Hva gjør du når du får det skikkelig vanskelig etter terapitimen?

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Var det offentlig behandler? Da kan hun vil uansett ikke avvise deg.

Anonymkode: 3bd90...eb8

Behandler på sykehuset. Var innlagt omtrent hver tredje uke med samtaler hver dag i en uke og snakket ukentlig med henne på tlf når jeg var hjemme. Hadde en litt utradisjonell avtale med henne. Ifølge henne var vi kun to stk som hadde den avtalen. Da hun byttet jobb fikk jeg ringe henne i ett år etterpå før avslutning. 

Endret 59 minutter siden av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skulle det det? Vet om ei annen hun kanskje også brydde seg ekstra om. 

Jeg tenker om dette er noe grunnleggende i deg, at du har et behov for å ønske at du er litt spesiell for behandleren din? Du har jo skrevet litt om om at du har fått mye «særbehandling»? Har du tenkt over det før, selv, at det kan være et behov du har? Det er ikke noe galt i det, og jeg bare undres, jeg mener heller ikke noe vondt med det  

Anonymkode: 81223...da4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker om dette er noe grunnleggende i deg, at du har et behov for å ønske at du er litt spesiell for behandleren din? Du har jo skrevet litt om om at du har fått mye «særbehandling»? Har du tenkt over det før, selv, at det kan være et behov du har? Det er ikke noe galt i det, og jeg bare undres, jeg mener heller ikke noe vondt med det  

Anonymkode: 81223...da4

Jeg hadde et sterkt behov for å bli sett før fordi jeg har ikke blitt ordentlig sett. Men det har jeg kommet over. At jeg har fått litt særbehandling er bare fakta. Men det er ikke sånn nå lenger. Jeg knytter meg ikke like mye til behandler lenger. Har ennå en tendens hvis energien og kjemien er der, men jeg kommer over brudd i behandling og føler meg ikke spesiell på noen måte med behandlere de siste årene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det høres så slitsomt ut å tenke så mye på behandler. Ikke glem at for behandler er du en i rekken av massevis av pasienter men for deg er behandler en mye viktigere person. Vedkommende bryr seg om deg i timen, og skjenker deg kanskje en tanke i løpet av uken, men du er ikke ekstra spesiell for Vedkommende. Kan du ikke bare se på det som en samarbeidsavtale og legge bort alle de slitsomme følelsene rundt. Det er faktisk bare samtaler som skal få deg til å komme videre, ikke noe mer. 

Anonymkode: 52432...38d

Selvsagt betyr jeg ikke noe for behandler. Men det jeg sitter igjen med er intens skamfølelse og pga dette tenker jeg også på behandler dessverre.

Anonymkode: 3bd90...eb8

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvsagt betyr jeg ikke noe for behandler. Men det jeg sitter igjen med er intens skamfølelse og pga dette tenker jeg også på behandler dessverre.

Anonymkode: 3bd90...eb8

Men kan det hjelpe å ikke tenke sånn på hva han mener? Det må være veldig vondt å reagere sånn i ettertid. Kan du ta det opp med han? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde et sterkt behov for å bli sett før fordi jeg har ikke blitt ordentlig sett. Men det har jeg kommet over. At jeg har fått litt særbehandling er bare fakta. Men det er ikke sånn nå lenger. Jeg knytter meg ikke like mye til behandler lenger. Har ennå en tendens hvis energien og kjemien er der, men jeg kommer over brudd i behandling og føler meg ikke spesiell på noen måte med behandlere de siste årene. 

Flott! Grunnen til at jeg undres, er at jeg kjenner meg igjen i det selv. Jeg har også fått litt «særbehandling», og det fikk meg til å føle at jeg betydde noe spesielt for min behandler. Jeg ble sett, og det ble du også, og det var et grunnleggende behov vi begge hadde fordi vi ikke ble sett da vi skulle blitt sett. I ettertid har jeg tenkt at jeg ikke var spesiell for henne, det var bare en følelse jeg hadde fordi jeg var heldig å få en behandler som strekte seg så langt som en profesjonell behandler kan strekke seg uten å tøye grenser. 

Anonymkode: 81223...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Flott! Grunnen til at jeg undres, er at jeg kjenner meg igjen i det selv. Jeg har også fått litt «særbehandling», og det fikk meg til å føle at jeg betydde noe spesielt for min behandler. Jeg ble sett, og det ble du også, og det var et grunnleggende behov vi begge hadde fordi vi ikke ble sett da vi skulle blitt sett. I ettertid har jeg tenkt at jeg ikke var spesiell for henne, det var bare en følelse jeg hadde fordi jeg var heldig å få en behandler som strekte seg så langt som en profesjonell behandler kan strekke seg uten å tøye grenser. 

Anonymkode: 81223...da4

Jeg har også fått mye særbehandling av noen Behandlere, fått lov til å gå i behandling mye lenger enn normalt, fått bekymrede meldinger og oppringninger, de har vært tilgjengelige utenfor arbeidstid osv. Jeg var så langt nede at jeg ikke skjønte hvor mye omsorg jeg fikk fra en av dem, to andre behandlere tror jeg tok godt vare på meg fordi jeg jobbet så hardt og fikk til endring. Takknemlig for alle tre. 

