Samtaleterapi: velger man psykiater eller psykolog?

[Sokk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Finnes det slike gjenferd ennå?🫣

Anonymkode: 5c4d7...445

Puritaneren var min tidligere fastlege. Kastet meg ut fra time (hos fastlegen!) fordi jeg hadde begynt på AD mot depresjon (hadde akkurat vært innlagt). Og for de som ikke tror på meg: det var satt av 45 min til metakognitiv terapi, men jeg ble kastet ut med en gang med begrunnelse «jeg driver bare med medisinfri behandling». 

Nr 2 og 3 var psykologen på DPS, hadde ikke divan på kontoret, men samme filosofi og adferd. Har også vært hos en avtalespesialist med divan på kontoret. Så ja, disse finnes dessverre. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (18 minutter siden):

Det er din tolkning. Svaret mitt er først og fremst basert på egne dårlige erfaringer med psykologer. Jeg går for øvrig til en psykolog nå som jeg er fornøyd med. 

Baserer du meningen din om at psykologer skal være underlagt psykiatere på din egne personlige erfaringer med psykologer? 

I rest my case...

Anonymkode: 509b2...754

[AnonymBruker]

Sokk skrev (26 minutter siden):

Puritaneren var min tidligere fastlege. Kastet meg ut fra time (hos fastlegen!) fordi jeg hadde begynt på AD mot depresjon (hadde akkurat vært innlagt). Og for de som ikke tror på meg: det var satt av 45 min til metakognitiv terapi, men jeg ble kastet ut med en gang med begrunnelse «jeg driver bare med medisinfri behandling». 

Nr 2 og 3 var psykologen på DPS, hadde ikke divan på kontoret, men samme filosofi og adferd. Har også vært hos en avtalespesialist med divan på kontoret. Så ja, disse finnes dessverre. 

Jeg er sjokkert!

Anonymkode: 5c4d7...445

[ISW]

XbellaX skrev (2 timer siden):

Arrogansen fråder litt for mye til at jeg kan la det ligge.. Påstanden om at man «aldri vet om psykologers teorier er basert på vitenskap eller pseudovitenskap» faller på sin egen rimelighet. Profesjonsstudiet i psykologi er et 6-årig, tungt vitenskapelig studium. Det er solid forankret i både nevropsykologi, biologi, evolusjon, anatomi og fysiologi (jada, jeg sjekket akkurat). Psykologer lærer i aller høyeste grad hvordan nevrotransmittere, hormoner og stress påvirker psyken.... de tror ikke at tanker er en «sjelelig substans løsrevet fra kroppen». Litt mer respekt for en yrkesgruppe kan man jo forsøke å skrape sammen (samtidig - som jeg sa, jeg skjønte utmerket behovet for å forsvare psykiatere, jeg synes bare at det tok endel av den andre veien igjen.. for å si det mildt). Både psykologer og psykiatere i Norge er autorisert helsepersonell. Det betyr at begge yrkesgrupper er strengt lovpålagt å drive faglig forsvarlig praksis. De 3 skrekkeksemplene dine ISW handler om dårlige enkeltelementer eller totalt utdaterte terapeuter (og jada, slike finnes absolutt) og ikke om profesjonen som helhet. Du finner akkurat like mange komplette idioter av sneversynte psykiatere som reduserer komplekse relasjonelle traumer til en ren kjemisk ubalanse som skal løses med en reseptblokk. Medisiner blir løsningen på alt. Sannheten er at når begge har erfaring og spesialistutdanning, er forskjellene i samtaleterapien ganske så minimale. Da handler det i stedet om behandlerens personlige egnethet(!) , faglige fordypning(!)  og ikke minst KJEMIEN (!!) med pasienten .... og ikke om man startet karrieren med å lære om det ene eller det andre. 

 

 

 

 

 

Bare for å presisere det: Min nåværende behandler er psykolog og jeg er strålende fornøyd. Men hun er relativt moderne og pragmatisk i sin tilnærming.

Jeg kan jo nevne at også leger har sine plagsomme stereotypier, særlig "refseren" som mer minner om en prest fra 1950-tallet enn noe annet. Der vedkommende heter Doktor, kommunikasjonen er ovenfra og ned, hans ord er lov og alt som er gøy skal tas avstand fra, kun grønnsaker og fisk.

[Sokk]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Baserer du meningen din om at psykologer skal være underlagt psykiatere på din egne personlige erfaringer med psykologer? 

