Være mer selvstendig og klare ta endelige valg

[Sjø]

XbellaX skrev (37 minutter siden):

1.) Fordi? Hva er det verste som kan skje?

2.) Leste jeg et eller annet sted du hadde skrevet at du er blitt verre på det sosiale? Hva driver du med i løpet av dagen? 

1) Det verste jeg tenker kan skje er at jeg blir avvist og såret. Det er det jeg frykter mest.

2) Ja, det stemmer. Jeg driver ikke med så mye i løpet av dagen, jeg er for det meste bare hjemme, gjør husarbeid, surfer på internett og ser serier og filmer. Forsøker å komme meg ut å gå en tur et par ganger i uka da. Har egentlig en deltidsjobb også, men er sykemeldt for tiden da jeg har vært deprimert. Det sosiale sliter meg ut.

Endret i går, 11:09 av Sjø

[XbellaX]

Sjø skrev (40 minutter siden):

1) Det verste jeg tenker kan skje er at jeg blir avvist og såret. Det er det jeg frykter mest.

2) Ja, det stemmer. Jeg driver ikke med så mye i løpet av dagen, jeg er for det meste bare hjemme, gjør husarbeid, surfer på internett og ser serier og filmer. Forsøker å komme meg ut å gå en tur et par ganger i uka da. Har egentlig en deltidsjobb også, men er sykemeldt for tiden da jeg har vært deprimert. Det sosiale sliter meg ut.

1.) Hva tenker du må til for at du skal gå dit, hvordan ser det scenarioet ut i hodet ditt? 

2.) Har vært deprimert eller er? Det virker som om du ikke har det noe ok i det hele tatt, du høres så redd og isolert ut. Jeg husker du skrev du fikk oppfølging, men bruker du medisiner? Har du tatt et valg ang. ny vurdering av diagnosen din? 

[Sjø]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

1.) Hva tenker du må til for at du skal gå dit, hvordan ser det scenarioet ut i hodet ditt? 

2.) Har vært deprimert eller er? Det virker som om du ikke har det noe ok i det hele tatt, du høres så redd og isolert ut. Jeg husker du skrev du fikk oppfølging, men bruker du medisiner? Har du tatt et valg ang. ny vurdering av diagnosen din? 

1) Jeg vet egentlig ikke, men det er et godt spørsmål. Hadde jeg ikke vært så redd for hva andre tenker om meg og redd for å bli avvist og såret hadde det nok vært lettere. 

2) Har vært deprimert ja. Det henger nok så vidt i fortsatt, men jeg er nok ikke deprimert nå. Jeg bruker så og si alt som er av medisiner (stemningsstabilisrende, antipsykotika og antidepressiva). Jeg har ikke tatt et valg ang. ny vurdering av diagnose enda. Det er så vanskelig å ta et endelig valg. Akkurat nå heller jeg mest mot å be om revurdering, men jeg har ikke bestemt meg enda.

[Glitter]

Sjø skrev (9 minutter siden):

1) Jeg vet egentlig ikke, men det er et godt spørsmål. Hadde jeg ikke vært så redd for hva andre tenker om meg og redd for å bli avvist og såret hadde det nok vært lettere. 

2) Har vært deprimert ja. Det henger nok så vidt i fortsatt, men jeg er nok ikke deprimert nå. Jeg bruker så og si alt som er av medisiner (stemningsstabilisrende, antipsykotika og antidepressiva). Jeg har ikke tatt et valg ang. ny vurdering av diagnose enda. Det er så vanskelig å ta et endelig valg. Akkurat nå heller jeg mest mot å be om revurdering, men jeg har ikke bestemt meg enda.

Kan du skrive en pro/cons liste? 

[Sjø]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Kan du skrive en pro/cons liste? 

