Hvem såret du sist?

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så de som ikke inkluderer har ingen ansvar tenker du? 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Det kommer helt an på. Mener du at de alltid skal inkludere eller holder det å spørre en gang i måneden? Hva om du ikke kan? Må de spørre neste gang eller blir det da ditt ansvar? 

Jeg mener folk generelt har for store forventninger til andre i sånne settinger og tar for lite ansvar selv. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg såret moren min for en stund siden, ved å si noe som var ment som et kompliment, men som hørtes negativt ut i det jeg sa det. 

Jeg husker en gang på ungdomsskolen, det var en skoleavslutning eller noe, hele skolen var der i hvertfall, med foreldre. Jeg satt rundt et bord sammen med venner, og det var en ledig plass som ei vi ventet på skulle ha. Det kom bort en jente fra et annet trinn, som ingen av oss kjente, og spurte om hun kunne sette seg, og jeg svarte at vi holdt av plassen til venninnen vår. En liten stund etter kommer moren til hun som spurte om å få sette seg bort, og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke inkluderte datteren hennes. Jeg husker jeg ble veldig lei meg, for jeg hadde aldri ment  å ekskludere noen, jeg likte de fleste egentlig. Og nå er det faktisk ca. 30 år siden, og det sitter i meg enda. 

Anonymkode: 27713...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

De som ikke inkluderer har et ansvar for at de ikke inkluderer. (Så kan det også være mange årsaker til at de ikke gjør det).

Men dine følelser er alltid ditt ansvar. Og hvis noen gjør noe som sårer deg så er det ditt ansvar å kommunisere dette. Folk er ikke tankelesere. 

Jeg har selv erfart at jeg har såret venner uten å vite at jeg gjorde det, og de har såret meg uten å vite at de gjorde det. Ingen av oss gjorde det bevisst og ingen av oss var klar over at den andre ble såret. Eneste måten vi fant ut av det på, løste det og kom oss videre var ved å kommunisere med hverandre. 

Anonymkode: 2e843...294

Ja, det er sant. Noen gang vil de gjøre ting bare dem f.eks. Jeg skjønner det selvom det kan være sårende og føle seg på utsiden og evt de er bedre venner. 
 

Det er forståelig at man kan såre noe uten å vite det fordi man ikke alltid vet hva som sårer. 
 

Så fint at dere klarte å si det til hverandre å løste det. Det kommer vel oftest tilbake til det med kommunikasjon. Jeg kan bare snakke for meg selv. Har aldri vært så flink til det. Syne ikke det er så lett og blir litt sårbar. Og hvordan skal man si ting og man føler det blir dumt og så lar man vær. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fint at dere klarte å si det til hverandre å løste det. Det kommer vel oftest tilbake til det med kommunikasjon. Jeg kan bare snakke for meg selv. Har aldri vært så flink til det. Syne ikke det er så lett og blir litt sårbar. Og hvordan skal man si ting og man føler det blir dumt og så lar man vær. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Og det er ditt ansvar, ikke andres. 

Anonymkode: 2e843...294

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (11 minutter siden):

Det kommer helt an på. Mener du at de alltid skal inkludere eller holder det å spørre en gang i måneden? Hva om du ikke kan? Må de spørre neste gang eller blir det da ditt ansvar? 

Jeg mener folk generelt har for store forventninger til andre i sånne settinger og tar for lite ansvar selv. 

 

Jeg har skjønt at folk tenker på seg og sitt og ikke på andre, men si f.eks disse to skal møtes det hadde ikke jeg kunne vite. Hadde vært fint å bli spurt da. Skjønner at jeg også kunne tatt initiativ til det og forstår at de også kunne ønsket å ikke hatt meg med. Synes av og til det taes for lite hensyn til dem på utsiden. Selvom som du sier det er deres ansvar. Men det er lett for dem som er inkludert. Ikke like lett for dem på utsiden. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror jeg såret moren min for en stund siden, ved å si noe som var ment som et kompliment, men som hørtes negativt ut i det jeg sa det. 

