AnonymBruker Skrevet 57 minutter siden Skrevet 57 minutter siden Veldig kort fortalt ble jeg sammen med min partner som ungdom, nå er vi midt i livet. Han er en varm og snill mann. Vi har de siste 10 årene levd under hardt press med egen psykisk sykdom+barns sykdom/rus/utagering. Dette har tært veldig på oss og vi er slitne og stressa (jeg har depresjon og har vært mye og langvarig innlagt). Jeg har merket meg at mannen oftere er sint mot meg, "eksploderer", for tilsynelatende små ting som oppstår. Han svarer ikke alltid når jeg spør han om noe, nå har jeg begynt å spørre han; kan jeg si noe?". Midt i en samtale, zoomer han ut/forsvinner ut av samtalen. Kan si ting som ; "du holder aldri kjeft". Uansett. Når barna var små valgte han, til en viss grad, å la være å delta i familielivet til fordel for gaming. Med det resultat at jeg visste at jeg lærte at jeg ikke kunne stole på/regne med han. Han vokste og utviklet seg ila årene. Det jeg lurer på er om dette har kunne påvirket meg mer enn jeg tror? Har i tilfelle undertrykket følelsene kraftig. Jeg har aldri snakket høyt om dette. (Jeg har svært lav selvfølelse). Anonymkode: 21653...81e 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 35 minutter siden Skrevet 35 minutter siden Situasjonen med egen sykdom hos dere begge og barns problematikk har nok gjort at dere strever litt med forholdet dere i mellom. Dersom dere strever med relasjonen så kan familieterapi kanskje være et sted å begynne. Anonymkode: 6cff7...a0a 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.