Er det verd å gå til privat psykiater for å slutte på lithium

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Endelig holdningen men det er vanskelig. 

Anonymkode: 90d0a...440

Kanskje trenger terapi for det? 🤣

Anonymkode: 90d0a...440

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Endelig holdningen men det er vanskelig.

Man endrer holdning ved å praktisere holdning.

Det betyr f.eks. at når du blir møtt med utsagn som "det tar vi ikke nå", svarer du "jo, vi tar det nå". Og så diskuterer du ikke noe annet før du har fått det som du vil.

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Egentlig noe glad jeg nå møtte psykolog som åpent uttrykket at han ikke brydde seg.

En psykolog som uttrykker at han ikke bryr seg om hvorvidt en pasient med bipolar 1 autoseponerer litium burde ikke få lov til å behandle psykiske lidelser. Det er altfor mange psykologer der ute som gir behandling ut fra egne overbevisninger og ikke ut fra hva som er faglig forsvarlig.

Grunnen til at du får unnvikende svar fra legene er at du setter dem i et etisk dilemma. På den ene siden ønsker de å styrke og respektere din autonomi. På den andre siden ønsker de - og har plikt til - å yte forsvarlig behandling, altså den behandlingen som gir deg best mulig helse og funksjon. Hvis du har diagnosen bipolar 1 så er det å slutte på litium pga opplevde depressive symptomer, uten fysiske bivirkninger, og uten å forsøke et alternativt legemiddel, IKKE i tråd med forsvarlig behandling.

Du kan ikke gå til helsevesenet å bestille hva du vil. Du har krav på forsvarlig behandling, men ikke hvilken behandling du vil. Du har likevel krav på å bli hørt, f.eks. i valg av legemiddel. Men det å slutte helt må du gjøre på eget ansvar, du får ingen lege til å gi sin velsignelse av det prosjektet, og det har du heller ikke krav på. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (2 timer siden):

En psykolog som uttrykker at han ikke bryr seg om hvorvidt en pasient med bipolar 1 autoseponerer litium burde ikke få lov til å behandle psykiske lidelser. Det er altfor mange psykologer der ute som gir behandling ut fra egne overbevisninger og ikke ut fra hva som er faglig forsvarlig.

Grunnen til at du får unnvikende svar fra legene er at du setter dem i et etisk dilemma. På den ene siden ønsker de å styrke og respektere din autonomi. På den andre siden ønsker de - og har plikt til - å yte forsvarlig behandling, altså den behandlingen som gir deg best mulig helse og funksjon. Hvis du har diagnosen bipolar 1 så er det å slutte på litium pga opplevde depressive symptomer, uten fysiske bivirkninger, og uten å forsøke et alternativt legemiddel, IKKE i tråd med forsvarlig behandling.

Du kan ikke gå til helsevesenet å bestille hva du vil. Du har krav på forsvarlig behandling, men ikke hvilken behandling du vil. Du har likevel krav på å bli hørt, f.eks. i valg av legemiddel. Men det å slutte helt må du gjøre på eget ansvar, du får ingen lege til å gi sin velsignelse av det prosjektet, og det har du heller ikke krav på. 

Ja jeg forstår alt dette. 

Takk for informasjon. 

Anonymkode: 90d0a...440