Gå til innhold

Anbefalte innlegg

stjernestøv
Skrevet

Jeg kan ha full angst og være kaotisk på innsiden men se helt rolig ut på utsiden, er det normalt? Sykepleieren på sykehuset sa det da jeg spurte etter vival, jeg var jo rolig på utsiden men han visste jo ikke hvordan jeg hadde det på innsiden sa han. Og jeg lå helt stille i sykebilen da jeg trodde de skulle kjøre meg en plass å drepe meg, ville det ikke være mer naturlig og gråte eller være hysterisk? 

Videoannonse
Annonse
stjernestøv
Skrevet

Det er ikke normalt er det? Har tidligere hatt angst der jeg skjelver men som regel har jeg alltid vært rolig på utsiden, hva tyder det på? Det henger vel ikke akkurat sammen med schizoaffektiv eller gad? 

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (39 minutter siden):

Jeg kan ha full angst og være kaotisk på innsiden men se helt rolig ut på utsiden, er det normalt? Sykepleieren på sykehuset sa det da jeg spurte etter vival, jeg var jo rolig på utsiden men han visste jo ikke hvordan jeg hadde det på innsiden sa han. Og jeg lå helt stille i sykebilen da jeg trodde de skulle kjøre meg en plass å drepe meg, ville det ikke være mer naturlig og gråte eller være hysterisk? 

Det er helt vanlig, det er en måte å reagere med angst på. En kan bli skrekkslagen og få panikk, eller enn kan fryse og bli helt stille.

Anonymkode: 87dd4...22e

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er helt vanlig, det er en måte å reagere med angst på. En kan bli skrekkslagen og få panikk, eller enn kan fryse og bli helt stille.

Anonymkode: 87dd4...22e

Å bra det da, tenkte det var noe veldig galt med meg. De jeg har vært vitne til med angst ble jo hysteriske og gråt, fikk kroppslige reaksjoner. 

Glitter
Skrevet

Jeg er stort sett også stille ved angst. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er også stille ved angst. 

Anonymkode: 3e917...1e0

stjernestøv
Skrevet
Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg er stort sett også stille ved angst. 

Å godt det ikke bare er meg da. 

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er også stille ved angst. 

Anonymkode: 3e917...1e0

Godt å vite. 

Skrevet (endret)

Nå kommer det kanskje an på hvilken type angst. Jeg kan også ha angst stille inni meg som bare jeg vet om. Jeg innbiller meg at jeg kan være god på å skjule angsten min og fremstå upåfallende i flere tilfeller. 

Endret av Vendi
AnonymBruker
Skrevet

Ja, stille angst forekommer her også. Litt ensom følelse når bare jeg merker den inne i meg. Jeg er og flink til å skjule for andre. 

Anonymkode: 24d43...f6d

stjernestøv
Skrevet
Vendi skrev (52 minutter siden):

Nå kommer det kanskje an på hvilken type angst. Jeg kan også ha angst stille inni meg som bare jeg vet om. Jeg innbiller meg at jeg kan være god på å skjule angsten min og fremstå upåfallende i flere tilfeller. 

Ok. Ja det er lett å skjule angsten. 

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, stille angst forekommer her også. Litt ensom følelse når bare jeg merker den inne i meg. Jeg er og flink til å skjule for andre. 

Anonymkode: 24d43...f6d

Ja det er litt ensomt for ingen vet hva som foregår inni oss, de snakker som normalt og vi later som ingenting. 

AnonymBruker
Skrevet
stjernestøv skrev (4 timer siden):

Jeg kan ha full angst og være kaotisk på innsiden men se helt rolig ut på utsiden, er det normalt? Sykepleieren på sykehuset sa det da jeg spurte etter vival, jeg var jo rolig på utsiden men han visste jo ikke hvordan jeg hadde det på innsiden sa han. Og jeg lå helt stille i sykebilen da jeg trodde de skulle kjøre meg en plass å drepe meg, ville det ikke være mer naturlig og gråte eller være hysterisk? 

Joda jeg har mange ganger også vært stille med angst og panikk, men har rast inni meg.

Anonymkode: 4c979...f6e

stjernestøv
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda jeg har mange ganger også vært stille med angst og panikk, men har rast inni meg.

Anonymkode: 4c979...f6e

Ok da er vi jo mange, det er litt rart at vi klarer å holde det inni oss? Noen blir jo veldig dramatiske når de har angst. 

cappella33
Skrevet
stjernestøv skrev (25 minutter siden):

Ok da er vi jo mange, det er litt rart at vi klarer å holde det inni oss? Noen blir jo veldig dramatiske når de har angst. 

Jeg har mange ganger følt meg lammet av angst, altså hele meg har bare vært lammelse både fysisk og psykisk. Forferdelig følelse er det. 

stjernestøv
Skrevet
cappella33 skrev (2 minutter siden):

Jeg har mange ganger følt meg lammet av angst, altså hele meg har bare vært lammelse både fysisk og psykisk. Forferdelig følelse er det. 

Jeg får veldig prikking i kroppen, ja på en måte er man jo fanget inni seg selv og klarer ikke alltid å utrykke det. Jeg sa mange ganger til sykepleieren at jeg hadde angst og var rar, han så det ikke på meg sa han. Følte da at jeg ikke ble tatt på alvor. 

Glitter
Skrevet

Jeg var rusutløst psykotisk en gang og trodde de planla å drepe meg. Jeg satt helt stille på stolen, men inni meg raste panikken og tankene om hvordan komme meg vekk derifra. 

Men har også blitt helt hysterisk når jeg har trodd at nå stopper hjertet mitt. 

Merkelig det der. 

stjernestøv
Skrevet
Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg var rusutløst psykotisk en gang og trodde de planla å drepe meg. Jeg satt helt stille på stolen, men inni meg raste panikken og tankene om hvordan komme meg vekk derifra. 

Men har også blitt helt hysterisk når jeg har trodd at nå stopper hjertet mitt. 

Merkelig det der. 

Ja det er merkelig, jeg har alltid vært rolig og når jeg har hatt det de kaller psykose men ofte livredd inni meg. Har oppført meg helt normalt så de har jo skrevet ingen tegn til hallusinasjoner når jeg faktisk har hatt det, jeg har aldri vært hysterisk men har holdt meg på hodet noen ganger. 

stjernestøv
Skrevet

Men jeg har lurt på hvordan de kan se på noen at de har hallusinasjoner? Når man er vant til det er det jo ikke akkurat som man får en reaksjon eller snakker høyt med ånder osv. Det er jo telepati. Kan snakke høyt når jeg er alene da men har nå anstendighet. 

stjernestøv
Skrevet

Men de som er dramatiske når de har angst, altså griner og ansikt og kroppen får en reaksjon får jo oppmerksomhet og trøst. Mens vi andre lider stille, ikke det at jeg vil ha trøst for det er ikke for meg. Noen vil ha oppmerksomhet tror jeg men de kan kanskje ikke noe for det? 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...