Hva er det "kjipeste" du har gjort i hensyn til partner/familie pga din egen sykdom?

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er også helt på felgen, og ser ikke frem til å ha svigers boende her tre uker i forbindelse med julen. Men jeg gjør det likevel. Finner pusterom der jeg kan. Dropper å være med i alle juleselskaper. Lar svigermor ordne maten sammen med mannen. Lar svigermor bidra med husarbeid, mens svigerfar drar på café med ungene. Nyter når de drar ut av huset på ulike ting. Man må jo ikke henge sammen 24/7 selv om man oppholder seg under samme tak. Jeg gjør det samme når vi bor hos dem over lengre tid. Og for så vidt også når vi er på besøk hos andre/sammen med andre i kortere eller lengre perioder. 
 

Gi beskjed om at du trenger litt pusterom, og finn på noe alene. Gjem deg på rommet med en god bok. Nyt stillheten i stua mens resten av huset sover. Bli værende i senga på soverommet lenge etter at de andre har stått opp. Gå en tur ut med mannen. Bruk svigers som underholdning for barna. Ble med på det du kan, og så lenge humøret holder. Så takker du for deg og trekker deg rolig tilbake. 
 

Bedre å være åpen om at man er sliten og at man trenger ro. De fleste klarer å forstå det. 
 

 

Anonymkode: bf3e3...ea1

Det var en lang juleferie. Trenger ikke å være syk for ikke å orke dette. Jeg hadde ikke orket dette , men jeg hadde heller ikke klart å være like avslappet til det som deg

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (56 minutter siden):

Det var en lang juleferie. Trenger ikke å være syk for ikke å orke dette. Jeg hadde ikke orket dette , men jeg hadde heller ikke klart å være like avslappet til det som deg

Vi har vent oss til situasjonen. Det blir slik når svigerforeldrene bor langt unna. Vi bor sammen flere uker i julen, i sommerferien og innimellom også et par uker i forbindelse med påskeferien og andre ganger i løpet av året. Svigers er pensjonister, så de reiser rundt etter vind og vær. Da er vi nødt til å finne løsninger som fungerer for alle. 

 

Men selvfølgelig er det ekstremt slitsomt i perioder. Derfor har vi funnet ut at dette er den eneste måten som fungerer for at ikke, spesielt jeg, skal bli helt nedkjørt. Nå har vi vært sammen i over 20 år, så jeg trenger ikke bevise noe for svigerfamilien lengre. De får akseptere meg slik jeg er, akkurat som jeg aksepterer dem slik de er. Vi er like på en del ting, og veldig ulike på en del andre ting. Det er helt greit. 

Anonymkode: bf3e3...ea1

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har vent oss til situasjonen. Det blir slik når svigerforeldrene bor langt unna. Vi bor sammen flere uker i julen, i sommerferien og innimellom også et par uker i forbindelse med påskeferien og andre ganger i løpet av året. Svigers er pensjonister, så de reiser rundt etter vind og vær. Da er vi nødt til å finne løsninger som fungerer for alle. 

 

Men selvfølgelig er det ekstremt slitsomt i perioder. Derfor har vi funnet ut at dette er den eneste måten som fungerer for at ikke, spesielt jeg, skal bli helt nedkjørt. Nå har vi vært sammen i over 20 år, så jeg trenger ikke bevise noe for svigerfamilien lengre. De får akseptere meg slik jeg er, akkurat som jeg aksepterer dem slik de er. Vi er like på en del ting, og veldig ulike på en del andre ting. Det er helt greit. 

Anonymkode: bf3e3...ea1

Jeg forstår veldig godt at dette er eneste måten å gjøre det på når de blir så lenge. 

