Samtaleterapi: velger man psykiater eller psykolog?

[AnonymBruker]

Om man ikke trenger medisiner? Det jeg mener er om psykiater kan like mye/mye om terapi som en psykolog, eller?

Anonymkode: 5c4d7...445

[AnonymBruker]

Er det snakk om privat? Jeg ville valgt den med mest kompetanse på diagnosen min.

Anonymkode: bd935...f6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om man ikke trenger medisiner? Det jeg mener er om psykiater kan like mye/mye om terapi som en psykolog, eller?

Anonymkode: 5c4d7...445

En psykolog kan mer enn en psykiater unntatt medisiner

Anonymkode: c4639...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er det snakk om privat? Jeg ville valgt den med mest kompetanse på diagnosen min.

Anonymkode: bd935...f6a

Privat, ja. Jeg har forstått at alle er ikke så opptatt av diagnoser, men av selve vanskene.

Anonymkode: 5c4d7...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Privat, ja. Jeg har forstått at alle er ikke så opptatt av diagnoser, men av selve vanskene.

Anonymkode: 5c4d7...445

Ok. Da omformulerer jeg svaret mitt til: jeg ville valgt den som hadde mest kompetanse på vanskene mine. 

Anonymkode: bd935...f6a

[ISW]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

En psykolog kan mer enn en psykiater unntatt medisiner

Anonymkode: c4639...8d9

Hva baserer du denne påstanden på? 

Grunnen til at jeg spør er at en psykolog med spesialistutdannelse i tillegg, har samme rang på sykehus som en psykiater.

[AnonymBruker]

ISW skrev (44 minutter siden):

Hva baserer du denne påstanden på? 

Grunnen til at jeg spør er at en psykolog med spesialistutdannelse i tillegg, har samme rang på sykehus som en psykiater.

En psykolog har lenger utdannelse fordi en psykiater har legeutdanning i grunn. 

Anonymkode: c4639...8d9

[Sokk]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

En psykolog har lenger utdannelse fordi en psykiater har legeutdanning i grunn. 

Anonymkode: c4639...8d9

Og den legeutdanningen er jo helt irrelevant for det å behandle pasienter, eller?

Jeg ville valgt behandler etter kompetanse på aktuell diagnose/problemstilling, og personlig kjemi. Det varierer vel mellom psykiatere hvor interessert de er i psykoterapi og hvilke retninger de har fordypet seg i. Men du finner altså psykiatere som er psykoanalytikere også, hvis det er det du er ute etter.

Det finnes gode og dårlige psykologer og gode og dårlige psykiatere. Men en generell slutning om at psykologer er dyktigere fordi de har lenger utdanning er det ikke grunnlag for.

Psyken påvirkes i stor grad av prosesser i kroppen, som stress og hormoner, eller cytokiner (signalstoffer i immunforsvaret), og tankene våre foregår ved hjelp av kommunikasjon mellom nevroner, nevrotransmittere som slippes ut og synapser som dannes og omdannes. Jeg føler meg tryggere hos behandlere som har kunnskap om dette enn hos behandlere som tror at psyken, tanker og adferd er en slags sjelelig substans som her helt løsrevet fra kroppen og kroppslige prosesser. Her er det variasjon mellom psykologer, men du vet liksom aldri om teoriene deres er basert på vitenskap eller pseudovitenskap hvis ikke du har kunnskap nok til å vurdere det selv. Med psykiatere vet du at de i hvert fall har en minimumskunnskap i bunn, nettopp på grunn av denne «irrelevante» legeutdanningen. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (12 minutter siden):

Og den legeutdanningen er jo helt irrelevant for det å behandle pasienter, eller?

Jeg ville valgt behandler etter kompetanse på aktuell diagnose/problemstilling, og personlig kjemi. Det varierer vel mellom psykiatere hvor interessert de er i psykoterapi og hvilke retninger de har fordypet seg i. Men du finner altså psykiatere som er psykoanalytikere også, hvis det er det du er ute etter.

Det finnes gode og dårlige psykologer og gode og dårlige psykiatere. Men en generell slutning om at psykologer er dyktigere fordi de har lenger utdanning er det ikke grunnlag for.