I rest my case...

Anonymkode: 509b2...754

Nei, det punktet stammer fra at pasienter i psykiatrien ofte kan ha sammensatte problemstillinger, inkludert medisinske problemer. Det ville vært ryddigere hvis det var mer ledelse og koordinering (f.eks en overlege er leder for teamet og pasientansvarlig for alle), og deretter delegering (utrede pasient A for personlighetsforstyrrelser, levere psykoterapi til pasient B osv.). F.eks som beskrevet her: https://www.dagensmedisin.no/oppgaveglidning-i-psykisk-helsevern-behov-for-tydeligere-oppgavefordeling/628773

Bare for å ta et eksempel så var min siste behandler på DPS en psykolog, så hun skrev epikrisen, og da var det medisinske forhold som burde vært med (fordi det skulle følges opp), men som ikke kom med. Forhåpentligvis har ikke manglende oppfølging ført til noe negativt utfall, men det er alltid en risiko for det. Hun virket som en svært kompetent psykolog, men hun manglet beviselig kompetansen til å ha det fulle pasientansvaret fordi hun ikke kunne håndtere det medisinske.

Hva er egentlig dine argumenter for at psykologer alltid er bedre? (Hvis vi ser bort fra nyutdannede psykologer og leger - jeg hadde ikke valgt noen av dem som terapeut om jeg hadde et valg). På hvilket grunnlag uttaler du deg? Er du psykolog, kjenner du noen som er psykolog, har du gått til psykolog eller hva?

Dette er for øvrig ikke relevant for TS sin problemstilling. Jeg mener ikke at en psykiater alltid er bedre enn en psykolog, det er nok større individuelle variasjoner enn det mer mellom yrkene (jeg skulle likevel likt å se tall på forekomsten av patologiske personlighetsstrukturer hos psykologene, det hadde vært interessant å se om det skilte seg fra andre yrkesgrupper eller befolkningen for øvrig).  

[AnonymBruker]

Sokk skrev (19 minutter siden):

Nei, det punktet stammer fra at pasienter i psykiatrien ofte kan ha sammensatte problemstillinger, inkludert medisinske problemer. Det ville vært ryddigere hvis det var mer ledelse og koordinering (f.eks en overlege er leder for teamet og pasientansvarlig for alle), og deretter delegering (utrede pasient A for personlighetsforstyrrelser, levere psykoterapi til pasient B osv.). F.eks som beskrevet her: https://www.dagensmedisin.no/oppgaveglidning-i-psykisk-helsevern-behov-for-tydeligere-oppgavefordeling/628773

Bare for å ta et eksempel så var min siste behandler på DPS en psykolog, så hun skrev epikrisen, og da var det medisinske forhold som burde vært med (fordi det skulle følges opp), men som ikke kom med. Forhåpentligvis har ikke manglende oppfølging ført til noe negativt utfall, men det er alltid en risiko for det. Hun virket som en svært kompetent psykolog, men hun manglet beviselig kompetansen til å ha det fulle pasientansvaret fordi hun ikke kunne håndtere det medisinske.

Hva er egentlig dine argumenter for at psykologer alltid er bedre? (Hvis vi ser bort fra nyutdannede psykologer og leger - jeg hadde ikke valgt noen av dem som terapeut om jeg hadde et valg). På hvilket grunnlag uttaler du deg? Er du psykolog, kjenner du noen som er psykolog, har du gått til psykolog eller hva?

Dette er for øvrig ikke relevant for TS sin problemstilling. Jeg mener ikke at en psykiater alltid er bedre enn en psykolog, det er nok større individuelle variasjoner enn det mer mellom yrkene (jeg skulle likevel likt å se tall på forekomsten av patologiske personlighetsstrukturer hos psykologene, det hadde vært interessant å se om det skilte seg fra andre yrkesgrupper eller befolkningen for øvrig).  

Jeg sier ikke at psykologer alltid er bedre, jeg reagerer på din arrogante fremstilling av psykologer. Mine anekdotiske erfaringer er ikke relevante, men jeg skal ta en likevel: 

Jeg glemmer aldri den første forelesningen da jeg begynte på journalistikk i Volda. Foreleseren så utover salen og erklærte at vi var de flinkeste studentene som noen gang hadde gått der, eller noe i den duren. Om ikke egoene til enkelte av medstudentene mine var oppblåste nok fra før, fikk de i hvert fall rikelig med påfyll den dagen. Og det før vi hadde åpnet en eneste fagbok.