Jeg husker en gang på ungdomsskolen, det var en skoleavslutning eller noe, hele skolen var der i hvertfall, med foreldre. Jeg satt rundt et bord sammen med venner, og det var en ledig plass som ei vi ventet på skulle ha. Det kom bort en jente fra et annet trinn, som ingen av oss kjente, og spurte om hun kunne sette seg, og jeg svarte at vi holdt av plassen til venninnen vår. En liten stund etter kommer moren til hun som spurte om å få sette seg bort, og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke inkluderte datteren hennes. Jeg husker jeg ble veldig lei meg, for jeg hadde aldri ment  å ekskludere noen, jeg likte de fleste egentlig. Og nå er det faktisk ca. 30 år siden, og det sitter i meg enda. 

Anonymkode: 27713...f4c

Det er lett å såre uten å mene det som med din mor, men fikk dere snakket om det? 
 

Jeg forstår godt at dere holdt av plassen til venninnen deres. Synes at det ble urimelig av moren til denne andre selvom hun prøvde å støtte datteren, men heit feil spør du meg. Du fortjente ikkenoe kjeft for dette. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, det er sant. Noen gang vil de gjøre ting bare dem f.eks. Jeg skjønner det selvom det kan være sårende og føle seg på utsiden og evt de er bedre venner. 
 

Det er forståelig at man kan såre noe uten å vite det fordi man ikke alltid vet hva som sårer. 
 

Så fint at dere klarte å si det til hverandre å løste det. Det kommer vel oftest tilbake til det med kommunikasjon. Jeg kan bare snakke for meg selv. Har aldri vært så flink til det. Syne ikke det er så lett og blir litt sårbar. Og hvordan skal man si ting og man føler det blir dumt og så lar man vær. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Det er ikke alltid det å føle seg såret betyr at andre har gjort noe galt.

F.eks vi er en venninngjeng på tre stk. Noen ganger er vi sammen alle tre og noen ganger er vi sammen to og to.

For litt siden så jeg på Facebook at de to hadde lagt ut at de var sammen og gjorde noe gøy. Jeg følte først et vondt stikk over at jeg ikke var inkludert. Men for det første så var det de gjorde sammen noen de har interesse av og ikke meg. Og for det andre så har jeg vært alene med dem begge to og to også for ikke så lenge siden. Så jeg hadde ingen grunn til å føle meg såret. De har ikke gjort noe galt.

Anonymkode: 2e843...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har skjønt at folk tenker på seg og sitt og ikke på andre, men si f.eks disse to skal møtes det hadde ikke jeg kunne vite. Hadde vært fint å bli spurt da. Skjønner at jeg også kunne tatt initiativ til det og forstår at de også kunne ønsket å ikke hatt meg med. Synes av og til det taes for lite hensyn til dem på utsiden. Selvom som du sier det er deres ansvar. Men det er lett for dem som er inkludert. Ikke like lett for dem på utsiden. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Ikke deres ansvar skulle det stå. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke alltid det å føle seg såret betyr at andre har gjort noe galt.

F.eks vi er en venninngjeng på tre stk. Noen ganger er vi sammen alle tre og noen ganger er vi sammen to og to.

For litt siden så jeg på Facebook at de to hadde lagt ut at de var sammen og gjorde noe gøy. Jeg følte først et vondt stikk over at jeg ikke var inkludert. Men for det første så var det de gjorde sammen noen de har interesse av og ikke meg. Og for det andre så har jeg vært alene med dem begge to og to også for ikke så lenge siden. Så jeg hadde ingen grunn til å føle meg såret. De har ikke gjort noe galt.

Anonymkode: 2e843...294

Det er sant. Og det er det som ikke er så lett alltid og man må jobbe med. 
 

