Hvordan akseptere diagnose og psykose?

[Glitter]

Hvordan var det for dere å akseptere diagnose? Jeg har shizoaffektiv og jeg sliter med å akseptere den. Jeg mener AP har blokkert sansene mine og gjort at jeg og universet ikke er på samme frekvens lenger, så jeg tenker mye mindre på det, men jeg mener fortsatt at det var sant at jeg hadde en spesiell tilknytning til universet. Den tilknytningen ønsker jeg å ha så jeg tar ikke medisiner frivillig. Nå er jeg redd jeg blir tvangsmedisinert resten av livet. For jeg kan ikke lyve. Hver tredje måned må jeg si dette, når de vurderer tvangen. Jeg lyver ikke. 

Jeg tror også innimellom at jeg er eneste ekte person i verden. Kan snakke med en person og tenke at du er jo bare en statist. Alle utenom meg. Men har merket at jeg føler det sånn sjeldnere. 

De kaller alt psykotiske symptomer, men jeg sliter med å akseptere det. 

Har noen her hatt det som meg for så å bli enig med helsevesenet? Hva gjorde at dere ble enig med de? 

Har mindre stemmer også, men det er fordi kontakten med universet er redusert pga AP. Det er jeg faktisk glad for. 

Helsevesenet mener psykosen er der enda, men under kontroll så jeg kan endelig skrives ut. Jeg hører blant annet ikke på stemmene lenger. Sier fuck you tii dem. Jeg vil leve. 

Endret 1 time siden av Glitter

[Marye]

jeg ble lettet fordi bipolar passet meg ikke lenger.

ifølge epikrise kjente jeg at høyere makter drev å tok ut DNA fra hodet mitt for å lage en bedre versjon av meg. jeg kjente veldig mye fornemmelse i hjernen

jeg har hatt helt ville psykoser som ikke virker som at de var virkelige. men enkelte ting som beh. tror er psykose, er faktisk virkelig. de bare skjønner ikke at verden er supernatural

stemmene skremte meg noe sykt da de sa navnet mitt.

så jeg byttet navn for å forvirre dem...og slutte skremme meg... men så fikk jeg leponex og ingen mer stemmer. det var jo en avdød ånd eller hva jeg skal kalle det, som jeg så på soverommet om sa han ikke hadde råd til å kjøpe valium. fortalte det til en venninne. hun sa han har dødd pga blandingsstoff siden han ikke hadde råd til valium

 

Endret 56 minutter siden av Marye

[XbellaX]

Det du skriver om å savne tilknytningen til universet er det veldig mange med samme diagnose som kan kjenne seg igjen i. Det å kjenne seg "unik"/ ha tett tilknytning til universet og være "spesielt utvalgt" med særskilte evner er et sentralt symptom på diagnosen din.Når AP skrur ned "volumet" på sansene, kan verden oppleves som flat og det er helt naturlig at du opplever det som et tap og ikke ønsker ta medisinene dine frivillig.

De som har stått i det samme som deg, og som etter hvert har funnet en form for enighet med hjelpeapparatet, forteller ofte at det var en laaaang prosess. Aksept handler uhyre sjelden om at man plutselig en vakker dag våkner opp og tenker at helsevesenet har 100 % rett og at man selv tok feil. Ofte handler det mer om en pragmatisk vending, - man oppdager etter hvert at selv om medisinene tar bort noe man savner, så tar de også bort veldig mye av det som gjør livet ustabilt/kaotisk, skummelt og vanskelig.

[Marye]

jeg var også koblet på universet, det ga meg signaler fra TV, musikk, media

[Vendi]

Det tok tid her også å akseptere diagnosen. Har jo skrevet en del om det tidligere, både her og på Dagbok. Men gradvis godtok jeg det mer og mer da jeg fikk nok psykoedukasjon. Til slutt bare godtok jeg det. Har nok hatt en lettere vei enn deg siden symptomene våre er litt ulike. 

