Uttrykket " lykke til videre"

[Babette]

Nicklusheletida skrev (20 minutter siden):

Lykke til med den EKTE kjærligheten , var ikke helt positivt ment i dette tilfellet, men jeg gjorde ikke noe ut av det. Tror jeg bare sa takk. 

Uansett så var nok dette til det beste for han på sikt. Han hadde alle mulige gode forutsetninger for å finne ei bra dame. 

Jeg kan på en måte forstå at ordet EKTE gjør utsagnet litt tvetydig, men da putter du inn noe som ikke står i startinnlegget i denne tråden. Samtidig er det litt interessant, for hvis det virkelig hadde sagt pang, hadde du kanskje godtatt at han hadde en 2-åring? 

Da jeg traff min nåværende, fikk jeg tre støyende tenåringer på kjøpet. Dette var ikke noe jeg ønsket meg, men når lynet slår ned, er det liten vits i å kjempe i mot. 

[Nicklusheletida]

Babette skrev (21 minutter siden):

Jeg kan på en måte forstå at ordet EKTE gjør utsagnet litt tvetydig, men da putter du inn noe som ikke står i startinnlegget i denne tråden. Samtidig er det litt interessant, for hvis det virkelig hadde sagt pang, hadde du kanskje godtatt at han hadde en 2-åring? 

Da jeg traff min nåværende, fikk jeg tre støyende tenåringer på kjøpet. Dette var ikke noe jeg ønsket meg, men når lynet slår ned, er det liten vits i å kjempe i mot. 

Vi hadde et eneste møte. En kjekk og pen advokat som hadde fått barn sent I livet, mens jeg var ferdig med denne perioden i mitt liv etter 3 barn og en ektemann som pendlet mye. Helt forskjellig livssituasjon. Derfor ga jeg det ikke sjanse til at det kunne si pang. Vi takket for et hyggelig møte og jeg håpet å ikke høre mer, men så sendte han meg melding og ville ha et nytt møte. Det var da jeg svarte at livssituasjonen var forskjellig og at jeg ikke var klar for å gå videre med et lite barn på nytt. 

Da kom den der : Lykke til videre med å finne den ekte kjærligheten. 

Den fant jeg. Håper han gjorde det også. 

Du kan ikke helt sammenligne min og din situasjon. Du hadde ikke barn. Jeg hadde vært i gjennom det. Hente i barnehage, lekser, foreldremøter, fritidsaktiviteter osv osv. Jeg var en engasjert småbarnsmor, men det betyr ikke at jeg hadde behov får å gjøre alt sammen på nytt. Alt til sin tid. 

Men nå skal jeg bli bestemor.  Har hatt voksne barn lenge nå, så nå er jeg klar med ny energi til å være en deltakende bestemor

 

[Babette]

Nicklusheletida skrev (1 minutt siden):

Vi hadde et eneste møte. En kjekk og pen advokat som hadde fått barn sent I livet, mens jeg var ferdig med denne perioden i mitt liv etter 3 barn og en ektemann som pendlet mye. Helt forskjellig livssituasjon. Derfor ga jeg det ikke sjanse til at det kunne si pang. Vi takket for et hyggelig møte og jeg håpet å ikke høre mer, men så sendte han meg melding og ville ha et nytt møte. Det var da jeg svarte at livssituasjonen var forskjellig og at jeg ikke var klar for å gå videre med et lite barn på nytt. 

Da kom den der : Lykke til videre med å finne den ekte kjærligheten. 

Den fant jeg. Håper han gjorde det også. 

Du kan ikke helt sammenligne min og din situasjon. Du hadde ikke barn. Jeg hadde vært i gjennom det. Hente i barnehage, lekser, foreldremøter, fritidsaktiviteter osv osv. Jeg var en engasjert småbarnsmor, men det betyr ikke at jeg hadde behov får å gjøre alt sammen på nytt. Alt til sin tid. 

Men nå skal jeg bli bestemor.  Har hatt voksne barn lenge nå, så nå er jeg klar med ny energi til å være en deltakende bestemor

 

Jeg er selvsagt enig i at min situasjon var annerledes, og jeg har full forståelse for at du ikke gikk videre med småbarnsfaren. Poenget mitt er bare at hvis lynnedslaget er kraftig nok, nytter det ikke å kjempe i mot. Jeg kunne også ramse opp mye annet som var "feil" med han som ble kjæresten min, pluss at jeg kun hadde vært singel et kvarters tid og ikke var interessert i et nytt forhold så fort. 

Hvis vi legger til grunn at småbarnsfaren ble tilsvarende bråforelsket i deg, kan han ha antydet at hvis du følte samme, dvs. et forstadium til ekte kjærlighet, ville du ikke ha lagt vekt på hva han hadde i bagasjen. Når det er sagt, synes jeg fortsatt han høres ut som en gentleman.

 

[Nicklusheletida]

Babette skrev (1 minutt siden):

Jeg er selvsagt enig i at min situasjon var annerledes, og jeg har full forståelse for at du ikke gikk videre med småbarnsfaren. Poenget mitt er bare at hvis lynnedslaget er kraftig nok, nytter det ikke å kjempe i mot. Jeg kunne også ramse opp mye annet som var "feil" med han som ble kjæresten min, pluss at jeg kun hadde vært singel et kvarters tid og ikke var interessert i et nytt forhold så fort. 

Hvis vi legger til grunn at småbarnsfaren ble tilsvarende bråforelsket i deg, kan han ha antydet at hvis du følte samme, dvs. et forstadium til ekte kjærlighet, ville du ikke ha lagt vekt på hva han hadde i bagasjen. Når det er sagt, synes jeg fortsatt han høres ut som en gentleman.

 

Nei, jeg så en kjekk og trivelig kar, men det var vel bare det at jeg var ikke " påskrudd" nok til at jeg tillot meg selv til å få slike følelser, så fort jeg fikk høre at han hadde en 2-åring. Jeg skrudde av tvert. 

Da jeg traff samboeren, sa det faktisk pang på første date. Han har også en sønn, men han var ikke 2 år

 

[Babette]

Nicklusheletida skrev (5 minutter siden):

Nei, jeg så en kjekk og trivelig kar, men det var vel bare det at jeg var ikke " påskrudd" nok til at jeg tillot meg selv til å få slike følelser, så fort jeg fikk høre at han hadde en 2-åring. Jeg skrudde av tvert. 

Da jeg traff samboeren, sa det faktisk pang på første date. Han har også en sønn, men han var ikke 2 år

 

Bra det klaffet. Jeg har ingen erfaring med dating, og synes det høres skummelt ut.