Jeg har sluttet med kontor - Jeg er ikke ansatt for å dekke ditt sosiale behov

[AnonymBruker]

Frisk kronikk om plaprende kollegaer og hjemmekontor.

https://www.nrk.no/artikkel/jeg-har-sluttet-med-kontor-1526112

Det er i stillheten jeg tenker klart. Når andre mennesker ikke snakker til meg, får jeg tilgang til mine egne tanker. Jeg trenger ikke summingen fra et kontorlandskap eller småpraten ved kaffemaskinen for å kjenne at jeg er på jobb.

Jeg trenger fred.

Jeg har hørt det i årevis: Det er ved kaffemaskinen magien skjer. Jeg har stått ved svært mange kaffemaskiner. Mesteparten av tiden skjer det forbløffende lite.

Kollegene dine er ikke ansatt for å dekke ditt behov for sosial kontakt. Du kjeder meg når du snakker uten pause. Når enhver stillhet må fylles. Når enhver tanke må uttales. Når enhver opplevelse skal fortelles. 

Men ikke gjør ditt behov til min arbeidsmodell. Jeg kjenner mitt eget hode. Jeg kjenner min egen energi. Jeg kjenner arbeidet mitt. Og jeg vet hvor jeg gjør mitt beste arbeid.

Hjemme. Alene. I fred.

 

 

 

Anonymkode: 7256a...e41

[Stikkelsbær]

Jeg trenger kollegaer. Det er faglig påfylling, medhold og motstand som jeg ikke møter på hjemmekontor. Plapring ved kaffemaskinen? Kan vel forekomme, men det er mest hyggelig prat de to minuttene det tar å vente på tur + fylle egen kopp. Plapring foregår i lunsjpausa, og der kan en delta eller ikke. Jeg pleier å gå en liten tur sammen med et par andre (og noen ganger er vi flere).

Hjemmekontor er ypperlig når man f.eks. har hatt legetime midt på dagen, og kan ta resten av dagen hjemme. Eller man ikke føler seg i form, og ikke vet om en kan holde ut en hel dag.  Eller man venter besøk av en håndverker som det må låses opp til.  Utenom dette foretrekker jeg å møte opp på kontoret. Og ja, mitt sosiale behov dekkes i stor grad der, og det gjelder mange av mine kollegaer også (vi er mange hundre ansatt).

[Drømmeautomat]

Jeg har respekt for dette standpunktet, men selv er jeg en av dem som drar på kontoret (halvparten av tida) mye for å plapre skit med kolleger. Ja, det gjør meg mindre produktiv, men det er sånn arbeidslivet er lagt opp, og ledelsen liker det. Greit for meg.

[Vhanja]

Jeg er en av dem som har hjemmekontor nå tre dager i uka. Kunne gjerne hatt mer for min del. Men det å være hjemme tre dager i uka gir meg mentalt overskudd til å faktisk trives med å være på kontoret de to andre dagene. 

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det å være på kontoret tapper meg noe helt enormt. Hvis jeg har vært på kontoret flere dager i strekk så er jeg så mentalt sliten at jeg bare kollapser på sofaen når jeg kommer hjem, helt ferdig. 

Skal jeg ha overskudd til trening, være sosial, husarbeid, så må jeg ha hjemmekontor. Heldigvis har jeg en lege som kjenner og forstår meg så jeg har legeerklæring på hjemmekontor tre dager i uka. 

Det irriterer meg at ekstroverte skal være default, det som er "riktig", og så må vi introverte bare rette oss etter det. 

Endret 19. august av Vhanja

[laban]

Stikkelsbær skrev (2 timer siden):

Hjemmekontor er ypperlig når man f.eks. har hatt legetime midt på dagen, og kan ta resten av dagen hjemme. Eller man ikke føler seg i form, og ikke vet om en kan holde ut en hel dag.  Eller man venter besøk av en håndverker som det må låses opp til.  Utenom dette foretrekker jeg å møte opp på kontoret.

Sånn har jeg det også. 

Jeg har ingen problemer med at kollegaer har hjemmekontor oftere, det kommer helt an på livsfase, personlighet og mange praktiske ting. Men jeg synes det er synd at det fører til at vi som faktisk er fysisk på jobb, veldig raskt får dårligere forhold fordi det er så mange kontorplasser som blir lite brukt. Jeg bruker min, men snart har jeg ingen, fordi så mange står tomme at blårussen innfører "free seating". Da blir kanskje enda flere hjemme (særlig hvis man må være tidlig ute for å få en plass i nærheten av dem man regner som viktige kollegaer), så hva blir det neste som "ikke lønner seg"? Kantinen? Renholdet? Oppvarmingen av lokalene?  

