Stemmer i hodet

[Worrisome_plenty]

Jeg har en stemme i hodet jeg har kranglet med siden 11 års alderen. Når jeg har normale perioder er det som en tvangstanke, men umedisomert tar det helt av og jeg kan krangle med den høyt, be den holde kjeft osv. da jeg var kristen trodde jeg den var implantert av Satan. Og at Gud som overhørte tankene mine trodde denne stemmen var meg, og den sa mye fælt og blasfemisk. Og lurte meg i feller og gud sendte hjemlige beskjeder hele tiden. Med zyprexa så ble dette kraftig dempet.

[AnonymBruker]

Worrisome_plenty skrev (15 minutter siden):

Hvis du svarer ja, så er du kandidat for antipsykotiske medisiner. Har du prøvd det før. Hvis ja, hjalp det?

Nei; aldri nevnt dette for noen. Og når jeg leser beskrivelsene her i denne tråden, så kjenner jeg meg heller ikke igjen. Jeg tror joviale at denne stemmen kommer utenfra, eller at den er noe guddommelig eller noe sånt. Den/de er bare der. 
 

Jeg har ingen tanker om meg selv som noe spesiell, utvalgt eller noe sånt. Ingen oppfatning av at verden er forvridd. Jeg har på en måte bare akseptert tingenes tilstand. Den/de er på en måte blitt en del av meg. Eller så er de rett og slett meg. Som sagt; jeg er litt usikker på hele greia.

 

 

Anonymkode: bfb4a...fb8

[AnonymBruker]

Aldri prøvd medisiner, annet enn ulike varianter av sovemedisiner (som ikke hjelper) mens jeg har vært innlagt på sykehus (ikke psykiatri). Og Cipralex et par dager for noen år siden, men de gav så mye bivirkninger at jeg ikke kunne fortsette. 

Anonymkode: bfb4a...fb8

[AnonymBruker]

Stemmehøring er også vanlig med alvorlig kptsd og dissosiasjon. Mer vanlig enn de fleste tror. 

For slik stemmehøring virker ikke medisiner, men det kan gjøre at man blir litt mindre redd og opptatt av de. Men for å jobbe med stemmene og kunne lære seg å påvirke de, så er det nok best å ikke ta antipsykotika. 

Lykke til! 

Anonymkode: d38f0...41b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror joviale at denne stemmen kommer utenfra, eller at den er noe guddommelig eller noe sånt. Den/de er bare der. 
 

 

Anonymkode: bfb4a...fb8

Jeg tror ikke at denne stemmen kommer utenfra, skulle det stå

Anonymkode: bfb4a...fb8

[AnonymBruker]

Jeg hører stemmer som ligner på det du beskriver. Jeg har en dissosiativ traumelidelse. Som en over skriver, så er stemmer vanlig ved traumelidelser. Men møter man på feil personer i helsevesenet så kan man bli stemplet som psykotisk og få feil behandling. 

Anonymkode: b3219...f59

[psykedeliker]

nachnoo skrev (11 timer siden):

Det du beskriver er klare hørselshallusinasjoner.

Det som beskrives her er legitime og lovlige manifestasjoner av tankeprosesser som er beskyttet av grunnlovens og menneskerettighetenes bestemmelser om tros- og tankefrihet.

[nachnoo]

psykedeliker skrev (6 timer siden):

Det som beskrives her er legitime og lovlige manifestasjoner av tankeprosesser som er beskyttet av grunnlovens og menneskerettighetenes bestemmelser om tros- og tankefrihet.

Igjen er du på feil spor. Det er ingen som hevder at stemmehøring er ulovlig. Men det er sykt dersom det fører til lidelse og/eller funksjonsfall, og ved sykdom skal helsetjenesten tilby behandling.

[psykedeliker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Igjen er du på feil spor. Det er ingen som hevder at stemmehøring er ulovlig. Men det er sykt dersom det fører til lidelse og/eller funksjonsfall, og ved sykdom skal helsetjenesten tilby behandling.

Det er ikke det jeg refererer til, men hvordan pasienter blir lurt til å tro at det er noe galt med å ha en "indre stemme", fordi behandlere ikke skiller mellom dette og hørselshallusinasjoner (som er noe helt annet) i måten spørsmålene til pasienten blir formulert. Dermed legges det opp til misforståelser med konsekvenser som det kan ta lang tid å rette opp i både for behandler og pasient. Den riktige formuleringen er "hører du stemmer ingen andre kan høre?", men mange behandlere spør bare "hører du stemmer?" og det er et helt annet spørsmål. Trådstarter gjør rett i å svare nei på spørsmålet, for h*n er bevisst på at de ikke er hørselsinntrykk, men noe annet.

Lyd er luft i bevegelse, som vi bare kan sanse med ørene. Lyden treffer trommehinnen og vibrasjonene overføres via hammeren, ambolten og stigbøylen til sneglehuset, der flimmerhårene settes i bevegelse, og det er disse bevegelsene nervesystemet fanger opp. De elektriske signalene hjernen mottar og tolker som lydinntrykk, kan forstyrres av f.eks. radiosendinger som fanges opp via amalgamfyllinger i tennene, fordi amalgam er en halvleder, og fungerer på samme måten som krystallet i en primitiv radiomottaker. Dette er teknisk sett en hørselshallusinasjon (i likhet med bl.a. tinnitus), men den har altså en ekstern årsak, har ingenting med pasientens psyke å gjøre, og skal dermed heller ikke tas med i vurderingen av denne.

