Depressiv selv når man ikke er deprimert

[Sjø]

Jeg bemerket meg at behandler skrev i epikrisen "Grad av depresjon er riktignok vanskelig å vurdere hos denne pasienten da hennes habituelle tilstand også har klart depressivt preg ved seg". Jeg har det ikke bra selv når jeg ikke er deprimert. Jeg kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde et liv verdt å leve. Er det mulig å komme seg ut av dette?

[AnonymBruker]

Hva sa de på sykehuset om det?

Anonymkode: 1c0f7...657

[psykedeliker]

Sjø skrev (1 time siden):

Er det mulig å komme seg ut av dette?

Ja, du kan slutte å føle så mye, og forholde deg til virkeligheten med intellektet isteden. Det har du fått beskjed om mange ganger før.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (2 timer siden):

Jeg bemerket meg at behandler skrev i epikrisen "Grad av depresjon er riktignok vanskelig å vurdere hos denne pasienten da hennes habituelle tilstand også har klart depressivt preg ved seg". Jeg har det ikke bra selv når jeg ikke er deprimert. Jeg kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde et liv verdt å leve. Er det mulig å komme seg ut av dette?

Lever du et meningsfullt liv?

Anonymkode: 43a2a...727

[Anonymos]

1 hour ago, psykedeliker said:

Ja, du kan slutte å føle så mye, og forholde deg til virkeligheten med intellektet isteden. Det har du fått beskjed om mange ganger før.

Jeg gjorde noe lignende når jeg brakk høyrebeinet mitt ifjor. Valgte bare å overse smerten og forholde meg til venstrebeinet isteden, og vipps, så var høyrebeinet helt bra igjen! 

[Fru2020]

Sjø skrev (4 timer siden):

Jeg bemerket meg at behandler skrev i epikrisen "Grad av depresjon er riktignok vanskelig å vurdere hos denne pasienten da hennes habituelle tilstand også har klart depressivt preg ved seg". Jeg har det ikke bra selv når jeg ikke er deprimert. Jeg kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde et liv verdt å leve. Er det mulig å komme seg ut av dette?

For meg så kjenner jeg på at livet er verdt å leve når jeg kan gjøre en forskjell for andre. Frivillig arbeid har derfor vært min go to for å kjenne på at livet har verdi. Jeg kjenner nå som jeg ikke får drevet med slikt arbeid at livet ikke er like lett.

 

[AnonymBruker]

Sjø skrev (6 timer siden):

Jeg bemerket meg at behandler skrev i epikrisen "Grad av depresjon er riktignok vanskelig å vurdere hos denne pasienten da hennes habituelle tilstand også har klart depressivt preg ved seg". Jeg har det ikke bra selv når jeg ikke er deprimert. Jeg kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde et liv verdt å leve. Er det mulig å komme seg ut av dette?

Det er helt klart mulig å få det bedre! Men du må, med støtte/hjelp, skape endringene selv! Begynn med en ting. Feks få mer aktivitet i hverdagen/være sosial. Hva liker du å gjøre?

Anonymkode: 43a2a...727

[Sjø]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva sa de på sykehuset om det?

Anonymkode: 1c0f7...657

De sa ingenting om det.

psykedeliker skrev (17 timer siden):

Ja, du kan slutte å føle så mye, og forholde deg til virkeligheten med intellektet isteden. Det har du fått beskjed om mange ganger før.

Det er bare ikke så lett for meg.

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Lever du et meningsfullt liv?

Anonymkode: 43a2a...727

Nei. Jeg føler veldig på at livet mitt mangler mening. Men jeg tror også at jeg må forsøke lære meg å finne mening i de små tingene.

Fru2020 skrev (13 timer siden):

For meg så kjenner jeg på at livet er verdt å leve når jeg kan gjøre en forskjell for andre. Frivillig arbeid har derfor vært min go to for å kjenne på at livet har verdi. Jeg kjenner nå som jeg ikke får drevet med slikt arbeid at livet ikke er like lett.

 

Ja, frivillig arbeid har jeg tenkt på at jeg skulle gjøre en stund. Problemet er bare at jeg har veldig lite overskudd for tiden. Tror jeg må komme meg litt mer ovenpå før jeg forplikter meg til noe sånt.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er helt klart mulig å få det bedre! Men du må, med støtte/hjelp, skape endringene selv! Begynn med en ting. Feks få mer aktivitet i hverdagen/være sosial. Hva liker du å gjøre?

Anonymkode: 43a2a...727

Ja. Jeg trenger absolutt mer aktivitet i hverdagen og være mer sosial. Når det kommer til hva jeg liker å gjøre så vet jeg ikke helt lenger. Jeg likte å fotografere, klatre og gå turer før men har mistet interessen for det.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (1 time siden):

De sa ingenting om det.

Det er bare ikke så lett for meg.

Nei. Jeg føler veldig på at livet mitt mangler mening. Men jeg tror også at jeg må forsøke lære meg å finne mening i de små tingene.

Ja, frivillig arbeid har jeg tenkt på at jeg skulle gjøre en stund. Problemet er bare at jeg har veldig lite overskudd for tiden. Tror jeg må komme meg litt mer ovenpå før jeg forplikter meg til noe sånt.

Ja. Jeg trenger absolutt mer aktivitet i hverdagen og være mer sosial. Når det kommer til hva jeg liker å gjøre så vet jeg ikke helt lenger. Jeg likte å fotografere, klatre og gå turer før men har mistet interessen for det.

