Har du opplevd noen relasjon i livet hvor du kjenner deg like sett og møtt som hos behandler i terapien?

[AnonymBruker]

Eller er ikke det vanlig/naturlig?

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig.

Relasjonen til behandler er jo ikke et nært vennskap, den er jo skjevfordelt og enveisstyrt. Men egne relasjoner tok tid å jobbe med.

Anonymkode: af8be...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja selvfølgelig.

Relasjonen til behandler er jo ikke et nært vennskap, den er jo skjevfordelt og enveisstyrt. Men egne relasjoner tok tid å jobbe med.

Anonymkode: af8be...398

Kanskje du misforstod litt. Jeg mener ikke at relasjonen til behandler skal være vennskapelig. Men om du har noen slike relasjoner i livet hvor du kjenner deg virkelig SETT og MØTT på den inderlige måten som hos behandler.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du misforstod litt. Jeg mener ikke at relasjonen til behandler skal være vennskapelig. Men om du har noen slike relasjoner i livet hvor du kjenner deg virkelig SETT og MØTT på den inderlige måten som hos behandler.

Anonymkode: 541df...304

å se og møte hverandre er jo det nære gode venner gjør  men i terapisituasjonen utegår det vennskapelige elementet, derfor er nære vennskap noe helt unikt.

Anonymkode: af8be...398

[psykedeliker]

Jeg oppsøker ikke profesjonelle for å føle meg "sett" og "møtt". Jeg oppsøker dem for å nyttiggjøre meg deres fagkunnskap.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Jeg oppsøker ikke profesjonelle for å føle meg "sett" og "møtt". Jeg oppsøker dem for å nyttiggjøre meg deres fagkunnskap.

Ja enig. Men mange psykisk syke føler dem trenger å bli sett og møtt i tillegg til behandling. Derfor kan noen blande litt i kortene der.

Anonymkode: 007e3...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja enig. Men mange psykisk syke føler dem trenger å bli sett og møtt i tillegg til behandling. Derfor kan noen blande litt i kortene der.

Anonymkode: 007e3...c4f

Gjøre ikke alle mennesker det? Spesielt syke? Trenger å bli sett. For min del er det kun behandler som vet hvor vondt jeg har det. Det er ikke noe jeg deler med venner.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja enig. Men mange psykisk syke føler dem trenger å bli sett og møtt i tillegg til behandling. Derfor kan noen blande litt i kortene der.

Anonymkode: 007e3...c4f

Det er ikke noe unikt ved sykdom, det gjør både friske og sjuke.

Anonymkode: af8be...398

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Gjøre ikke alle mennesker det?

Nei, mange mennesker klarer seg helt fint uten ekstern validering.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Nei, mange mennesker klarer seg helt fint uten ekstern validering.

Jeg vet ikke helt om spørsmålet mitt kom helt frem. Det jeg mener er om du har relasjoner i livet hvor personer ser deg på lik linje med en terapeut?

Anonymkode: 541df...304

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det jeg mener er om du har relasjoner i livet hvor personer ser deg på lik linje med en terapeut?

Jeg har ikke behov for å "bli sett". Jeg har behov for å løse problemer.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke behandler ser og møter meg så inderlig som trådstarter her ser ut til å oppfatte at sin egen behandler gjør. 
 

Jeg tror min behandler ser på meg som en enkeltstående pasient blant mange, en pasient han skal hjelpe med å identifisere problemene, og videre forhåpentligvis hjelpe med å finne nye handlingsmønstre/tankemønstre. Jeg er rett og slett en oppgave i bunken hans. 
 

Jeg tror han forsøker å speile og utfordre det han ser i meg, men først og fremst fordi det er det jobben hans går ut på, ikke nødvendigvis fordi det er slik han ville møtt meg dersom vi hadde blitt kjent i en annen setting. 

Anonymkode: f84b3...136

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke behov for å "bli sett". Jeg har behov for å løse problemer.

