Stille angst.

[Glitter]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Men de som er dramatiske når de har angst, altså griner og ansikt og kroppen får en reaksjon får jo oppmerksomhet og trøst. Mens vi andre lider stille, ikke det at jeg vil ha trøst for det er ikke for meg. Noen vil ha oppmerksomhet tror jeg men de kan kanskje ikke noe for det? 

Tror ikke det handler om å få oppmerksomhet. Angst kan være riktig så vondt og noen reagerer annerledes enn andre uten at det er noe galt i det. Når jeg har blitt kjemperedd og panisk så har det ikke handlet om å ville ha oppmerksomhet. Det har vært en ufrivillig reaksjon på noe veldig vondt. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Tror ikke det handler om å få oppmerksomhet. Angst kan være riktig så vondt og noen reagerer annerledes enn andre uten at det er noe galt i det. Når jeg har blitt kjemperedd og panisk så har det ikke handlet om å ville ha oppmerksomhet. Det har vært en ufrivillig reaksjon på noe veldig vondt. 

Ok. Kanskje brødrene mine ikke kan noe for det da, de er veldig dramatiske og jeg har sett på det som et skuespill men det er kanskje ikke det? Og han som er død som tok overdose gang på gang, trodde det var for oppmerksomhet. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ok. Kanskje brødrene mine ikke kan noe for det da, de er veldig dramatiske og jeg har sett på det som et skuespill men det er kanskje ikke det? Og han som er død som tok overdose gang på gang, trodde det var for oppmerksomhet. 

Skal ikke påstå at ingen gjør seg dramatiske for oppmerksomheten, finnes sikkert noen av de også. Men jeg vil påstå at de fleste som har en angstreaksjon reagerer på ekte uten noe motiv om å få oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (15 minutter siden):

Men de som er dramatiske når de har angst, altså griner og ansikt og kroppen får en reaksjon får jo oppmerksomhet og trøst. Mens vi andre lider stille, ikke det at jeg vil ha trøst for det er ikke for meg. Noen vil ha oppmerksomhet tror jeg men de kan kanskje ikke noe for det? 

Jeg blir også veldig stille når jeg har angst. Noe som har fått de som er veldig dramatiske når de har angst, til og stille spørsmål om jeg virkelig har angst for jeg er jo så rolig og det synes ikke.

Anonymkode: b2fd6...9ce

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Skal ikke påstå at ingen gjør seg dramatiske for oppmerksomheten, finnes sikkert noen av de også. Men jeg vil påstå at de fleste som har en angstreaksjon reagerer på ekte uten noe motiv om å få oppmerksomhet. 

Ok. Ja ikke vet jeg, kan egentlig ikke uttale meg siden jeg ikke har opplevd det selv. Men det er voldsomt. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg blir også veldig stille når jeg har angst. Noe som har fått de som er veldig dramatiske når de har angst, til og stille spørsmål om jeg virkelig har angst for jeg er jo så rolig og det synes ikke.

Anonymkode: b2fd6...9ce

Ja jeg og har jo fått den tvilen hos andre og da behandler de meg deretter, som jeg ikke har angst og skal være til hjelp for dem. Det har skjedd mange ganger det. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ok. Ja ikke vet jeg, kan egentlig ikke uttale meg siden jeg ikke har opplevd det selv. Men det er voldsomt. 

Jeg har opplevd å miste totalt kontroll. Bli helt panisk. Falt på gulvet, hyperventilerte og gråt. Det hadde ingenting med ønske om oppmerksomhet å gjøre hos meg i alle fall. 

Så har jeg som sagt også oppriktig trodd at nå blir jeg drept og vært livredd, men satt helt stille på stolen min. 

Og man kan ikke se på meg at jeg har stemmer. De er inni hodet mitt og jeg svarer dem ikke høyt. Mens ei annen her på avdelingen svarer stemmene høyt hele tiden. Tror ikke det er for å få oppmerksomhet. 

Folk har veldig ulike måter å reagere på.