Vi reiser på høstferie til helga . Skal være på hytta ei uke og har invitert 5 stk av samboers familie siste helga. Det var min ide. Bare for å få sagt det

Men jeg orker ikke mer enn ei helg, fordi vi begge legger ambisjonsnivået alt for høyt. De står opp til dekket frokostbord med egg og bacon og all mulig annet pålegg. Middagene er allerede planlagt . Oppskrifter lest og handleliste skrevet. Det er også vi som rydder av. Det er ikke gjestenes skyld. Det er vi som ikke slipper dem til . Flere av våre gjester har sagt at å være hos oss er som å bo hotell. Så vi må skjerpe oss, lære oss å slappe mer av. Skulle vi hatt overnattingsgjester i 3 uker, hadde vi i hvert fall ikke hatt annet valg

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (45 minutter siden):

Jeg forstår veldig godt at dette er eneste måten å gjøre det på når de blir så lenge. 

Vi reiser på høstferie til helga . Skal være på hytta ei uke og har invitert 5 stk av samboers familie siste helga. Det var min ide. Bare for å få sagt det

Men jeg orker ikke mer enn ei helg, fordi vi begge legger ambisjonsnivået alt for høyt. De står opp til dekket frokostbord med egg og bacon og all mulig annet pålegg. Middagene er allerede planlagt . Oppskrifter lest og handleliste skrevet. Det er også vi som rydder av. Det er ikke gjestenes skyld. Det er vi som ikke slipper dem til . Flere av våre gjester har sagt at å være hos oss er som å bo hotell. Så vi må skjerpe oss, lære oss å slappe mer av. Skulle vi hatt overnattingsgjester i 3 uker, hadde vi i hvert fall ikke hatt annet valg

3 uker med overnattingsgjester høres ut som et mareritt for meg😅Problemet mitt er at jeg ikke slapper av noe sted, verken med meg selv eller med andre. Så det å bo hos andre er enormt energikrevende når en helst vil ta så liten plass som mulig. Jeg tar alltid stort ansvar for stemningen osv. Ts

Anonymkode: 4cc19...1ff

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

3 uker med overnattingsgjester høres ut som et mareritt for meg😅Problemet mitt er at jeg ikke slapper av noe sted, verken med meg selv eller med andre. Så det å bo hos andre er enormt energikrevende når en helst vil ta så liten plass som mulig. Jeg tar alltid stort ansvar for stemningen osv. Ts

Anonymkode: 4cc19...1ff

Du får tenke litt på det. Jeg forstår deg.

Jeg kunne ha vært din svigermor, for vi inviterer også barna og deres samboere til hytta i romjula. Noen kommer og noen kommer ikke. Vet ikke enda hvor mange som kommer i år, men det er jeg helt avslappet til. De kommer de som kommer. De har jo også familie på andre siden. 

Jeg vet ikke en gang hvilken dag vi skal feire julaften  Det kan også variere. Den kan jo egentlig feires hvilken dag som helst. Nå har vi blitt så mange . Jeg har egne barn, bonusbarn, svigerbarn og bonussvigerbarn.  Alle disse har jo også foreldre på andre siden, så samboer og jeg er fleksible og tilpasser oss dem. 

Vi har bare ett krav. Gi oss beskjed i litt god tid, slik at vi vet hva vi kan forholde oss til og planlegge deretter. Vi prøver å få til en felles " julaftensamling" for alle, men det behøver nødvendigvis ikke å være på julaften. 

Hva sier din mann og dine barn hvis du foreslår å feire hjemme i år ? Kan ikke det være en løsning ?

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (42 minutter siden):

Du får tenke litt på det. Jeg forstår deg.

Jeg kunne ha vært din svigermor, for vi inviterer også barna og deres samboere til hytta i romjula. Noen kommer og noen kommer ikke. Vet ikke enda hvor mange som kommer i år, men det er jeg helt avslappet til. De kommer de som kommer. De har jo også familie på andre siden. 

Jeg vet ikke en gang hvilken dag vi skal feire julaften  Det kan også variere. Den kan jo egentlig feires hvilken dag som helst. Nå har vi blitt så mange . Jeg har egne barn, bonusbarn, svigerbarn og bonussvigerbarn.  Alle disse har jo også foreldre på andre siden, så samboer og jeg er fleksible og tilpasser oss dem. 

