Noen gode råd til hvordan få mer tro på seg selv?

[Vendi]

nachnoo skrev (44 minutter siden):

For å få tro på seg selv, må man først og fremst gjøre, gjøre, gjøre. Så kan man spe på med litt samtaler og lesing.

Man må vise for seg selv at man klarer å gjøre ulike ting. Hva dette er, tror jeg er underordnet. Det kan være å bake en fin kake, gå på den lokale fjelltoppen, strikke en fin genser, svømme 200 meter (svømmeknappen), gå 5000 skritt hver dag, be en venn på kaffe osv osv

Så kan man evt snakke med en behandler for å sjekke om man har realistiske mål, og om man husker like godt det man klarer som det man ikke klarer.

 

ISW skrev (34 minutter siden):

Ja jeg tror det er viktig å gjøre ting, for å se resultatene og bygge selvtillit.

Jeg har tro på meg selv fordi jeg ser resultater av det jeg gjør. Et tema håndtert på jobb, en oppgave løst, et mål nådd. Jeg tror det er vanskelig å lese seg til dette, selv om man selvsagt kan få litt starthjelp. Jobben må gjøres.

Takk for svar til dere også

Ja, så er det tydeligvis det å gjøre ting som gir økt tro på seg selv. Jeg må bare finne noe.. I dag har jeg f.eks vært nødt til å ta en del telefoner, noe jeg ikke er så glad i. Kan det være en slik ting? Foreløpig er jeg litt skjelven, men det er litt uvisst om det kommer av det, eller av for mye kaffe 😅 men jeg klarte det jo og fikk ordnet et par viktige avtaler. Håper mestringsfølelsen setter inn etterhvert. 

[ISW]

Vendi skrev (2 minutter siden):

 

Takk for svar til dere også

Ja, så er det tydeligvis det å gjøre ting som gir økt tro på seg selv. Jeg må bare finne noe.. I dag har jeg f.eks vært nødt til å ta en del telefoner, noe jeg ikke er så glad i. Kan det være en slik ting? Foreløpig er jeg litt skjelven, men det er litt uvisst om det kommer av det, eller av for mye kaffe 😅 men jeg klarte det jo og fikk ordnet et par viktige avtaler. Håper mestringsfølelsen setter inn etterhvert. 

Du har ikke feilet selv om du blir skjelven. Du gjennomførte det, og det er supert!

Prøv å ikke ha som mål at du aldri skal ha symptomer, for det vil du få, i alle fall i starten. Poenget er at du gjennomfører uansett

[nachnoo]

Vendi skrev (1 time siden):

I dag har jeg f.eks vært nødt til å ta en del telefoner, noe jeg ikke er så glad i. Kan det være en slik ting?

Absolutt. Det er en av de nødvendige og viktige handlinger voksne må gjøre.

[AnonymBruker]

Vendi skrev (1 time siden):

 

Takk for svar til dere også

Ja, så er det tydeligvis det å gjøre ting som gir økt tro på seg selv. Jeg må bare finne noe.. I dag har jeg f.eks vært nødt til å ta en del telefoner, noe jeg ikke er så glad i. Kan det være en slik ting? Foreløpig er jeg litt skjelven, men det er litt uvisst om det kommer av det, eller av for mye kaffe 😅 men jeg klarte det jo og fikk ordnet et par viktige avtaler. Håper mestringsfølelsen setter inn etterhvert. 

Det er absolutt en slik ting 😄 

Anonymkode: 94120...8d4

[dusken]

Husk hva du gjorde og klarte for få mnd siden, det tar jeg av meg hatten for ❤️

Endret 21 timer siden av dusken

[Vendi]

dusken skrev (39 minutter siden):

Husk hva du gjorde og klarte for få mnd siden, det tar jeg av meg hatten for ❤️

Takk, dusken ❤️ Er stolt av det selv også faktisk, men det å ha noe hyggelig i vente på "den andre siden", gjorde ting mye lettere 🥰

Endret 20 timer siden av Vendi

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (8 timer siden):

Absolutt. Det er en av de nødvendige og viktige handlinger voksne må gjøre.

Jeg husker en gang at jeg som ung hadde fått min første skatteseddel, og måtte ringe skatteetaten fordi jeg fikk en regning som jeg ikke skulle hatt. Jeg var skikkelig redd for å ringe, og faren min lurte på hvordan det skulle gå med meg i livet som ikke turte å ringe, og sa at jeg måtte. Jeg ringte da, men det har ikke gått så veldig bra med ringing eller i livet siden, selv om jeg svarte et 50-talls telefoner på arbeid hver dag gjennom flere år. 

Anonymkode: 4f8df...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg husker en gang at jeg som ung hadde fått min første skatteseddel, og måtte ringe skatteetaten fordi jeg fikk en regning som jeg ikke skulle hatt. Jeg var skikkelig redd for å ringe, og faren min lurte på hvordan det skulle gå med meg i livet som ikke turte å ringe, og sa at jeg måtte. Jeg ringte da, men det har ikke gått så veldig bra med ringing eller i livet siden, selv om jeg svarte et 50-talls telefoner på arbeid hver dag gjennom flere år. 

Anonymkode: 4f8df...8e9

Og dette er et så godt eksempel på at det å gjøre ting ikke nødvendigvis gjør ting bedre eller enklere.