Velg ut en ting du begynner med. Selv om du ikke har lyst. Kanskje en bitteliten tur? 

Anonymkode: 43a2a...727

[ISW]

Sjø skrev (22 timer siden):

Jeg bemerket meg at behandler skrev i epikrisen "Grad av depresjon er riktignok vanskelig å vurdere hos denne pasienten da hennes habituelle tilstand også har klart depressivt preg ved seg". Jeg har det ikke bra selv når jeg ikke er deprimert. Jeg kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde et liv verdt å leve. Er det mulig å komme seg ut av dette?

Da har du vel dystymi som "grunntilstand" i stemningsleiet og får iblant dypere depresjoner.

Før jeg ville akseptert dette og gått i "palliativ" terapi, så tenker jeg at jeg ville utforsket to ting:

1) Er medisinene optimale?

2) Er det noen feil i tankemønstrene dine som vedlikeholder et depressivt stemningsleie?

 

Kan du si litt om det? (jeg kjenner deg ikke så veldig godt).

[Sjø]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Velg ut en ting du begynner med. Selv om du ikke har lyst. Kanskje en bitteliten tur? 

Anonymkode: 43a2a...727

Ja, det er nok lurt.

ISW skrev (3 timer siden):

Da har du vel dystymi som "grunntilstand" i stemningsleiet og får iblant dypere depresjoner.

Før jeg ville akseptert dette og gått i "palliativ" terapi, så tenker jeg at jeg ville utforsket to ting:

1) Er medisinene optimale?

2) Er det noen feil i tankemønstrene dine som vedlikeholder et depressivt stemningsleie?

 

Kan du si litt om det? (jeg kjenner deg ikke så veldig godt).

1) Jeg bruker litium og brintellix. Vet at litium serumspeil nylig var målt til 0,72 mens brintellix vet jeg ikke, men jeg bruker i alle fall 10 mg.

2) Ja det er det nok. Jeg føler meg stadig lite verdt, selvhat og ikke god nok.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (3 minutter siden):

Ja, det er nok lurt.

1) Jeg bruker litium og brintellix. Vet at litium serumspeil nylig var målt til 0,72 mens brintellix vet jeg ikke, men jeg bruker i alle fall 10 mg.

2) Ja det er det nok. Jeg føler meg stadig lite verdt, selvhat og ikke god nok.

Jeg kan svært godt relatere til nr 2. Har hatt det slik hele livet. Jobber hardt med det i terapien. Har hatt litt fremgang og er i bevegelse. Har du jobbet godt i behandling med dette?

Anonymkode: 43a2a...727

[Sjø]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg kan svært godt relatere til nr 2. Har hatt det slik hele livet. Jobber hardt med det i terapien. Har hatt litt fremgang og er i bevegelse. Har du jobbet godt i behandling med dette?

Anonymkode: 43a2a...727

Så bra at du får jobbet med det i terapi og at du har fremgang. Kunne du sagt litt om hvordan du jobber med det? Jeg har aldri jobbet med det selv, men burde nok så absolutt gjort det.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (5 timer siden):

Så bra at du får jobbet med det i terapi og at du har fremgang. Kunne du sagt litt om hvordan du jobber med det? Jeg har aldri jobbet med det selv, men burde nok så absolutt gjort det.

Jeg måtte komme over den mest alvorlige depresjonen for i det hele tatt hatt ha tilgang til følelser/tanker rundt dette (tidligere var det kun smerte og selvhat). Når jeg nå har vært så heldig å finne en utrolig dyktig psykodynamisk terapeut, så jobber vi med å identifisere tankemønstrene mine, og han kan feks si ; hørte du hvordan du devaluerte deg selv nå? Altså gjøre meg mer bevisst på tankefellene. I tillegg lærer jeg å forstå meg selv bedre, i lys av fortiden min. Den kanskje viktigste leksen er å omgi seg med gode mennesker/være sosial og gjøre aktiviterer som gir mestring og glede. Ikke vent at dette skal komme rekende på ei fjøl-det må oppsøkes. Jeg har forressten angst, depresjon og unnvikende pf.

Har du sånn egentlig noe utbytte av terapien?

Anonymkode: 43a2a...727

[Sjø]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg måtte komme over den mest alvorlige depresjonen for i det hele tatt hatt ha tilgang til følelser/tanker rundt dette (tidligere var det kun smerte og selvhat). Når jeg nå har vært så heldig å finne en utrolig dyktig psykodynamisk terapeut, så jobber vi med å identifisere tankemønstrene mine, og han kan feks si ; hørte du hvordan du devaluerte deg selv nå? Altså gjøre meg mer bevisst på tankefellene. I tillegg lærer jeg å forstå meg selv bedre, i lys av fortiden min. Den kanskje viktigste leksen er å omgi seg med gode mennesker/være sosial og gjøre aktiviterer som gir mestring og glede. Ikke vent at dette skal komme rekende på ei fjøl-det må oppsøkes. Jeg har forressten angst, depresjon og unnvikende pf.

Har du sånn egentlig noe utbytte av terapien?

Anonymkode: 43a2a...727

Takk for at du deler. Jeg skulle nok vært mer sosial og gjort mer aktiviteter som gir glede og mestring selv. Akkurat nå er jeg nok aller mest bare i overlevelsesmodus. 

Jeg liker å tro at jeg har utbytte av terapien. Men det er ikke sikkert det faktisk er slik når jeg virkelig tenker meg om. Akkurat nå har vi bare mest fokus på å holde hodet over vannet.