Artikkelforfatteren som har sluttet med kontor, synes tydeligvis det er fælt hvis noen spør om han har to minutter. Sånt kan løses ved å ha kjøreregler med f.eks. noen faste dager da man ikke vil forstyrres - eller ved å ha hjemmekontor noen dager i uka. Det går også an å svare "ikke nå, men jeg har tid rett etter lunsj" eller noe sånt. Jeg synes det er minst like forstyrrende når slike kjappe spørsmål flyttes til chat i Teams, for da har jeg følelsen av at det forventes svar omtrent øyeblikkelig. Noen er også klønete skriftlig, slik at det går en del tid før begge parter er enige om hva temaet for henvendelsen egentlig er. 

Jeg tror faktisk også at sånne typer som tydeligvis oppfatter kollegaenes tilstedeværelse og innspill som bare støy og dekning av egne behov, har litt godt av å komme ut av boblen sin innimellom. Selv vi som er utadvendte, lærer fort hvem som ikke er så interessert i f.eks. felles lunsjpause, og det er helt greit. 

Men jeg er en gammel røy som snart blir pensjonist. 

[morsan]

Jeg foretrekker at vi har "det beste fra to verdener".

Jeg setter veldig pris på at jeg kan ha hjemmekontor to dager i uken. Jeg sparer mye tid på reisevei. Jeg får mer ro over meg til å konsentrere meg om arbeidsoppgavene de dagene jeg er hjemme, og det er sjelden eller aldri møter. De "pausene" hjemmetilværelsen gir fra landskapet på kontoret, gir meg overskudd og glede over de tre øvrige ukedagene da jeg befinner meg nettopp i dette landskapet, eller i møterom. Og også en "gæmlis" uten hjemmeboende barn kan kjenne på at hverdagslogistikken blir lettere når man kan jobbe hjemmefra innimellom, selv om det ikke dreier seg om en legetime. Så jeg er veldig glad for at pandemien etterlot seg muligheten for såpass utstrakt bruk av hjemmekontor! Håper virkelig ikke "trenden" fra DnB m.fl. om å slutte med hjemmekontormuligheten sprer seg over til min arbeidsplass.

Samtidig ønsker jeg meg ikke tilbake til slik det var under pandemien, hvor alle alltid var på hjemmekontor. Jeg synes det har stor verdi for løsning av arbeidsoppgaver og for arbeidsmiljøet generelt at man har en god del tilstedeværelse på kontoret, og møter (iallfall de med flere enn to deltakere) er alltid mye bedre med alle tilstede i rommet enn noen deltakere på teams. Og i en slik setting er det ikke tilstrekkelig dersom man sier som kronikkforfatteren "Hvis du elsker kontoret: Dra dit." For de som er på kontoret trenger at også andre ofte er på kontoret. Normen er minst tre kontordager i uken, og hos oss er det to faste ukedager som er "obligatorisk". Jeg synes kronikkforfatteren tenker for mye på sin egen situasjon og på "det sosiale", og ikke tenker på felles oppgaveløsning. Eller hensynet til nyansatte.

En ulempe ved denne "delte situasjonen" vi har, er at kontordagene (iallfall de to obligatoriske) ofte blir temmelig fullbooket med møter, så det kan være ganske hektisk. Til gjengjeld er det nesten ikke møtevirksomhet på de øvrige dagene, hvilket gir mer arbeidsro, enten man er på kontoret eller hjemme. Jeg kjenner meg også igjen i labans beretning om dårligere vilkår på kontoret, og "free seating" er i kjømda hos oss også. Hvilket jeg vanskelig kan se lar seg forene med obligatoriske kontordager. 

[Vhanja]

morsan skrev (15 minutter siden):

Samtidig ønsker jeg meg ikke tilbake til slik det var under pandemien, hvor alle alltid var på hjemmekontor. 

 

Jeg synes det er interessant hvor forskjellig man kan oppleve slike ting.