Psyken påvirkes i stor grad av prosesser i kroppen, som stress og hormoner, eller cytokiner (signalstoffer i immunforsvaret), og tankene våre foregår ved hjelp av kommunikasjon mellom nevroner, nevrotransmittere som slippes ut og synapser som dannes og omdannes. Jeg føler meg tryggere hos behandlere som har kunnskap om dette enn hos behandlere som tror at psyken, tanker og adferd er en slags sjelelig substans som her helt løsrevet fra kroppen og kroppslige prosesser. Her er det variasjon mellom psykologer, men du vet liksom aldri om teoriene deres er basert på vitenskap eller pseudovitenskap hvis ikke du har kunnskap nok til å vurdere det selv. Med psykiatere vet du at de i hvert fall har en minimumskunnskap i bunn, nettopp på grunn av denne «irrelevante» legeutdanningen. 

For det første sier du selv at også noen psykiatere driver med tull, det er ikke bare psykologer som holder på med pseudovitenskap. Så hvordan du skal være trygg på det skjønner ikke jeg. 

Jeg tror det kanskje ikke har så mye å si om man går til en psykiater som driver med terapi eller en psykolog når de har 10-20 års fartstid utover grunnutdanningen, men skulle jeg oppsøkt noen for terapi, og valget stått mellom en nyutdannet psykiater eller en nyutdannet psykologspesialist, hadde jeg valgt psykolog ti av ti. Ingen tvil. Å kalle seks års profesjonsutdanning for tull høres helt fjernt ut. 

 

Anonymkode: 509b2...754

[nachnoo]

Sokk skrev (1 time siden):

Jeg ville valgt behandler etter kompetanse på aktuell diagnose/problemstilling, og personlig kjemi.

Jeg også.

[XbellaX]

Sokk skrev (2 timer siden):

Her er det variasjon mellom psykologer, men du vet liksom aldri om teoriene deres er basert på vitenskap eller pseudovitenskap hvis ikke du har kunnskap nok til å vurdere det selv. Med psykiatere vet du at de i hvert fall har en minimumskunnskap i bunn, nettopp på grunn av denne «irrelevante» legeutdanningen. 

Jeg skjønner behovet for å forsvare en viktig utdannelse, men akkurat dette ble kanskje litt i overkant arrogant eller? 

[ISW]

XbellaX skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner behovet for å forsvare en viktig utdannelse, men akkurat dette ble kanskje litt i overkant arrogant eller? 

Kanskje litt satt på spissen, men jeg mener @Sokk har et poeng.

Leger har avlagt en ed om å lindre smerte og redde liv.

Det finnes absolutt mange ekstremt kvalifiserte psykologer. Problemet er at du nesten må gå til privat behandling (med de kostnadene det medfører) før du vet om vedkommende er kvalifisert eller ikke. Følgende utfordringer ser jeg hos psykologer:

1. Puritaneren: Mener alle lidelser kan kureres med samtaleterapi og er motstander av enhver form for medisinering.

2. Gjenferdet: Har divan på kontoret og sier mest "hmmm" og "det var rart".

3. Rotårsaken: Som mener at absolutt alt kan forklares (og kureres) ved å lete tilbake i tid, og at de fleste sykdommer skyldes "undertrykte følelser".

 

Noe av dette finnes helt sikkert blant psykiatere også (hadde en psykiater som mente at alle mine problemer ville løses bare jeg hadde sex). Men jeg tror i alle fall at du finner mindre egne filosofier og mer faglige oppdateringer blant psykiatere. Rett og slett fordi de er nødt til det.

[AnonymBruker]

ISW skrev (2 minutter siden):

Kanskje litt satt på spissen, men jeg mener @Sokk har et poeng.

Leger har avlagt en ed om å lindre smerte og redde liv.

Det finnes absolutt mange ekstremt kvalifiserte psykologer. Problemet er at du nesten må gå til privat behandling (med de kostnadene det medfører) før du vet om vedkommende er kvalifisert eller ikke. Følgende utfordringer ser jeg hos psykologer:

1. Puritaneren: Mener alle lidelser kan kureres med samtaleterapi og er motstander av enhver form for medisinering.

2. Gjenferdet: Har divan på kontoret og sier mest "hmmm" og "det var rart".

3. Rotårsaken: Som mener at absolutt alt kan forklares (og kureres) ved å lete tilbake i tid, og at de fleste sykdommer skyldes "undertrykte følelser".

