre meg deres fagkunnskap.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Jeg oppsøker ikke profesjonelle for å føle meg "sett" og "møtt". Jeg oppsøker dem for å nyttiggjøre meg deres fagkunnskap.

Ja enig. Men mange psykisk syke føler dem trenger å bli sett og møtt i tillegg til behandling. Derfor kan noen blande litt i kortene der.

Anonymkode: 007e3...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja enig. Men mange psykisk syke føler dem trenger å bli sett og møtt i tillegg til behandling. Derfor kan noen blande litt i kortene der.

Anonymkode: 007e3...c4f

Gjøre ikke alle mennesker det? Spesielt syke? Trenger å bli sett. For min del er det kun behandler som vet hvor vondt jeg har det. Det er ikke noe jeg deler med venner.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja enig. Men mange psykisk syke føler dem trenger å bli sett og møtt i tillegg til behandling. Derfor kan noen blande litt i kortene der.

Anonymkode: 007e3...c4f

Det er ikke noe unikt ved sykdom, det gjør både friske og sjuke.

Anonymkode: af8be...398

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Gjøre ikke alle mennesker det?

Nei, mange mennesker klarer seg helt fint uten ekstern validering.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Nei, mange mennesker klarer seg helt fint uten ekstern validering.

Jeg vet ikke helt om spørsmålet mitt kom helt frem. Det jeg mener er om du har relasjoner i livet hvor personer ser deg på lik linje med en terapeut?

Anonymkode: 541df...304

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det jeg mener er om du har relasjoner i livet hvor personer ser deg på lik linje med en terapeut?

Jeg har ikke behov for å "bli sett". Jeg har behov for å løse problemer.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke behandler ser og møter meg så inderlig som trådstarter her ser ut til å oppfatte at sin egen behandler gjør. 
 

Jeg tror min behandler ser på meg som en enkeltstående pasient blant mange, en pasient han skal hjelpe med å identifisere problemene, og videre forhåpentligvis hjelpe med å finne nye handlingsmønstre/tankemønstre. Jeg er rett og slett en oppgave i bunken hans. 
 

Jeg tror han forsøker å speile og utfordre det han ser i meg, men først og fremst fordi det er det jobben hans går ut på, ikke nødvendigvis fordi det er slik han ville møtt meg dersom vi hadde blitt kjent i en annen setting. 

Anonymkode: f84b3...136

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke behov for å "bli sett". Jeg har behov for å løse problemer.

Du svarer ikke på spørsmålet mitt som er : Har du.....? Jeg spør ikke om behovet ditt for å bli sett.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke behandler ser og møter meg så inderlig som trådstarter her ser ut til å oppfatte at sin egen behandler gjør. 
 

Jeg tror min behandler ser på meg som en enkeltstående pasient blant mange, en pasient han skal hjelpe med å identifisere problemene, og videre forhåpentligvis hjelpe med å finne nye handlingsmønstre/tankemønstre. Jeg er rett og slett en oppgave i bunken hans. 
 

Jeg tror han forsøker å speile og utfordre det han ser i meg, men først og fremst fordi det er det jobben hans går ut på, ikke nødvendigvis fordi det er slik han ville møtt meg dersom vi hadde blitt kjent i en annen setting. 

Anonymkode: f84b3...136

Jeg ser ikke på meg selv som en spesiell person eller pasient, jeg heller. Men i terapi får en terapeutens oppmerksomhet fullt ut og noen som spør/ønsker å vite hvordan du egentlig har det.

Anonymkode: 541df...304