Videre har behandlere en generell informasjons- og veiledningsplikt ovenfor pasienten. Det betyr ikke at behandlere nødvendigvis skal kunne svare på alle spørsmål, men henvise pasienten videre til noen som kan. Omvendt bevisbyrde skal ikke forekomme, pasienten skal ikke måtte bevise at h*n er frisk, eller snakker sant.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for at noe er juridisk ulovlig. Jeg er ikke interessert i noen diagnose i utgangspunktet. Jeg er mest opptatt av å forstå hva som egentlig skjer med meg, og finne en måte å fikse det på. 

 

Nå var det dette med stemmene jeg lurte på. Jeg har ikke visst hva de mener med spørsmålet sitt. Jeg har nok oppfattet det som om de har vært ute etter om jeg har hørt stemmer «utenfra». Og det har jeg jo ikke. Jeg tror ikke disse stemmene kommer fra noen som står utenfor meg og snakker. De eksisterer inni mitt eget hode. Men samtidig så er jeg usikker på om det er mine stemmer, eller hva de egentlig er for noe. Jeg regner med at det er noe som har oppstått som en eller annen illusjon på grunn av et eller annet. 
 

Om det er plagsomt og medfører funksjonsfall? Jeg vet ikke. De er liksom bare der. De har blitt en del av meg. Jeg aksepterer at de er der. Også den stemmen som kommer med mer intense, negative ytringer. Jeg er klar over at alt sammen bare eksisterer inni meg. Det er ikke slik at jeg tror noen andre hører disse stemmene.

 

Jeg har hittil hatt evnen til å stå imot når stemmen forsøker å overtale meg til å avslutte alt. Men jeg er usikker på hvorfor jeg egentlig forsøker å argumentere mot denne stemmen, hvis den bare er en del av meg selv. 
 

Mange ganger tenker jeg at det enkleste bare hadde vært å lytte. Ikke argumentere imot. 
 

Og så er jeg fremdeles usikker på om dette er noe alle har. Om det er normalt, eller ikke. Om det faller inn under kategorien «å høre stemmer», når jeg er så bevisst på at disse stemmene ikke kommer utenfra og ikke kommer fra en materialisert tredjepart. 
 

Jeg har lurt på om det kan være ulike deler av meg som snakker. (Siden jeg behandles for kptsd, og jeg stadig leser om ulike barnedeler/voksendeler osv. Ikke at jeg skjønner noe av det heller…) Men det føles samtidig galskap å tenke noe slikt. 
 

Jeg vet at alt bare er meg selv, men samtidig er dette noe det føles som jeg ikke kontrollerer. Og heller ikke forstår.

Anonymkode: bfb4a...fb8

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om det faller inn under kategorien «å høre stemmer», når jeg er så bevisst på at disse stemmene ikke kommer utenfra og ikke kommer fra en materialisert tredjepart. 

Igjen: dette skal behandler kunne svare deg på. Det er relevant for flere enn bare deg.

Endret 28. mai av psykedeliker

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 28.5.2026 den 19.44):

De eksisterer inni mitt eget hode. Men samtidig så er jeg usikker på om det er mine stemmer, eller hva de egentlig er for noe. Jeg regner med at det er noe som har oppstått som en eller annen illusjon på grunn av et eller annet.

Jeg har gått på antipsykotiske medisiner i høye doser i mange år. For bare 10 år siden gikk jeg på maksimal dose Zyprexa. Det ble forstått som psykose, men forstås nå som pseudohallusinasjoner, relatert til traumelidelsen. Det snedige er at jo mindre oppmerksomhet og uønsket stemmen(e) opplever seg, jo mindre merker jeg noe til de i hverdagen. Jeg understreker at dette er min erfaring.

AnonymBruker skrev (På 28.5.2026 den 19.44):

De har blitt en del av meg. Jeg aksepterer at de er der. Også den stemmen som kommer med mer intense, negative ytringer. Jeg er klar over at alt sammen bare eksisterer inni meg. Det er ikke slik at jeg tror noen andre hører disse stemmene.

Hva sier behandleren din om dette? Jeg håper du har fortalt vedkommende om det.

 

Mine pseudohallosinerte stemmer forstås som en del av det dissosiative systemet. En del av det forsvarsverket som en gang var nødvendig, opparbeidet av et ensomt og redd barn. Det stemmen sier og hva han vil beskytte meg mot, har siden han ble til egentlig vært logisk rundt traumeerfaringene.

AnonymBruker skrev (På 28.5.2026 den 19.44):

Mange ganger tenker jeg at det enkleste bare hadde vært å lytte. Ikke argumentere imot.

Du er kanskje sterkere enn stemmen?

AnonymBruker skrev (På 28.5.2026 den 19.44):

Og så er jeg fremdeles usikker på om dette er noe alle har. Om det er normalt, eller ikke.

Noen mener at så mye som 1/3 av befolkningen hører stemmer, men da mer egne tanker i form av stemmer. De stemmene oppleves ikke truende og gir ingen funksjonssvikt i hverdagen.

AnonymBruker skrev (På 28.5.2026 den 19.44):

Jeg har lurt på om det kan være ulike deler av meg som snakker. (Siden jeg behandles for kptsd, og jeg stadig leser om ulike barnedeler/voksendeler osv.

Nei nei, det trenger du ikke åforholde deg til med kompleks PTSD heller. Noen FB-grupper drar det der ekstremt langt, og lengre enn langt. Trist.