 

Noe av dette finnes helt sikkert blant psykiatere også (hadde en psykiater som mente at alle mine problemer ville løses bare jeg hadde sex). Men jeg tror i alle fall at du finner mindre egne filosofier og mer faglige oppdateringer blant psykiatere. Rett og slett fordi de er nødt til det.

Har du noe evidens for dette? 

Anonymkode: 509b2...754

[XbellaX]

ISW skrev (1 minutt siden):

Kanskje litt satt på spissen, men jeg mener @Sokk har et poeng.

Leger har avlagt en ed om å lindre smerte og redde liv.

Det finnes absolutt mange ekstremt kvalifiserte psykologer. Problemet er at du nesten må gå til privat behandling (med de kostnadene det medfører) før du vet om vedkommende er kvalifisert eller ikke. Følgende utfordringer ser jeg hos psykologer:

1. Puritaneren: Mener alle lidelser kan kureres med samtaleterapi og er motstander av enhver form for medisinering.

2. Gjenferdet: Har divan på kontoret og sier mest "hmmm" og "det var rart".

3. Rotårsaken: Som mener at absolutt alt kan forklares (og kureres) ved å lete tilbake i tid, og at de fleste sykdommer skyldes "undertrykte følelser".

 

Noe av dette finnes helt sikkert blant psykiatere også (hadde en psykiater som mente at alle mine problemer ville løses bare jeg hadde sex). Men jeg tror i alle fall at du finner mindre egne filosofier og mer faglige oppdateringer blant psykiatere. Rett og slett fordi de er nødt til det.

Arrogansen fråder litt for mye til at jeg kan la det ligge.. Påstanden om at man «aldri vet om psykologers teorier er basert på vitenskap eller pseudovitenskap» faller på sin egen rimelighet. Profesjonsstudiet i psykologi er et 6-årig, tungt vitenskapelig studium. Det er solid forankret i både nevropsykologi, biologi, evolusjon, anatomi og fysiologi (jada, jeg sjekket akkurat). Psykologer lærer i aller høyeste grad hvordan nevrotransmittere, hormoner og stress påvirker psyken.... de tror ikke at tanker er en «sjelelig substans løsrevet fra kroppen». Litt mer respekt for en yrkesgruppe kan man jo forsøke å skrape sammen (samtidig - som jeg sa, jeg skjønte utmerket behovet for å forsvare psykiatere, jeg synes bare at det tok endel av den andre veien igjen.. for å si det mildt). Både psykologer og psykiatere i Norge er autorisert helsepersonell. Det betyr at begge yrkesgrupper er strengt lovpålagt å drive faglig forsvarlig praksis. De 3 skrekkeksemplene dine ISW handler om dårlige enkeltelementer eller totalt utdaterte terapeuter (og jada, slike finnes absolutt) og ikke om profesjonen som helhet. Du finner akkurat like mange komplette idioter av sneversynte psykiatere som reduserer komplekse relasjonelle traumer til en ren kjemisk ubalanse som skal løses med en reseptblokk. Medisiner blir løsningen på alt. Sannheten er at når begge har erfaring og spesialistutdanning, er forskjellene i samtaleterapien ganske så minimale. Da handler det i stedet om behandlerens personlige egnethet(!) , faglige fordypning(!)  og ikke minst KJEMIEN (!!) med pasienten .... og ikke om man startet karrieren med å lære om det ene eller det andre. 

 

 

 

 

 

[Sokk]

XbellaX skrev (33 minutter siden):

Sannheten er at når begge har erfaring og spesialistutdanning, er forskjellene i samtaleterapien ganske så minimale. Da handler det i stedet om behandlerens personlige egnethet(!) , faglige fordypning(!)  og ikke minst KJEMIEN (!!) med pasienten .... og ikke om man startet karrieren med å lære om det ene eller det andre. 