Pandemien var for meg de beste to årene jeg har hatt på lenge, rent mentalt sett. Jeg kunne være hjemme hele tiden helt uten dårlig samvittighet fordi jeg ikke var med på ting. Fordi jeg var faktisk beordret til å være hjemme.

Og selv om jeg ikke ønsker en ny pandemi i den forstand at jeg ikke ønsker at flere skal bli syke, så savner jeg den tiden. 

[Grendel]

Jeg synes han har gode poeng. Det å jobbe konsentrert alene er undervurdert. Han er for bastant. Det er rart at en bedriftsrådgiver kan være så kategorisk.

Basert på erfaring fra min jobb tenker jeg man må være ganske utadvendt for å fungere bra med hjemmekontor hele tiden. Da skal man ikke ha telefonskrekk.

Det som skjer ellers er at folk jobber veldig godt og effektivt med litt feil ting. Det er kanskje greit i noen yrker. Hvis man er forsker eller kunstner, muligens.

Endret 19. august av Grendel

[morsan]

Vhanja skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er interessant hvor forskjellig man kan oppleve slike ting.

Pandemien var for meg de beste to årene jeg har hatt på lenge, rent mentalt sett. Jeg kunne være hjemme hele tiden helt uten dårlig samvittighet fordi jeg ikke var med på ting. Fordi jeg var faktisk beordret til å være hjemme.

Og selv om jeg ikke ønsker en ny pandemi i den forstand at jeg ikke ønsker at flere skal bli syke, så savner jeg den tiden. 

Altså, jeg hadde det stort sett helt fint under pandemien! Var glad for at jeg hadde en jobb der det hjemmekontor var mulig. Det var trygt og godt og jeg syntes alt fungerte fint på jobben - da. Det var nesten litt sjokkartet å vende tilbake til verden, både på jobb og privat, etter ca to år med hjemmekontor og tur i skogen! Men rent jobbmessig synes jeg det er bedre og hyggeligere med mer tilstedeværelse på kontoret. Iallfall etter at jeg hadde vent meg til både det og kollektivtransport igjen. 

[Nicklusheletida]

Vi hadde større fleksibilitet før. Nå skal hjemmekontor avtales med leder og det skal være mindre enn 1 dag i uka i snitt. Ser det er ramaskrik i DNB. Vi har allerede hatt det i ett års tid. Ei hos oss sitter bare på hjemmekontor hele tiden. Det er pga av helsa og da skal det skrives en kontrakt som varer ei stund til det eventuelt på skrives en ny kontrakt. Så dette er mulig i spesielle tilfeller.

For snart 3 uker siden fikk jeg et virus hvor jeg først sov i 2 døgn med feber, men etter dette var jeg lenge alt for dårlig til å kunne å sitte i et kontorlandskap. Jeg hostet jo til jeg nesten spydde og snøt meg i ett sett. Jeg kjørte på jobb en kveld og hentet pc' en min når jeg visste at lokalene var tømt. Skrev en melding til sjefen hvordan det lå an og da var det plutselig helt greit med hjemmekontor og regelen gjaldt ikke lenger. Alternativet hadde jo blitt sykemelding. 

Jeg har faktisk merket at sykefraværet mitt har blitt litt høyere det siste året etter at det ble slutt på fleksibiliteten. Dette er selfølgelig fordi jeg hver dag står som sild i tønne på toget. På hjemmekontor er det ingen som kan smitte meg. Dette var andre gangen i år at jeg hoster i ukesvis som tapper meg for energi. 

Jeg har tidligere likt kontorfellesskap, men jeg merker at jeg har blitt eldre. Folk har gått av med pensjon. Nye og veldig unge har kommet til . De bråker mer og jeg er sliten når dagen er over. Jeg vet at statistikken min (hvis de hadde sett litt nærmere på den) viser at jeg jobber mange ganger mer effektivt fra hjemmekontor. Da sitter jeg pal helt uforstyrret og jobber. 

Jeg tror nok at jeg kommer til å gå av med pensjon tidligere enn jeg hadde tenkt pga mindre fleksibilitet, men også pga av den lange reiseveien og togene som alltid er forsinket. 

[morsan]

Mange gode poenger for hvorfor det er fint med økt fleksibilitet @Nicklusheletida  

Jeg skjønner godt at manglende fleksibilitet øker sannsynligheten for tidligere pensjon enn ellers. Nå kan jo ting endres både på jobben min og med min egen helse, men foreløpig i hvert fall tenker jeg ikke på å gå av før enn om mange år, og fleksibilitet mht hjemmekontor er én av faktorene her. 