Vi har bare ett krav. Gi oss beskjed i litt god tid, slik at vi vet hva vi kan forholde oss til og planlegge deretter. Vi prøver å få til en felles " julaftensamling" for alle, men det behøver nødvendigvis ikke å være på julaften. 

Hva sier din mann og dine barn hvis du foreslår å feire hjemme i år ? Kan ikke det være en løsning ?

Takk, mine svigerforeldre begynner å bli godt oppi årene nå, så jeg skjønner veldig godt at min mann ønsker å tilbringe denne julen sammen med sine foreldre. Han vil gjerne ha meg med. Jeg tenker kanskje at han er litt bekymret å la meg være alene, jeg har vært mye dårlig de siste 4-5 årene. Han sier bare : nei, du skal være med!" når jeg ytrer ønske om å være hjemme....det blir vel å bite i det sure eplet. Gruer meg.

Anonymkode: 4cc19...1ff

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Takk, mine svigerforeldre begynner å bli godt oppi årene nå, så jeg skjønner veldig godt at min mann ønsker å tilbringe denne julen sammen med sine foreldre. Han vil gjerne ha meg med. Jeg tenker kanskje at han er litt bekymret å la meg være alene, jeg har vært mye dårlig de siste 4-5 årene. Han sier bare : nei, du skal være med!" når jeg ytrer ønske om å være hjemme....det blir vel å bite i det sure eplet. Gruer meg.

Anonymkode: 4cc19...1ff

Det kan jo hende det blir hyggelig

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (4 timer siden):

Det kan jo hende det blir hyggelig

Nei, det blir det ikke😉men hva gjør man ikke for husfreden?

Anonymkode: 4cc19...1ff

[ISW]

Jeg er egentlig uenig med de fleste i denne tråden.

Det viktigste (for meg) er at man overlever hverdagen, og bruker ferier til å hvile ut. For meg synes det ganske klart at TS bør få feire julen slik hun vil, og jeg synes nærmest det er egoistisk av mannen å be henne tilbringe så mye tid med svigerforeldrene sine.

Vel vitende om hvor krevende det kan være, så synes jeg ikke TS skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å hoppe over dette og feire jul akkurat slik hun selv ønsker, være seg om det er i joggebuksa foran peisen eller hvor som helst. Jeg har en distinkt følelse av at hun presser seg ekstremt hardt ellers i året, og trenger denne tiden for å restituere seg.

[AnonymBruker]

ISW skrev (13 minutter siden):

Jeg er egentlig uenig med de fleste i denne tråden.

Det viktigste (for meg) er at man overlever hverdagen, og bruker ferier til å hvile ut. For meg synes det ganske klart at TS bør få feire julen slik hun vil, og jeg synes nærmest det er egoistisk av mannen å be henne tilbringe så mye tid med svigerforeldrene sine.

Vel vitende om hvor krevende det kan være, så synes jeg ikke TS skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å hoppe over dette og feire jul akkurat slik hun selv ønsker, være seg om det er i joggebuksa foran peisen eller hvor som helst. Jeg har en distinkt følelse av at hun presser seg ekstremt hardt ellers i året, og trenger denne tiden for å restituere seg.

Takk!! Du har helt rett i at jeg presser meg hardt hver dag for å være der for familien, og for å møte på jobb i mitt omsorgsyrke(deltid). Jeg ønsker at alle skal ha det bra og samtidig vil jeg så gjerne gi meg selv en liten, etterlengtet pause.

Anonymkode: 4cc19...1ff

[ISW]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk!! Du har helt rett i at jeg presser meg hardt hver dag for å være der for familien, og for å møte på jobb i mitt omsorgsyrke(deltid). Jeg ønsker at alle skal ha det bra og samtidig vil jeg så gjerne gi meg selv en liten, etterlengtet pause.