Anonymkode: 52432...38d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Flott! Grunnen til at jeg undres, er at jeg kjenner meg igjen i det selv. Jeg har også fått litt «særbehandling», og det fikk meg til å føle at jeg betydde noe spesielt for min behandler. Jeg ble sett, og det ble du også, og det var et grunnleggende behov vi begge hadde fordi vi ikke ble sett da vi skulle blitt sett. I ettertid har jeg tenkt at jeg ikke var spesiell for henne, det var bare en følelse jeg hadde fordi jeg var heldig å få en behandler som strekte seg så langt som en profesjonell behandler kan strekke seg uten å tøye grenser. 

Anonymkode: 81223...da4

Skjønner. Jeg tror ikke jeg er den eneste pasienten hun brydde seg om. Men jeg tror oppriktig på at da hun sa at jeg hadde betydd noe for hennes liv så mente hun det. Hun sa aldri ting hun ikke mente. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har også fått mye særbehandling av noen Behandlere, fått lov til å gå i behandling mye lenger enn normalt, fått bekymrede meldinger og oppringninger, de har vært tilgjengelige utenfor arbeidstid osv. Jeg var så langt nede at jeg ikke skjønte hvor mye omsorg jeg fikk fra en av dem, to andre behandlere tror jeg tok godt vare på meg fordi jeg jobbet så hardt og fikk til endring. Takknemlig for alle tre. 

Anonymkode: 52432...38d

Jeg er også takknemlig for de to jeg hadde i mitt liv.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Skjønner. Jeg tror ikke jeg er den eneste pasienten hun brydde seg om. Men jeg tror oppriktig på at da hun sa at jeg hadde betydd noe for hennes liv så mente hun det. Hun sa aldri ting hun ikke mente. 

Så fint for deg at det er slik du oppfatter det. Kanskje du var en person som så henne på en måte hun trengte akkurat i den perioden?

Anonymkode: 3bd90...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har også fått mye særbehandling av noen Behandlere, fått lov til å gå i behandling mye lenger enn normalt, fått bekymrede meldinger og oppringninger, de har vært tilgjengelige utenfor arbeidstid osv. Jeg var så langt nede at jeg ikke skjønte hvor mye omsorg jeg fikk fra en av dem, to andre behandlere tror jeg tok godt vare på meg fordi jeg jobbet så hardt og fikk til endring. Takknemlig for alle tre. 

Anonymkode: 52432...38d

Hvor lenge gikk du i behandling? Dps?

Anonymkode: 3bd90...eb8

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fint for deg at det er slik du oppfatter det. Kanskje du var en person som så henne på en måte hun trengte akkurat i den perioden?

Anonymkode: 3bd90...eb8

Vet ikke, men vi hadde et fint bånd. Jeg kunne gråte og gråte, diskutere med henne og uttrykke min uenighet. Hun stod stødig som et fjell for meg. Vi lo sammen, vi brukte galgenhumor, vi var enige og vi var uenige, jeg delte mine mørkeste hemmeligheter med henne og fortsatt ville hun hjelpe meg. Hun vitnet for meg i retten, hun reddet meg. Jeg hadde vært død uten henne. Men hun var ikke feilfri. Men hvem er vel det? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Vet ikke, men vi hadde et fint bånd. Jeg kunne gråte og gråte, diskutere med henne og uttrykke min uenighet. Hun stod stødig som et fjell for meg. Vi lo sammen, vi brukte galgenhumor, vi var enige og vi var uenige, jeg delte mine mørkeste hemmeligheter med henne og fortsatt ville hun hjelpe meg. Hun vitnet for meg i retten, hun reddet meg. Jeg hadde vært død uten henne. Men hun var ikke feilfri. Men hvem er vel det? 

Jeg hadde slitt noe veldig med å løsrive meg fra henne. Hvordan var avslutningstimen? Hvordan reddet hun deg?

Anonymkode: 3bd90...eb8

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde slitt noe veldig med å løsrive meg fra henne. Hvordan var avslutningstimen? Hvordan reddet hun deg?

Anonymkode: 3bd90...eb8

Jeg slet med å løsrive meg, det visste hun så jeg fikk som sagt ringe henne i ett år etter hun byttet jobb. 

Hun tok imot meg igjen og igjen, uansett hvor destruktiv jeg var. For hver innleggelse hadde vi blanke ark. Hun gav meg ikke opp. Jeg har vært ekstremt destruktiv og vanskelig å hjelpe. Men hun gav meg ikke opp de årene jeg ikke klarte å hjelpe meg selv. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg slet med å løsrive meg, det visste hun så jeg fikk som sagt ringe henne i ett år etter hun byttet jobb. 

Hun tok imot meg igjen og igjen, uansett hvor destruktiv jeg var. For hver innleggelse hadde vi blanke ark. Hun gav meg ikke opp. Jeg har vært ekstremt destruktiv og vanskelig å hjelpe. Men hun gav meg ikke opp de årene jeg ikke klarte å hjelpe meg selv. 

Hun må være veldig spesiell❤️ble hun en morsfigur for deg?  Savner du henne nå? Jeg savner min første behandler nå 5 år etterpå. 

Anonymkode: 3bd90...eb8