Man er ikke pliktet til å alltid ha alle med. Det forstår jeg. 
 

Jeg forstår godt stikket, men så er det som du reflekterte over at de gjorde ikke noe galt med å bare møtes dem og at du har møt dem også to og to. Så det er viktig å tenke som du gjør. Har blitt såret av samme tin som deg der. Kanskje jeg ikke har vært like god som deg og blitt lei meg, men har bearbeidet det på litt lengre tid og neste gang blitt litt bedre med å takle mine følelser. 
 

 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er sant. Og det er det som ikke er så lett alltid og man må jobbe med. 
 

Man er ikke pliktet til å alltid ha alle med. Det forstår jeg. 
 

Jeg forstår godt stikket, men så er det som du reflekterte over at de gjorde ikke noe galt med å bare møtes dem og at du har møt dem også to og to. Så det er viktig å tenke som du gjør. Har blitt såret av samme tin som deg der. Kanskje jeg ikke har vært like god som deg og blitt lei meg, men har bearbeidet det på litt lengre tid og neste gang blitt litt bedre med å takle mine følelser. 
 

 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Må legge til at jeg er blitt mer og mer klar over at jeg veldig sårbar og et følelsesmenneske. Skulle ønske jeg var mer hardbarka. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har skjønt at folk tenker på seg og sitt og ikke på andre, men si f.eks disse to skal møtes det hadde ikke jeg kunne vite. Hadde vært fint å bli spurt da. Skjønner at jeg også kunne tatt initiativ til det og forstår at de også kunne ønsket å ikke hatt meg med. Synes av og til det taes for lite hensyn til dem på utsiden. Selvom som du sier det er deres ansvar. Men det er lett for dem som er inkludert. Ikke like lett for dem på utsiden. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Selvfølgelig kan du ikke vite at de hadde planlagt å møtes, men du kan jo likevel ta initiativ til å finne på noe? Det er jo åpenbart at du synes dette er ganske sårt og da må du gjøre en innsats selv også.
Jeg har forøvrig erfaring fra begge sider.

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig kan du ikke vite at de hadde planlagt å møtes, men du kan jo likevel ta initiativ til å finne på noe? Det er jo åpenbart at du synes dette er ganske sårt og da må du gjøre en innsats selv også.
Jeg har forøvrig erfaring fra begge sider.

Nei, da hadde de møttes uten at jeg vet det. Første tanke blir jo at de ikke hadde hatt lyst å ha meg med av en eller annen grunn. Ja, kan ta initiativ selv. 
 

Ja, du har rett synes det er ganske sårt. Eksempler fra mitt liv som ofte å Være den som må ta initiativ (tenker at da er jeg ikke den som er gøy å ha med?), snaper fra fest eller annet gøy hvor ikke bedt (tenker kanskje sender for å såre), ikke bli gratulert på bursdagen min osv. Mange situasjoner. 
Du har begge erfaringer. Blir du såret? 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nei, da hadde de møttes uten at jeg vet det. Første tanke blir jo at de ikke hadde hatt lyst å ha meg med av en eller annen grunn. Ja, kan ta initiativ selv. 
 

Ja, du har rett synes det er ganske sårt. Eksempler fra mitt liv som ofte å Være den som må ta initiativ (tenker at da er jeg ikke den som er gøy å ha med?), snaper fra fest eller annet gøy hvor ikke bedt (tenker kanskje sender for å såre), ikke bli gratulert på bursdagen min osv. Mange situasjoner. 
Du har begge erfaringer. Blir du såret? 

Anonymkode: 8bb7a...a46

I stede for å tenke at de ikke hadde lyst til å ha deg med kan du tenke at de kanskje hadde lyst eller behov for å være bare de to. Tenk på alle de som møtes uten at vi vet om det, det er veldig bortkasta energi å tenke på det.

