Er det "skadelig" å alltid holde masken foran andre?

[nachnoo]

Jeg synes en skal fortelle om større plager til partneren - saklig og greit. Men la partner være partner og søk hjelp hos helsepersonell.

[stjernestøv]

nachnoo skrev (16 minutter siden):

Jeg synes en skal fortelle om større plager til partneren - saklig og greit. Men la partner være partner og søk hjelp hos helsepersonell.

Når min partner fikk nervesammenbrudd var det tydelig for meg og jeg kontaktet både lege og kommunen for at han skulle få hjelp,og han fikk hjelp og innleggelse + medisiner. Sånt har ikke han gjort for meg, er det annerledes for menn? 

[stjernestøv]

stjernestøv skrev (18 minutter siden):

Når min partner fikk nervesammenbrudd var det tydelig for meg og jeg kontaktet både lege og kommunen for at han skulle få hjelp,og han fikk hjelp og innleggelse + medisiner. Sånt har ikke han gjort for meg, er det annerledes for menn? 

Men så oppførte jeg meg ikke sånn som han heller da, har alltid lidd i stillhet. Mulig det har noe med det å gjøre. 

[frosken]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Jeg synes en skal fortelle om større plager til partneren - saklig og greit. Men la partner være partner og søk hjelp hos helsepersonell.

Jeg tenker at hvor mye man bør fortelle, avhenger av hva partneren ønsker - og hvor mye ens plager påvirker hverdagslivet i familien. Men enig i at det viktigste er å søke hjelp hos helsepersonell, sannsynligvis også det viktigste for samlivet.

[nachnoo]

frosken skrev (39 minutter siden):

Jeg tenker at hvor mye man bør fortelle, avhenger av hva partneren ønsker - og hvor mye ens plager påvirker hverdagslivet i familien. Men enig i at det viktigste er å søke hjelp hos helsepersonell, sannsynligvis også det viktigste for samlivet.

Vanskelig for partner å vite hvor mye en ønsker å vite om en ikke vet at det er noe.

[stjernestøv]

frosken skrev (51 minutter siden):

Jeg tenker at hvor mye man bør fortelle, avhenger av hva partneren ønsker - og hvor mye ens plager påvirker hverdagslivet i familien. Men enig i at det viktigste er å søke hjelp hos helsepersonell, sannsynligvis også det viktigste for samlivet.

Du mener partnere ikke skal være åpne med hverandre om ting? Hvordan skal de da bli kjent med hverandre? Og når min mann fikk nervesammenbrudd kunne jeg jo ikke unngå å se det, måtte jo hjelpe og støtte han da. Det er jo som ved fysisk sykdom det for det skal jo ikke være tabu men en partner skal ikke være terapeut, det meste sparer man jo til terapien. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Du mener partnere ikke skal være åpne med hverandre om ting? Hvordan skal de da bli kjent med hverandre? Og når min mann fikk nervesammenbrudd kunne jeg jo ikke unngå å se det, måtte jo hjelpe og støtte han da. Det er jo som ved fysisk sykdom det for det skal jo ikke være tabu men en partner skal ikke være terapeut, det meste sparer man jo til terapien. 

Det er ikke nødvendig at partner skal vite så mye detaljer. Min mann vet ikke om selvmordstanker og daværende planer. Det er kun info for behandler.

Anonymkode: 11585...68b

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke nødvendig at partner skal vite så mye detaljer. Min mann vet ikke om selvmordstanker og daværende planer. Det er kun info for behandler.

Anonymkode: 11585...68b

Nei alt trenger ikke en partner å vite men det var ikke til å unngå med mannen min men det var bare i en periode, han er ikke sånn til vanlig da. Han går ikke rundt og snakker om tanker og følelser han har og det gjør nå ikke jeg heller til enhver tid, likevel tror jeg vi har et mer åpent forhold nå enn før. Vi er eldre og har litt mer erfaring med hverandre og han er vant til å se meg dårlig, det er jo hverdagen vår.