Ja, jeg er helt enig i dette. Tror jeg skrev noe lignende, med færre utropstegn.

Svaret mitt var til en som hevdet at psykologer kunne mer fordi de ikke hadde brukt tid på legeutdanning. Og hvorfor jeg mener det er feil.  

Angående pseudovitenskap så bygger jo en del klinisk psykologi på dette, bl.a. psykoanalytiske teorier og rammeverk.

Jeg fornekter ikke at samtaleterapi virker eller at mange psykologer er gode samtaleterapeuter. Heller ikke at forskning innen psykologifaget er nyttig og spennende.

Men psykologer kan altså velge veldig fritt i hvilke terapiretninger de vil fordype seg i og hvordan de vil behandle pasientene, uten at det er veldig mye helhetlig kontroll med de ulike spesialitetene eller psykologene. Se bare på diskusjonene rundt karakteranalytikerne.

Ideelt sett skulle psykologer ved institusjoner vært underordnet psykiatere og hentet inn spesifikt til å gjennomføre utredninger eller psykoterapi, slik at alle pasienter fikk noenlunde det samme behandlingstilbudet, og at pasientens problemstilling styrte behandlingen mer enn psykologens egne faglige interesser.

I det private kan psykologer selvsagt tilby hva de vil, og da er det opp til hver enkelt å finne ut hva man liker. Men man bør være litt på vakt.

Jeg vil nøle veldig med å sende mine egne barn til en totalt ukjent psykolog dersom behovet en dag oppstår. Risikoen ved det er for stor. Da vil jeg undersøke grundig på forhånd før jeg slipper noen løs på dem. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg er helt enig i dette. Tror jeg skrev noe lignende, med færre utropstegn.

Svaret mitt var til en som hevdet at psykologer kunne mer fordi de ikke hadde brukt tid på legeutdanning. Og hvorfor jeg mener det er feil.  

Angående pseudovitenskap så bygger jo en del klinisk psykologi på dette, bl.a. psykoanalytiske teorier og rammeverk.

Jeg fornekter ikke at samtaleterapi virker eller at mange psykologer er gode samtaleterapeuter. Heller ikke at forskning innen psykologifaget er nyttig og spennende.

Men psykologer kan altså velge veldig fritt i hvilke terapiretninger de vil fordype seg i og hvordan de vil behandle pasientene, uten at det er veldig mye helhetlig kontroll med de ulike spesialitetene eller psykologene. Se bare på diskusjonene rundt karakteranalytikerne.

Ideelt sett skulle psykologer ved institusjoner vært underordnet psykiatere og hentet inn spesifikt til å gjennomføre utredninger eller psykoterapi, slik at alle pasienter fikk noenlunde det samme behandlingstilbudet, og at pasientens problemstilling styrte behandlingen mer enn psykologens egne faglige interesser.

I det private kan psykologer selvsagt tilby hva de vil, og da er det opp til hver enkelt å finne ut hva man liker. Men man bør være litt på vakt.

Jeg vil nøle veldig med å sende mine egne barn til en totalt ukjent psykolog dersom behovet en dag oppstår. Risikoen ved det er for stor. Da vil jeg undersøke grundig på forhånd før jeg slipper noen løs på dem. 

Så løsningen på at enkelte psykologer kan ha tvilsomme faglige overbevisninger, er å underordne hele profesjonen psykiatere? Hva tilsier at psykiatere er mindre påvirket av egne teoretiske overbevisninger og faglige preferanser?

Psykologer er autorisert helsepersonell med selvstendig faglig ansvar, og kravet om forsvarlighet gjelder også i privat praksis. De kan altså ikke bare «tilby hva de vil».

At deler av psykologifaget har røtter i omstridte teorier, er heller ikke dokumentasjon på at psykologer generelt praktiserer mindre vitenskapelig enn psykiatere. Psykoanalytiske og psykodynamiske retninger praktiseres dessuten av begge profesjoner.

Jeg synes det er bemerkelsesverdig hvor skråsikre konklusjonene om psykologers manglende vitenskapelighet er, samtidig som det ikke fremlegges dokumentasjon på at psykiatere faktisk tilbyr mer evidensbasert psykoterapi.