For å sette ditt andre avsnitt i perspektiv:

Jeg er den som aldri tar initivt til å finne på noe. Det betyr ikke at den som tar initiativ ikke er gøy. Det betyr bare at jeg er utrolig dårlig på å ta initiativ.

Snapper fra fest o.l. får jeg stadig vekk. Jeg er aldri invitert til det. Og jeg synes det er fint folk koser seg men har ingen behov for å få hele kvelden dokumentert via snap, det er like meningsløst som de som legger ut hele konserter i story. Med andre ord, jeg bryr meg ikke. 

Jeg får vel 2-3 gratulasjoner på bursdagen min og ingen gaver, telefonsamtaler eller annen form for oppmerksomhet. Kan skjønne at dersom du synes bursdag er viktig så er dette stusselig, men for min del kunne dagen like greit bare gått forbi i stillhet. Hvis jeg hadde ønsket mer oppstyr rundt det så måtte jeg sørget for det selv. 

Og nei, jeg blir ikke såret. Kan faktisk ikke huske å ha blitt såret noen gang (hvis en ser bort i fra sånn barnslige greier på barneskolen). 

Endret 28. juni av Ikkeanonymnok

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (19 timer siden):

I stede for å tenke at de ikke hadde lyst til å ha deg med kan du tenke at de kanskje hadde lyst eller behov for å være bare de to. Tenk på alle de som møtes uten at vi vet om det, det er veldig bortkasta energi å tenke på det.

For å sette ditt andre avsnitt i perspektiv:

Jeg er den som aldri tar initivt til å finne på noe. Det betyr ikke at den som tar initiativ ikke er gøy. Det betyr bare at jeg er utrolig dårlig på å ta initiativ.

Snapper fra fest o.l. får jeg stadig vekk. Jeg er aldri invitert til det. Og jeg synes det er fint folk koser seg men har ingen behov for å få hele kvelden dokumentert via snap, det er like meningsløst som de som legger ut hele konserter i story. Med andre ord, jeg bryr meg ikke. 

Jeg får vel 2-3 gratulasjoner på bursdagen min og ingen gaver, telefonsamtaler eller annen form for oppmerksomhet. Kan skjønne at dersom du synes bursdag er viktig så er dette stusselig, men for min del kunne dagen like greit bare gått forbi i stillhet. Hvis jeg hadde ønsket mer oppstyr rundt det så måtte jeg sørget for det selv. 

Og nei, jeg blir ikke såret. Kan faktisk ikke huske å ha blitt såret noen gang (hvis en ser bort i fra sånn barnslige greier på barneskolen). 

For en fin måte å tenke på egentlig. Jeg klarer ikke helt å tenkt sånn. Du virker som en mye mer robust og trygg person i forskjell til meg. Jeg blir dessverre såret for mye. Så kan spørsmålet bli hvorfor blir noen mer såret enn andre? 
 

Det med bursdag har bare blitt en bekreftelse på hvem som bryr seg om meg den ene dagen som liksom er min. Jeg prøver å bli flinkere til å ikke bli det i sånne situasjoner, men er ikke i mål enda. Og få snap fra fest blir og sårt i forhold til at jeg ikke er bedt og sitter hjemme alene. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det med bursdag har bare blitt en bekreftelse på hvem som bryr seg om meg den ene dagen som liksom er min. Jeg prøver å bli flinkere til å ikke bli det i sånne situasjoner, men er ikke i mål enda. Og få snap fra fest blir og sårt i forhold til at jeg ikke er bedt og sitter hjemme alene. 

Anonymkode: 8bb7a...a46

Så hva gjør du selv for å få deg et bredere nettverk og flere venner?

Anonymkode: 2e843...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så hva gjør du selv for å få deg et bredere nettverk og flere venner?

Anonymkode: 2e843...294

Det er jo der jeg ikke har vært så flink enda. Så kan ikke forvente noe da. Jeg håper at helsen blir bedre sånn at jeg mer klarer å gjøre noe med det. 

Anonymkode: 8bb7a...a46