Kan det være slik at unnvikende pf.er "påført" en av foreldre i oppveksten?

[AnonymBruker]

Hvordan henger egentlig alt dette sammen?

Anonymkode: fe234...4aa

[Sokk]

De fleste lidelser skyldes en blanding av arv og miljø. Foreldre utgjør en viktig del av miljøet. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (15 minutter siden):

De fleste lidelser skyldes en blanding av arv og miljø. Foreldre utgjør en viktig del av miljøet. 

Og arven

Anonymkode: d7d87...468

[Sokk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og arven

Anonymkode: d7d87...468

Haha, ja. Men oppveksten havner under miljø da.

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at i en søskenflokk på 3 så er det kun meg som strever?

Anonymkode: fe234...4aa

[Sokk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva er grunnen til at i en søskenflokk på 3 så er det kun meg som strever?

Anonymkode: fe234...4aa

Ulike gener også blir heller ikke barn i en søskenflokk oppdratt likt. Foreldrene er i ulik livssituasjon på ulike tidspunkter i barnas liv, dynamikken i søskenflokken kan påvirke, og det er ikke bare foreldrene som påvirker oppveksten. Skole, venner, mobbing, andre traumer er også en del av pakken.

Jeg er ganske annerledes mine søsken og den eneste med en psykiatrisk diagnose. Men jeg var også den klart flinkeste/smarte av oss på skolen, så det er ikke sånn at jeg har trukket det korteste strået på alle områder. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (30 minutter siden):

Haha, ja. Men oppveksten havner under miljø da.

og gener og sårbarhet havner under arv.

Anonymkode: dd033...afc

[Glitter]

Jeg er også den eneste syke i søskenflokken. Det har gjort at vi har lite kontakt. 

[stjernestøv]

Hvorfor skal vi alltid skylde på andre? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Jeg er også den eneste syke i søskenflokken. Det har gjort at vi har lite kontakt. 

Jeg ble ikke syk før midt i livet, men ser ikke ut til at jeg skal bli helt frisk heller. Har daglig kontakt med mitt ene søsken, sporadisk med mitt andre. Svært lite kontakt under alvorlig depresjon, som kanskje sier seg selv. Hadde ønsket for deg at dine søsken støttet opp om deg når du har det vondt (og ellers). Mulighet/ønske om å knytte dere nærmere? De er tross alt onkel/tante til barna dine også.

Anonymkode: fe234...4aa

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal vi alltid skylde på andre? 

Skylder vi? Heller prøver å lære/forstå.

Anonymkode: fe234...4aa

[frosken]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan henger egentlig alt dette sammen?

Anonymkode: fe234...4aa

Som de andre har sagt, det er en blanding av medfødte disposisjoner og samspill med andre mennesker. Det er ikke slik at foreldre ensidig påvirker sine barn, - foreldre og barn påvirker hverandre. Allerede fra fødsel vil man kunne se at barn har temperamentsforskjeller, - noen barn "spiller sine foreldre gode" fra fødselen av, mens andre barn krever mye mer fra foreldrene for å tilfredsstilles. 

Enkelte foreldre er raske til å tenke at det er deres egen innsats som er årsaken til et barns gode fungering. Jeg pleier å si at det eneste de reelt sett kan skryte av er at de ikke har gjort så mye feil de hindret barnets gode utvikling. De har vært gode nok foreldre, men ikke nødvendigvis noe bedre enn de som har et barn som strever mye. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ble ikke syk før midt i livet, men ser ikke ut til at jeg skal bli helt frisk heller. Har daglig kontakt med mitt ene søsken, sporadisk med mitt andre. Svært lite kontakt under alvorlig depresjon, som kanskje sier seg selv. Hadde ønsket for deg at dine søsken støttet opp om deg når du har det vondt (og ellers). Mulighet/ønske om å knytte dere nærmere? De er tross alt onkel/tante til barna dine også.

Anonymkode: fe234...4aa

Har prøvd å få mer kontakt uten særlig hell. Fra hun ene da. Hun andre er en ung halvsøster som jeg ikke har vokst opp med. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skylder vi? Heller prøver å lære/forstå.

Anonymkode: fe234...4aa

Tror vi må begynne med å forstå oss selv da. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (29 minutter siden):

Tror vi må begynne med å forstå oss selv da. 

Og det vi nødvendigvis ikke gjøre før vi går tilbake i tid.

Anonymkode: fe234...4aa

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og det vi nødvendigvis ikke gjøre før vi går tilbake i tid.

Anonymkode: fe234...4aa

Ja for all del, vi må grave oss ned i fortiden i mange år med terapi og snakke ut om alt det vonde vi har opplevd. Da kommer vi sikkert videre i livet. 

[stjernestøv]

Hvis vi vil leve i noe som ikke eksisterer lenger, fortiden er over  Det er nå vi lever og bør fokusere på nå, hva kan vi gjøre nå? 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (14 minutter siden):

Hvis vi vil leve i noe som ikke eksisterer lenger, fortiden er over  Det er nå vi lever og bør fokusere på nå, hva kan vi gjøre nå? 

Jeg ser at vi lever med ulike oppfatninger av livet/terapi. Vi kan la det ligge der.

Anonymkode: fe234...4aa

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser at vi lever med ulike oppfatninger av livet/terapi. Vi kan la det ligge der.

Anonymkode: fe234...4aa

Ja jeg var lenge i den offer rollen selv og lot meg hjelpe av psykiatrien, jeg velger nå å leve her og nå og være takknemlig for alt livet har lært meg på godt og vondt for livet er vondt og. Det er begge deler og hovedsaken er at vi lærer noe av det, har lært mye om hvordan jeg ikke vil være. Det hadde jeg ikke lært om jeg ikke hadde hatt den oppveksten jeg hadde, mistet ikke meg selv men fant meg selv og hvem jeg er. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt (eller har?) diagnosen inkl sosial angst). Jeg spurte chat gp, men det var så langt at jeg ikke kopierer det.

Hos meg var det en kombinasjon av medfødt sårbarhet og miljø. Husker jeg var sjenert og beskjeden og ønsket kontakt med andre allerede som 5 åring, men at jeg trakk meg unna og ikke slapp noen innpå meg fordi jeg følte meg lite verdt (og skitten som følge av incest). Var ensom gjennom hele oppveksten og følte at andre skammet seg over å bli sett med meg. Hadde det slik i 30 år før jeg begynte å gjøre noe med det. Var underdanig absolutt alle. 

Jeg tror at jeg fortsatt har deler av diagnosen, bare i en mindre grad enn før. Jeg er fortsatt preget av frykt for kritikk og avvisning, og at jeg ikke tør å slippe noen inn på meg i frykt for å ikke bli likt i tillegg til en årvåkenhet for andres humør (redd for at andre feks skal bli sint på meg e.l). Forskjellen er at jeg takler det noe bedre i dag enn før fordi jeg er sterkere. Ellers hadde jeg god effekt av «eksponeringsterapi» ved å jobbe i butikk. 

Anonymkode: 3b28b...20f