Ja, det har jeg gjort. Men jeg blir egentlig ikke noe klokere. (Hovedargumentet for å be om ny utredning er at jeg bruker mye tid til å gruble over det og hvis jeg får ny utredning kan jeg kanskje slå meg til ro med resultatet og hvis det er unnvikende pf kan jeg få behandling mer rettet mot det. Mens hovedargumentet for å ikke be om ny utredning er at det ikke er så viktig hvilken diagnose jeg har så lenge jeg får hjelp med de problemene jeg har og at det er litt krevende å måtte åpne seg for ny behandler). Men alt i alt føler jeg at det er et vanskelig valg fordi jeg ikke helt vet om jeg faktisk kommer til å slå meg til ro med resultatet av en eventuell ny utredning.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (13 minutter siden):

Ja, det har jeg gjort. Men jeg blir egentlig ikke noe klokere. (Hovedargumentet for å be om ny utredning er at jeg bruker mye tid til å gruble over det og hvis jeg får ny utredning kan jeg kanskje slå meg til ro med resultatet og hvis det er unnvikende pf kan jeg få behandling mer rettet mot det. Mens hovedargumentet for å ikke be om ny utredning er at det ikke er så viktig hvilken diagnose jeg har så lenge jeg får hjelp med de problemene jeg har og at det er litt krevende å måtte åpne seg for ny behandler). Men alt i alt føler jeg at det er et vanskelig valg fordi jeg ikke helt vet om jeg faktisk kommer til å slå meg til ro med resultatet av en eventuell ny utredning.

Hvilke verktøy har du lært av sykehus/behandler mtp grubling? Har du familie?

 

 

Anonymkode: 473be...74c

[Sjø]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilke verktøy har du lært av sykehus/behandler mtp grubling? Har du familie?

Anonymkode: 473be...74c

Jeg har ikke lært noen verktøy, men grubling har ikke vært noe særlig tema i behandlingen heller egentlig. Jeg har familie ja.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke lært noen verktøy, men grubling har ikke vært noe særlig tema i behandlingen heller egentlig. Jeg har familie ja.

Fikk inntrykk av at du bruker mye tid på grubling? Sjekk ut kognitiv.no. Kan du bruke mye tid med familien fremover? Cafe/ut å spise/gå tur/kino/middager hjemme/filmkvelder osv? For å "komme igang" sosialt?

Anonymkode: 473be...74c

[Sjø]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fikk inntrykk av at du bruker mye tid på grubling? Sjekk ut kognitiv.no. Kan du bruke mye tid med familien fremover? Cafe/ut å spise/gå tur/kino/middager hjemme/filmkvelder osv? For å "komme igang" sosialt?

Anonymkode: 473be...74c

Ja, jeg gjør nok det. Sykepleieren jeg går til har faktisk utdanning innen kognitiv terapi så kunne nok sikkert fått noen gode tips der, bare jeg får satt opp ny time snart. Skal sjekke ut nettsiden også. Familie har dessverre ikke muligheten til å møte meg så ofte siden de bor et stykke unna og de har fullt opp med jobb og andre ting også. (Helt ærlig kvier jeg meg for å spørre også siden jeg ikke vil være til bry). Men møter de stort sett en gang i uka eller to da.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (13 minutter siden):

Ja, jeg gjør nok det. Sykepleieren jeg går til har faktisk utdanning innen kognitiv terapi så kunne nok sikkert fått noen gode tips der, bare jeg får satt opp ny time snart. Skal sjekke ut nettsiden også. Familie har dessverre ikke muligheten til å møte meg så ofte siden de bor et stykke unna og de har fullt opp med jobb og andre ting også. (Helt ærlig kvier jeg meg for å spørre også siden jeg ikke vil være til bry). Men møter de stort sett en gang i uka eller to da.

En til to ganger i uka er bra da:) Jeg har som sagt unnvikende pf og du virker minst( om ikke mer) like unnvikende som meg. Noe eller noen må hjelpe deg til å hjelpe deg selv❤️‍🩹

Anonymkode: 473be...74c

[Sjø]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En til to ganger i uka er bra da:) Jeg har som sagt unnvikende pf og du virker minst( om ikke mer) like unnvikende som meg. Noe eller noen må hjelpe deg til å hjelpe deg selv❤️‍🩹

Anonymkode: 473be...74c

Ja, det er det 🙂 Ja, jeg har troen på at teamet kan hjelpe meg også venter jeg på å få støttekontakt, håper det kan hjelpe litt også.