[Nicklusheletida]

morsan skrev (7 minutter siden):

Mange gode poenger for hvorfor det er fint med økt fleksibilitet @Nicklusheletida  

Jeg skjønner godt at manglende fleksibilitet øker sannsynligheten for tidligere pensjon enn ellers. Nå kan jo ting endres både på jobben min og med min egen helse, men foreløpig i hvert fall tenker jeg ikke på å gå av før enn om mange år, og fleksibilitet mht hjemmekontor er én av faktorene her. 

Jeg hadde jo tenkt å vente til 67, men jeg er oftere og oftere inne på pensjonskalkulatoren og sjekker de forskjellige årstallene, så vi får se Jobber i iherdig med å få mest mulig " pæng på bok" også. 

Nå har jeg vært nede i en bølgedal da pga all hostinga, slim og dårlig pust. Det ble en dårlig start etter ferien, så det kan jo hende jeg klarer å se litt mer positivt på det igjen om stund.

[cilie]

Gode poeng i artikkelen! 

[Grendel]

Selv om han har noen gode poeng, må jeg si ingressen er parodisk:

"Jeg er ikke ansatt for å dekke ditt sosiale behov'

Det er noe "Rhino" i nissene på låven kunne sagt:

 

[morsan]

Grendel skrev (10 timer siden):

Selv om han har noen gode poeng, må jeg si ingressen er parodisk:

"Jeg er ikke ansatt for å dekke ditt sosiale behov'

Det er noe "Rhino" i nissene på låven kunne sagt:

 

LOL! 

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke jobber og hadde måtte forholde meg til kollegaer. Det høres ut som hadde vært et helvete.

Anonymkode: 57610...67f

[laban]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Glad jeg ikke jobber og hadde måtte forholde meg til kollegaer. Det høres ut som hadde vært et helvete.

Anonymkode: 57610...67f

Artikkelforfatteren gir en parodisk, overdreven beskrivelse av et kontormiljø. Selv om han har noen poeng når det gjelder hvordan bestemte typer idealiseres (særlig i enkelte bransjer), er det langt fra en situasjon der "enhver stillhet må fylles og enhver tanke må uttales" de fleste steder.

En arbeidsplass kan ha stor nytte av at ansatte har forskjellig personlighet. Jeg tror manglende fleksibilitet i lokalene kan gjøre ulempene større enn forskjellene. Når alle - uansett oppgavetype og sosiale behov/antenner - skal dyttes inn i det samme litt for trange kontorlandskapet, blir det vanskeligere å trives for de som foretrekker et litt annerledes arbeidsmiljø enn det som etter hvert blir "normen" i lokalet. Det er lettere å omgås kollegaer av alle typer når man slipper å ha konstant  nærkontakt med dem. 

[Babette]

Arbeidsmiljø handler om langt mer og viktigere ting enn småprat ved kaffemaskinen. Kollegastøtte, informasjonsdeling, samhandling. Mange opplever også felles matpause som en vitamininnsprøytning, hvis de ellers jobber mye alene på eget kontor.

Telefonsamtaler og møter på teams kan ikke erstatte fysiske møter. Med andre ord ser jeg mange ulemper og begrensninger ved hjemmekontor. Men også noen positive sider: Det kan som andre nevner være et alternativ til sykemelding, både ved akutt sykdom som spysyke og beinbrudd, men også ved kroniske sykdommer. Det er mye lettere å bevilge seg noen minutters hvile i løpet av dagen hvis man er hjemme.

På den annen side er det mange som forteller at de ble sittende altfor lenge i samme stilling da de hadde hjemmekontor under pandemien. De naturlige pausene som følge av forflytning til spiserom, møterom osv. forsvant, og en del fikk også økte problemer med skuldre og nakke. 

Kontorlandskap har jeg lite erfaring med, siden jeg har hatt eget kontor i alle år. Men det ble tatt i bruk i forbindelse med renovering av lokalene, og jeg trivdes svært godt i åpent landskap. Da kunne jeg snappe opp mye som var nyttig, og jeg liker følelsen av å sitte midt i rundkjøringa. Andre hadde helt motsatt opplevelse: De klarte ikke å konsentrere seg med støy og trafikk rundt seg.