[Glitter]

Marye skrev (21 minutter siden):

jeg ble lettet fordi bipolar passet meg ikke lenger.

ifølge epikrise kjente jeg at høyere makter drev å tok ut DNA fra hodet mitt for å lage en bedre versjon av meg. jeg kjente veldig mye fornemmelse i hjernen

jeg har hatt helt ville psykoser som ikke virker som at de var virkelige. men enkelte ting som beh. tror er psykose, er faktisk virkelig. de bare skjønner ikke at verden er supernatural

stemmene skremte meg noe sykt da de sa navnet mitt.

så jeg byttet navn for å forvirre dem...og slutte skremme meg... men så fikk jeg leponex og ingen mer stemmer. det var jo en avdød ånd eller hva jeg skal kalle det, som jeg så på soverommet om sa han ikke hadde råd til å kjøpe valium. fortalte det til en venninne. hun sa han har dødd pga blandingsstoff siden han ikke hadde råd til valium

 

Oi å bytte navn var et ekstremt tiltak. Hjalp det? 

Ser du nå at alt var psykose? 

XbellaX skrev (17 minutter siden):

Det du skriver om å savne tilknytningen til universet er det veldig mange med samme diagnose som kan kjenne seg igjen i. Det å kjenne seg "unik"/ ha tett tilknytning til universet og være "spesielt utvalgt" med særskilte evner er et sentralt symptom på diagnosen din.Når AP skrur ned "volumet" på sansene, kan verden oppleves som flat og det er helt naturlig at du opplever det som et tap og ikke ønsker ta medisinene dine frivillig.

De som har stått i det samme som deg, og som etter hvert har funnet en form for enighet med hjelpeapparatet, forteller ofte at det var en laaaang prosess. Aksept handler uhyre sjelden om at man plutselig en vakker dag våkner opp og tenker at helsevesenet har 100 % rett og at man selv tok feil. Ofte handler det mer om en pragmatisk vending, - man oppdager etter hvert at selv om medisinene tar bort noe man savner, så tar de også bort veldig mye av det som gjør livet ustabilt/kaotisk, skummelt og vanskelig.

Åja, er det det? Er det vanlig å mene at man er utvalgt av universet? Jeg føler meg veldig alene fordi jeg er utvalgt. Alle andre bare fortsetter med livene deres fordi jeg må høre på universet. 

Marye skrev (15 minutter siden):

jeg var også koblet på universet, det ga meg signaler fra TV, musikk, media

Ja jeg får beskjeder fra TV som står på blant annet. Det går ut på at samtidig som jeg enten leser et ord eller tenker et ord så blir det sagt på TV. Dette skjer ofte og da må jeg forstå hva beskjeden betyr. 

Vendi skrev (7 minutter siden):

Det tok tid her også å akseptere diagnosen. Har jo skrevet en del om det tidligere, både her og på Dagbok. Men gradvis godtok jeg det mer og mer da jeg fikk nok psykoedukasjon. Til slutt bare godtok jeg det. Har nok hatt en lettere vei enn deg siden symptomene våre er litt ulike. 

Så bra du har godtatt det. Jeg vet nå ikke om din vei er lettere enn min. Men om det er en slik vei så har du kommet mye lenger. 

[Marye]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Oi å bytte navn var et ekstremt tiltak. Hjalp det? 

Ser du nå at alt var psykose? 

Åja, er det det? Er det vanlig å mene at man er utvalgt av universet? Jeg føler meg veldig alene fordi jeg er utvalgt. Alle andre bare fortsetter med livene deres fordi jeg må høre på universet. 

Ja jeg får beskjeder fra TV som står på blant annet. Det går ut på at samtidig som jeg enten leser et ord eller tenker et ord så blir det sagt på TV. Dette skjer ofte og da må jeg forstå hva beskjeden betyr. 

Så bra du har godtatt det. Jeg vet nå ikke om din vei er lettere enn min. Men om det er en slik vei så har du kommet mye lenger. 

jeg skiftet bare vekk det første fornavnet mitt og tok i bruk det andre.

tv og musikk og media ser AKKURAT hva jeg tenker der og da.

[Glitter]

Marye skrev (5 minutter siden):

jeg skiftet bare vekk det første fornavnet mitt og tok i bruk det andre.

tv og musikk og media ser AKKURAT hva jeg tenker der og da.

Ikke sant. Interessant å høre. 

[Marye]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ikke sant. Interessant å høre. 

hørte en sang som sa GET DOWN i nøyaktig samme øyeblikk som jeg bøyde meg ned for å plukke opp noe 

[Marye]

sånt skjedde hele tiden