Anonymkode: 4cc19...1ff

Bare hyggelig

Med det du sliter med, så er slike situasjoner som du beskriver en veldig stor prøvelse. For meg er i alle fall det viktigste at du holder ut jobben din (som gir deg mat på bordet) og fungerer så godt som mulig i hverdagen. Ferie skal være ferie også for deg. 

Framfor at du nå skal grue deg i to og en halv måned, gå med en enorm utmattende ambivalens og være redd for begge alternativene, så synes jeg du skal være tydelig på at du trenger egentid i jula. Dette for å fungere ellers.

Det er lett for en ekstrovert person uten angst og bekymringer for å være til bry å si at "kom igjen - dette blir koselig for det er det for meg". 

Endret 5 timer siden av ISW

[Nicklusheletida]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg er egentlig uenig med de fleste i denne tråden.

Det viktigste (for meg) er at man overlever hverdagen, og bruker ferier til å hvile ut. For meg synes det ganske klart at TS bør få feire julen slik hun vil, og jeg synes nærmest det er egoistisk av mannen å be henne tilbringe så mye tid med svigerforeldrene sine.

Vel vitende om hvor krevende det kan være, så synes jeg ikke TS skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å hoppe over dette og feire jul akkurat slik hun selv ønsker, være seg om det er i joggebuksa foran peisen eller hvor som helst. Jeg har en distinkt følelse av at hun presser seg ekstremt hardt ellers i året, og trenger denne tiden for å restituere seg.

I grunnen enig  , men det er barn med i bildet her. Når man har barn, gjør man aldri helt hva man vil. I en familie må man ta hensyn til hverandre. Man kan ikke bare sitte i joggebuksa å se på flammene uansett. Litt ja, men ikke hele tiden. 

Endret 5 timer siden av Nicklusheletida

[AnonymBruker]

ISW skrev (51 minutter siden):

Bare hyggelig

Med det du sliter med, så er slike situasjoner som du beskriver en veldig stor prøvelse. For meg er i alle fall det viktigste at du holder ut jobben din (som gir deg mat på bordet) og fungerer så godt som mulig i hverdagen. Ferie skal være ferie også for deg. 

Framfor at du nå skal grue deg i to og en halv måned, gå med en enorm utmattende ambivalens og være redd for begge alternativene, så synes jeg du skal være tydelig på at du trenger egentid i jula. Dette for å fungere ellers.

Det er lett for en ekstrovert person uten angst og bekymringer for å være til bry å si at "kom igjen - dette blir koselig for det er det for meg". 

 

Nicklusheletida skrev (12 minutter siden):

I grunnen enig  , men det er barn med i bildet her. Når man har barn, gjør man aldri helt hva man vil. I en familie må man ta hensyn til hverandre. Man kan ikke bare sitte i joggebuksa å se på flammene uansett. Litt ja, men ikke hele tiden. 

Enig med Nicklus her, hensynet til barna må gå først. Om det betyr at man bør gå ned i stilling for å holde ut hverdagen, og samtidig ha litt å gå på rundt pliktferier, so be it. 

Dessuten er ikke dette en engangshendelse, har man barn må man tenke hva som er bærekraftig på lengre sikt. At ting er slitsomt og stressende i perioder er helt normalt, men går det så langt at man ikke klarer å ta seg av barna i hverdagen går det for langt. Men barna vil jo bli mer selvstendige og fly redet en dag, og da kan man revurdere situasjonen igjen. 

Anonymkode: 4d05c...b35

[Anonymos]

Men må det være alt eller ingenting? Hadde det vært et alternativ å bli med på det opplegget i en uke, for så å dra hjem og bruke de to neste akkurat som du selv ønsker? 

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

 

Enig med Nicklus her, hensynet til barna må gå først. Om det betyr at man bør gå ned i stilling for å holde ut hverdagen, og samtidig ha litt å gå på rundt pliktferier, so be it. 