Du svarer ikke på spørsmålet mitt som er : Har du.....? Jeg spør ikke om behovet ditt for å bli sett.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke behandler ser og møter meg så inderlig som trådstarter her ser ut til å oppfatte at sin egen behandler gjør. 
 

Jeg tror min behandler ser på meg som en enkeltstående pasient blant mange, en pasient han skal hjelpe med å identifisere problemene, og videre forhåpentligvis hjelpe med å finne nye handlingsmønstre/tankemønstre. Jeg er rett og slett en oppgave i bunken hans. 
 

Jeg tror han forsøker å speile og utfordre det han ser i meg, men først og fremst fordi det er det jobben hans går ut på, ikke nødvendigvis fordi det er slik han ville møtt meg dersom vi hadde blitt kjent i en annen setting. 

Anonymkode: f84b3...136

Jeg ser ikke på meg selv som en spesiell person eller pasient, jeg heller. Men i terapi får en terapeutens oppmerksomhet fullt ut og noen som spør/ønsker å vite hvordan du egentlig har det.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg ser ikke på meg selv som en spesiell person eller pasient, jeg heller. Men i terapi får en terapeutens oppmerksomhet fullt ut og noen som spør/ønsker å vite hvordan du egentlig har det.

Anonymkode: 541df...304

Men er det ikke en vesentlig forskjell på om personen ønsker å vite hvordan jeg har det fordi han/hun oppriktig bryr seg om meg (venn), eller fordi det er jobben hans/hennes å hjelpe meg å finne ut hvordan jeg egentlig har det (behandler)?

Anonymkode: f84b3...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men er det ikke en vesentlig forskjell på om personen ønsker å vite hvordan jeg har det fordi han/hun oppriktig bryr seg om meg (venn), eller fordi det er jobben hans/hennes å hjelpe meg å finne ut hvordan jeg egentlig har det (behandler)?

Anonymkode: f84b3...136

Jeg lurte egentlig bare på om dere har slike relasjoner i livet. Om dere er vant med fokusert oppmerksomhet.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg lurte egentlig bare på om dere har slike relasjoner i livet. Om dere er vant med fokusert oppmerksomhet.

Anonymkode: 541df...304

Jeg skjønner hva du spør om. Ikke bry deg om de som kverulerer på alt. Jeg hadde en kjæreste en gang som jeg følte meg like sett og møtt av. Det var ikke et sunt forhold 🤔

Har du opplevd en sånn relasjon, eller ønsker du deg det? 

Anonymkode: 79a3d...28c

[Fionys]

Har aldri hatt et ønske å bli sett av mine venner og familie på samme måte som en behandler gjør. Forstår noen kan ønske seg det, men man må huske på at pasient og behandler ikke er noe vennskaps forhold.

[AnonymBruker]

Fionys skrev (15 minutter siden):

Har aldri hatt et ønske å bli sett av mine venner og familie på samme måte som en behandler gjør. Forstår noen kan ønske seg det, men man må huske på at pasient og behandler ikke er noe vennskaps forhold.

Ja, jeg er fullt klar over at det ikke er et vennskapsforhold. Jeg har intet ønske om at det skal bli det heller. Jeg tenker på "friheten " av å kunne være seg selv fullt og helt sammen med et annet menneske.

Anonymkode: 541df...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg skjønner hva du spør om. Ikke bry deg om de som kverulerer på alt. Jeg hadde en kjæreste en gang som jeg følte meg like sett og møtt av. Det var ikke et sunt forhold 🤔

Har du opplevd en sånn relasjon, eller ønsker du deg det? 

Anonymkode: 79a3d...28c

Takk for at du forstår! Kan du utdype med hva du mener med at forholdet ikke var sunt? Jeg vil gjerne oppleve en slik relasjon jeg beskriver. At jeg tør å slippe guarden ned.

Anonymkode: 541df...304