Er ikke dette nettopp et eksempel på den typen udokumenterte faglige overbevisninger du advarer mot?

Anonymkode: 509b2...754

[XbellaX]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Men psykologer kan altså velge veldig fritt i hvilke terapiretninger de vil fordype seg i og hvordan de vil behandle pasientene, uten at det er veldig mye helhetlig kontroll med de ulike spesialitetene eller psykologene. Se bare på diskusjonene rundt karakteranalytikerne.

Ideelt sett skulle psykologer ved institusjoner vært underordnet psykiatere og hentet inn spesifikt til å gjennomføre utredninger eller psykoterapi, slik at alle pasienter fikk noenlunde det samme behandlingstilbudet, og at pasientens problemstilling styrte behandlingen mer enn psykologens egne faglige interesser.

I det private kan psykologer selvsagt tilby hva de vil, og da er det opp til hver enkelt å finne ut hva man liker. Men man bør være litt på vakt.

Jeg vil nøle veldig med å sende mine egne barn til en totalt ukjent psykolog dersom behovet en dag oppstår. Risikoen ved det er for stor. Da vil jeg undersøke grundig på forhånd før jeg slipper noen løs på dem. 

Nja, psykologer operer ikke i et lovtomt  og uregulert rom. Saken med karakteranalytikerne beviser jo egentlig det, selv om mange vil hevde reaksjonene kom sent. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (17 minutter siden):

 

Ideelt sett skulle psykologer ved institusjoner vært underordnet psykiatere og hentet inn spesifikt til å gjennomføre utredninger eller psykoterapi, slik at alle pasienter fikk noenlunde det samme behandlingstilbudet, og at pasientens problemstilling styrte behandlingen mer enn psykologens egne faglige interesser.

Jeg synes argumentasjon din flere steder minner litt preg av en nærmest nyfrelst tro på legestanden. Det er kanskje lett å bli så begeistret for kunnskapen og perspektivene man tilegner seg, at man samtidig blir mindre oppmerksom på fagets begrensninger og andre fagtradisjoners kompetanse.

Det blir jo et lite paradoks dersom overbevisningen om egen vitenskapelighet gjør at man slutter å stille kritiske spørsmål ved sine egne antakelser.

Anonymkode: 509b2...754

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes argumentasjon din flere steder minner litt preg av en nærmest nyfrelst tro på legestanden. Det er kanskje lett å bli så begeistret for kunnskapen og perspektivene man tilegner seg, at man samtidig blir mindre oppmerksom på fagets begrensninger og andre fagtradisjoners kompetanse.

Det blir jo et lite paradoks dersom overbevisningen om egen vitenskapelighet gjør at man slutter å stille kritiske spørsmål ved sine egne antakelser.

Anonymkode: 509b2...754

Det er din tolkning. Svaret mitt er først og fremst basert på egne dårlige erfaringer med psykologer. Jeg går for øvrig til en psykolog nå som jeg er fornøyd med. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Kanskje litt satt på spissen, men jeg mener @Sokk har et poeng.

Leger har avlagt en ed om å lindre smerte og redde liv.

Det finnes absolutt mange ekstremt kvalifiserte psykologer. Problemet er at du nesten må gå til privat behandling (med de kostnadene det medfører) før du vet om vedkommende er kvalifisert eller ikke. Følgende utfordringer ser jeg hos psykologer:

1. Puritaneren: Mener alle lidelser kan kureres med samtaleterapi og er motstander av enhver form for medisinering.

2. Gjenferdet: Har divan på kontoret og sier mest "hmmm" og "det var rart".

3. Rotårsaken: Som mener at absolutt alt kan forklares (og kureres) ved å lete tilbake i tid, og at de fleste sykdommer skyldes "undertrykte følelser".

 

Noe av dette finnes helt sikkert blant psykiatere også (hadde en psykiater som mente at alle mine problemer ville løses bare jeg hadde sex). Men jeg tror i alle fall at du finner mindre egne filosofier og mer faglige oppdateringer blant psykiatere. Rett og slett fordi de er nødt til det.

Finnes det slike gjenferd ennå?🫣

Anonymkode: 5c4d7...445