Jeg har sluttet med kontor - Jeg er ikke ansatt for å dekke ditt sosiale behov

[AnonymBruker]

Frisk kronikk om plaprende kollegaer og hjemmekontor.

https://www.nrk.no/artikkel/jeg-har-sluttet-med-kontor-1526112

Det er i stillheten jeg tenker klart. Når andre mennesker ikke snakker til meg, får jeg tilgang til mine egne tanker. Jeg trenger ikke summingen fra et kontorlandskap eller småpraten ved kaffemaskinen for å kjenne at jeg er på jobb.

Jeg trenger fred.

Jeg har hørt det i årevis: Det er ved kaffemaskinen magien skjer. Jeg har stått ved svært mange kaffemaskiner. Mesteparten av tiden skjer det forbløffende lite.

Kollegene dine er ikke ansatt for å dekke ditt behov for sosial kontakt. Du kjeder meg når du snakker uten pause. Når enhver stillhet må fylles. Når enhver tanke må uttales. Når enhver opplevelse skal fortelles. 

Men ikke gjør ditt behov til min arbeidsmodell. Jeg kjenner mitt eget hode. Jeg kjenner min egen energi. Jeg kjenner arbeidet mitt. Og jeg vet hvor jeg gjør mitt beste arbeid.

Hjemme. Alene. I fred.

 

 

 

Anonymkode: 7256a...e41

[Stikkelsbær]

Jeg trenger kollegaer. Det er faglig påfylling, medhold og motstand som jeg ikke møter på hjemmekontor. Plapring ved kaffemaskinen? Kan vel forekomme, men det er mest hyggelig prat de to minuttene det tar å vente på tur + fylle egen kopp. Plapring foregår i lunsjpausa, og der kan en delta eller ikke. Jeg pleier å gå en liten tur sammen med et par andre (og noen ganger er vi flere).

Hjemmekontor er ypperlig når man f.eks. har hatt legetime midt på dagen, og kan ta resten av dagen hjemme. Eller man ikke føler seg i form, og ikke vet om en kan holde ut en hel dag.  Eller man venter besøk av en håndverker som det må låses opp til.  Utenom dette foretrekker jeg å møte opp på kontoret. Og ja, mitt sosiale behov dekkes i stor grad der, og det gjelder mange av mine kollegaer også (vi er mange hundre ansatt).