 

Anonymkode: 509b2...754

[psykedeliker]

ISW skrev (3 timer siden):

Leger har avlagt en ed om å lindre smerte og redde liv.

Det er kun en symbolsk handling, og har ingen juridisk betydning.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (38 minutter siden):

Nei, det punktet stammer fra at pasienter i psykiatrien ofte kan ha sammensatte problemstillinger, inkludert medisinske problemer. Det ville vært ryddigere hvis det var mer ledelse og koordinering (f.eks en overlege er leder for teamet og pasientansvarlig for alle), og deretter delegering (utrede pasient A for personlighetsforstyrrelser, levere psykoterapi til pasient B osv.). F.eks som beskrevet her: https://www.dagensmedisin.no/oppgaveglidning-i-psykisk-helsevern-behov-for-tydeligere-oppgavefordeling/628773

Bare for å ta et eksempel så var min siste behandler på DPS en psykolog, så hun skrev epikrisen, og da var det medisinske forhold som burde vært med (fordi det skulle følges opp), men som ikke kom med. Forhåpentligvis har ikke manglende oppfølging ført til noe negativt utfall, men det er alltid en risiko for det. Hun virket som en svært kompetent psykolog, men hun manglet beviselig kompetansen til å ha det fulle pasientansvaret fordi hun ikke kunne håndtere det medisinske.

Hva er egentlig dine argumenter for at psykologer alltid er bedre? (Hvis vi ser bort fra nyutdannede psykologer og leger - jeg hadde ikke valgt noen av dem som terapeut om jeg hadde et valg). På hvilket grunnlag uttaler du deg? Er du psykolog, kjenner du noen som er psykolog, har du gått til psykolog eller hva?

Dette er for øvrig ikke relevant for TS sin problemstilling. Jeg mener ikke at en psykiater alltid er bedre enn en psykolog, det er nok større individuelle variasjoner enn det mer mellom yrkene (jeg skulle likevel likt å se tall på forekomsten av patologiske personlighetsstrukturer hos psykologene, det hadde vært interessant å se om det skilte seg fra andre yrkesgrupper eller befolkningen for øvrig).  

Du har helt rett i at det ikke er relevant for ts problemstilling, og nå begrunner du dette med noe helt annet enn det du opprinnelig skrev. Da handlet det om at psykologers egne faglige interesser styrer behandlingen, og at de står for fritt til å praktisere metoder med tvilsomt vitenskapelig grunnlag. Nå handler det plutselig om medisinsk kompetanse, koordinering og ansvarsfordeling.

Jeg bestrider ikke behovet for medisinsk kompetanse der det er relevant, men det er jo ikke det samme som at psykologer generelt bør være underordnet psykiatere.

Eksempelet ditt viser at medisinske forhold ikke ble tilstrekkelig ivaretatt i ditt tilfelle. Men det underbygger ikke den opprinnelige påstanden om psykologers faglige etterrettelighet.

 

Anonymkode: 509b2...754

[ISW]

psykedeliker skrev (26 minutter siden):

Det er kun en symbolsk handling, og har ingen juridisk betydning.

Forsåvidt, men mye av dette ligger jo (juridisk) i vilkårene for å få, og følgelig beholde, sin autorisasjon. Uten autorisasjon kan en lege ikke praktisere.

[AnonymBruker]

ISW skrev (Akkurat nå):

Forsåvidt, men mye av dette ligger jo (juridisk) i vilkårene for å få, og følgelig beholde, sin autorisasjon. Uten autorisasjon kan en lege ikke praktisere.

Det gjelder jo for psykologer også:

https://www.psykologforeningen.no/fag-og-politikk/etikk/etiske-prinsipper-for-nordiske-psykologer

Anonymkode: 509b2...754

[psykedeliker]

ISW skrev (42 minutter siden):

Forsåvidt, men mye av dette ligger jo (juridisk) i vilkårene for å få, og følgelig beholde, sin autorisasjon. Uten autorisasjon kan en lege ikke praktisere.

Det er likevel ikke til hinder for at helsepersonell er mer lojale ovenfor sine kolleger og overordnede enn ovenfor pasientene og samfunnsoppgaven, f.eks. ved å dekke over hverandres feil og unnlatelser.