@vendi Det sies at det som er skadet i relasjon, må repareres i relasjon. Og gjøre ting alene vil ikke reparere det du grunnleggende sliter med. En trygg relasjon til en behandler kan være et godt sted å starte. 

Anonymkode: 4799f...823

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det sies at det som er skadet i relasjon, må repareres i relasjon. Og gjøre ting alene vil ikke reparere det du grunnleggende sliter med. En trygg relasjon til en behandler kan være et godt sted å starte. 

Dette kan være sant, men det trenger ikke være det. Det kommer helt an på hva det er som gjør at vedkommende ikke har tro på seg selv. Mangler man tro på seg selv i sosiale relasjoner, må det trenes og repareres i sosiale situasjoner. Mangler man derimot tro på seg selv i praktiske forhold, må det trenes på i de samme forhold.

[dusken]

nachnoo skrev (40 minutter siden):

Dette kan være sant, men det trenger ikke være det. Det kommer helt an på hva det er som gjør at vedkommende ikke har tro på seg selv. Mangler man tro på seg selv i sosiale relasjoner, må det trenes og repareres i sosiale situasjoner. Mangler man derimot tro på seg selv i praktiske forhold, må det trenes på i de samme forhold.

Jeg tror at dersom man vokser opp uten å få anerkjennelse, blir mobbet, utestengt sosialt eller aldri føler seg bra nok, så er det lett å føre dette med seg inn i voksen alder også. At man aldri føler seg bra nok uansett setting. Hvordan jobber man med det? 

For meg er det viktig å kunne stå i jobb. Hadde det ikke vært for jobb hadde jeg manglet fullstendig troen på meg selv. Jobben får meg til å føle at jeg er verd noe. Men nå var det ikke meg dette handlet om. 

[psykedeliker]

dusken skrev (15 minutter siden):

Hvordan jobber man med det? 

En måte er å konfrontere de ansvarlige, og på den måten ta tilbake sin egen livskraft. Flere burde prøve det.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

En måte er å konfrontere de ansvarlige, og på den måten ta tilbake sin egen livskraft. Flere burde prøve det.

Hva når de ansvarlige ikke lenger er i ens liv?

Anonymkode: 94120...8d4

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva når de ansvarlige ikke lenger er i ens liv?

Da leter man dem opp. Det er en del av prosessen.

[Vendi]

psykedeliker skrev (18 minutter siden):

En måte er å konfrontere de ansvarlige, og på den måten ta tilbake sin egen livskraft. Flere burde prøve det.

Er ikke lett å konfrontere hvis man er blitt unnvikende som følge av påført skade. Jeg hadde unnvikende pf før (nå har jeg bare trekk), og konfrontasjon er noe av det man ikke klarer så bra da. 

 

psykedeliker skrev (8 minutter siden):

Da leter man dem opp. Det er en del av prosessen.

Hva om de er døde? 

[psykedeliker]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Er ikke lett å konfrontere hvis man er blitt unnvikende som følge av påført skade.

Nettopp derfor skal man gjøre akkurat det - men med grundige forberedelser så klart.

Vendi skrev (2 minutter siden):

Hva om de er døde? 

Da tar man det ut på de som fortsatt lever, evt. på en eller flere stedfortredere som fortjener det.

[Vendi]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Mangler man tro på seg selv i sosiale relasjoner, må det trenes og repareres i sosiale situasjoner.

Jeg har sosial angst, og noen ganger føles det som om trening ikke hjelper nevneverdig fordi angsten liksom er der bestandig. Nå de siste årene har det ikke vært lett å trene heller siden jeg sjeldent er i kontakt med folk. Men det kan jo godt hende at hvis jeg aktivt oppsøkte sosiale situasjoner for å trene, at ting ville blitt bedre. Litt som i at øvelse gjør mester? Men så er det det å finne de sosiale arenaene da. Vet jeg kan melde meg inn i div "klubber", drive med frivillig arbeid, m.m, men det er faktisk ikke så lett...

Endret 2 timer siden av Vendi

[Vendi]

ISW skrev (20 timer siden):

Du har ikke feilet selv om du blir skjelven. Du gjennomførte det, og det er supert!

Prøv å ikke ha som mål at du aldri skal ha symptomer, for det vil du få, i alle fall i starten. Poenget er at du gjennomfører uansett

Takk 😊

[psykedeliker]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Var jeg kan melde meg inn i div "klubber,", drive med frivillig arbeid, m.m, men det er faktisk ikke så lett...

Hva er vanskelig med å bare melde seg inn og møte opp?

[Vendi]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Hva er vanskelig med å bare melde seg inn og møte opp?

Den sosiale angsten hehe 😅 Pluss at jeg har en annen sykdom som blant annet gjør det vanskelig å komme i gang med ting.

[Vendi]

dusken skrev (1 time siden):

Jeg tror at dersom man vokser opp uten å få anerkjennelse, blir mobbet, utestengt sosialt eller aldri føler seg bra nok, så er det lett å føre dette med seg inn i voksen alder også. At man aldri føler seg bra nok uansett setting. Hvordan jobber man med det? 

For meg er det viktig å kunne stå i jobb. Hadde det ikke vært for jobb hadde jeg manglet fullstendig troen på meg selv. Jobben får meg til å føle at jeg er verd noe. Men nå var det ikke meg dette handlet om. 

Godt spørsmål. 

Er veldig glad for at du har en jobb å gå til når det gjør så mye godt for deg ❤️