Dessuten er ikke dette en engangshendelse, har man barn må man tenke hva som er bærekraftig på lengre sikt. At ting er slitsomt og stressende i perioder er helt normalt, men går det så langt at man ikke klarer å ta seg av barna i hverdagen går det for langt. Men barna vil jo bli mer selvstendige og fly redet en dag, og da kan man revurdere situasjonen igjen. 

Anonymkode: 4d05c...b35

Ja, men uten å kjenne familien, så synes jeg det er vanskelig å svare. Ja, ungene kommer først, så en deling hvor mor blir hjemme synes jeg er helt uaktuelt. Men jeg har ingen rett til å fortelle trådstarter for hva hun bør gjøre, for det er få som var så firkantet som meg da ungene var små. 

Jeg var  veldig bestemt på hvordan jeg ville ha det . Helt fra vi fikk vårt første barn, var jeg klar på at JEG selv skulle lage jul for mine egne barn. Den gleden skulle ingen få ta i fra meg og sånn ble det. Foreldre og svigerforeldre var hjertelig velkommen til oss i steden. Som regel var vi bare kjernefamilien og det var koselig. Mine foreldre bodde langt unna og de likte å feire alene, så jeg var heldig med den.  Vi tok ofte turen til dem i romjula i steden. Mine svigerforeldre bodde i nærheten, så der ble det også treff i romjula. Svigerforedrene gikk på rundgang til barna sine. 

Nå kan jeg ikke være like firkantet lenger. Familien er i stadig endring med nye familiemedlemmer . Vi er de som må være tilpasningsdyktige med "  mine og dine " det føles helt greit nå som ungene er voksne. 

Alle familier er forskjellige, men uansett hva trådstarter og familien velger, så synes jeg at en deling er helt uaktuelt. Enten feirer alle hjemme eller så blir mor med er min mening. 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (21 minutter siden):

Ja, men uten å kjenne familien, så synes jeg det er vanskelig å svare. Ja, ungene kommer først, så en deling hvor mor blir hjemme synes jeg er helt uaktuelt. Men jeg har ingen rett til å fortelle trådstarter for hva hun bør gjøre, for det er få som var så firkantet som meg da ungene var små. 

Jeg var  veldig bestemt på hvordan jeg ville ha det . Helt fra vi fikk vårt første barn, var jeg klar på at JEG selv skulle lage jul for mine egne barn. Den gleden skulle ingen få ta i fra meg og sånn ble det. Foreldre og svigerforeldre var hjertelig velkommen til oss i steden. Som regel var vi bare kjernefamilien og det var koselig. Mine foreldre bodde langt unna og de likte å feire alene, så jeg var heldig med den.  Vi tok ofte turen til dem i romjula i steden. Mine svigerforeldre bodde i nærheten, så der ble det også treff i romjula. Svigerforedrene gikk på rundgang til barna sine. 

Nå kan jeg ikke være like firkantet lenger. Familien er i stadig endring med nye familiemedlemmer . Vi er de som må være tilpasningsdyktige med "  mine og dine " det føles helt greit nå som ungene er voksne. 

Alle familier er forskjellige, men uansett hva trådstarter og familien velger, så synes jeg at en deling er helt uaktuelt. Enten feirer alle hjemme eller så blir mor med er min mening. 

Ja, enig. Og samtidig om man er deprimert, så kan det være fint å reise vekk også, i stedet for å måtte ordne alt til jul selv. Da har man flere andre voksne barna gjerne elsker å være sammen med, og man slipper vertinneoppgavene, og kan heller trekke seg litt tilbake når det passer. Jeg vet i hvertfall at min svigerinne bruker å synes det er deilig å få slappe litt ekstra av når hun kommer til mine foreldre med mann og barn, selv om hun ikke er deprimert. 

Anonymkode: 4d05c...b35

[AnonymBruker]

Jeg ble så overveldet over å bli mor at jeg begynte å ta reseptbelagte medisiner for å døyve angsten. Vokst opp med alvorlig omsorgssvikt selv, og ansvaret ble så voldsomt. Skulle jeg klare å ta vare på dette lille barnet når ingen tok vare på meg. 

Anonymkode: 494bd...ffb

[ISW]

Jeg må si at jeg stiller meg litt uforstående til hvorfor dette er så viktig akkurat på grunn av barna.

For meg virker det som dette er noe mannen vil (og rettere sagt presser gjennom). Hvis poenget er å holde familien samlet, så hadde det gått utmerket å ikke reise til svigerforeldrene denne julen. Jeg leser ingen steder at dette er noe barna i stor grad ønsker.

Jeg har utrolig vondt av trådstarter. Hun har slitt seg pliktoppfyllende gjennom et tungt år med jobb, og når hun trenger å slappe av, så skal julen feires i en situasjon som selv for meg som er relativt frisk og ekstrovert ville føle belastende. Å forvente at vedkommende skal sykmelde seg fra jobben for å orke dette (som foreslås over), synes jeg nesten er hårreisende.

Og, store barn overlever noen dager uten at foreldrene er samlet...

[AnonymBruker]

ISW skrev (12 minutter siden):

Jeg må si at jeg stiller meg litt uforstående til hvorfor dette er så viktig akkurat på grunn av barna.

For meg virker det som dette er noe mannen vil (og rettere sagt presser gjennom). Hvis poenget er å holde familien samlet, så hadde det gått utmerket å ikke reise til svigerforeldrene denne julen. Jeg leser ingen steder at dette er noe barna i stor grad ønsker.

Jeg har utrolig vondt av trådstarter. Hun har slitt seg pliktoppfyllende gjennom et tungt år med jobb, og når hun trenger å slappe av, så skal julen feires i en situasjon som selv for meg som er relativt frisk og ekstrovert ville føle belastende. Å forvente at vedkommende skal sykmelde seg fra jobben for å orke dette (som foreslås over), synes jeg nesten er hårreisende.

Og, store barn overlever noen dager uten at foreldrene er samlet...

Hun skriver at hun er utslitt, sover 3 timer per natt. Og at hun har unnvikende pf i tillegg til depresjonen. Det er et hverdagsproblem, og ikke noe som løser seg ved å hvile ut i en kort ferie.

Jeg vet ikke hvordan du vet at barna er store, det fremkommer ikke i tråden her. Men i så fall stiller saken seg litt annerledes mtp. om de bør være sammen i julen. Men er barna små, er det krevende å ordne til julefeiring uansett hvor man er, når man er deprimert. 

 

Anonymkode: 4d05c...b35

[AnonymBruker]

ISW skrev (21 minutter siden):

Jeg må si at jeg stiller meg litt uforstående til hvorfor dette er så viktig akkurat på grunn av barna.

For meg virker det som dette er noe mannen vil (og rettere sagt presser gjennom). Hvis poenget er å holde familien samlet, så hadde det gått utmerket å ikke reise til svigerforeldrene denne julen. Jeg leser ingen steder at dette er noe barna i stor grad ønsker.

Jeg har utrolig vondt av trådstarter. Hun har slitt seg pliktoppfyllende gjennom et tungt år med jobb, og når hun trenger å slappe av, så skal julen feires i en situasjon som selv for meg som er relativt frisk og ekstrovert ville føle belastende. Å forvente at vedkommende skal sykmelde seg fra jobben for å orke dette (som foreslås over), synes jeg nesten er hårreisende.

Og, store barn overlever noen dager uten at foreldrene er samlet...

Og jeg skrev heller ingenting om å sykemelde seg for å orke dette, jeg skrev at den totale belastningen hver dag virker å være for mye. Du må lese det jeg faktisk skriver. 

Anonymkode: 4d05c...b35