Varm partner som blir kald og hard under stress

[AnonymBruker]

Jeg ser at jeg er veldig lojal i forhold (dekker over for, beskytter). Et eksempel fra barndom ,hvor jeg utsettes for seksuell krenkelse, og holder det for meg selv (jeg har forstått at det er svært vanlig). Neste eksempel er at partner er veldig stresset, av fullstendelig forståelige grunner, velger å snakke nettsettende til meg over tid.

Jeg ser på meg selv som en svært sterk person( ved å presse meg selv veldig hardt) som egentlig ikke trenger så mye støtte (undertrykkelse av behov).Nå når jeg har depresjon og har vært langvarig syk kjennes det som om jeg har nådd bristepunktet/ikke tåler denne "behandlingen" så godt lengre. Dette gjør meg veldig forvirret og trist. Har du opplevd noe lignende?

 

Anonymkode: ba1ae...c99

[AnonymBruker]

Kanskje han også har nådd sitt bristepunkt. Snakk sammen. Skaff dere hjelp.

Anonymkode: 718ce...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje han også har nådd sitt bristepunkt. Snakk sammen. Skaff dere hjelp.

Anonymkode: 718ce...798

Jeg har spurt han om han trenger noen å prate med. Han sier nei.

Anonymkode: ba1ae...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har spurt han om han trenger noen å prate med. Han sier nei.

Anonymkode: ba1ae...c99

Han er sikkert  lei av det som stresser han og synes det er tungt at du er deprimert hele tiden. Dere må snakke sammen, eller så må dere få hjelp til å snakke sammen hvis dere ikke får det til. Familievernkontoret elller lignende.

Anonymkode: 718ce...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er sikkert  lei av det som stresser han og synes det er tungt at du er deprimert hele tiden. Dere må snakke sammen, eller så må dere få hjelp til å snakke sammen hvis dere ikke får det til. Familievernkontoret elller lignende.

Anonymkode: 718ce...798

Ja, han er nok lei av tilstanden min og meg. Jeg er utmattet. Jeg jobber og gjør litt i huset, men er på langt nær den kvinnen jeg var før, som ordnet "alt" som har med hus og barn å gjøre. 

Anonymkode: ba1ae...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, han er nok lei av tilstanden min og meg. Jeg er utmattet. Jeg jobber og gjør litt i huset, men er på langt nær den kvinnen jeg var før, som ordnet "alt" som har med hus og barn å gjøre. 

Anonymkode: ba1ae...c99

Dere er slitne og lei begge to 🙂 Skaff hjelp før det er for sent

Anonymkode: 718ce...798

[Glitter]

Dere må begynne å kommunisere med hverandre. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Dere må begynne å kommunisere med hverandre. 

Ja, vi er skikkelig dårlige på det. Vi funker bra som team "familie AS", men vi har ikke hatt mulighet til å ha overskudd til så mye kommunikasjon om forholdet pga sykdom og kriser i familien i mange år nå. 

Anonymkode: ba1ae...c99

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, vi er skikkelig dårlige på det. Vi funker bra som team "familie AS", men vi har ikke hatt mulighet til å ha overskudd til så mye kommunikasjon om forholdet pga sykdom og kriser i familien i mange år nå. 

Anonymkode: ba1ae...c99

Ja det skjønner jeg, men dere bør ta grep snart hvis det skal være noen framtid for dere i lag. ❤️

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, vi er skikkelig dårlige på det. Vi funker bra som team "familie AS", men vi har ikke hatt mulighet til å ha overskudd til så mye kommunikasjon om forholdet pga sykdom og kriser i familien i mange år nå. 

Anonymkode: ba1ae...c99

Vi har hatt alvorlig sykdom og krise i familien så lenge vi har vært i lag. Da tenker jeg at det er ekstra ekstra viktig med kommunikasjon. Dere kan ikke sette dere selv og kommunikasjon på vent til alt løser seg.

Min erfaring er at hvis man går og et sterk og tåler og tåler så plutselig kommer det et punkt hvor det er gått for langt og det er umulig å løse. 

Selv om han har det vanskelig og dere har det vanskelig så har han ansvar for hvilke ord han bruker. Det er aldri slik at nå har jeg det så vanskelig at jeg har lov til å begynne å snakke nedsettende til andre. Det er aldri lov til å snakke nedsettende til andre. Her må du sette grenser og så må dere begynne å ta vare på hverandre. 

 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser at jeg er veldig lojal i forhold (dekker over for, beskytter). Et eksempel fra barndom ,hvor jeg utsettes for seksuell krenkelse, og holder det for meg selv (jeg har forstått at det er svært vanlig). Neste eksempel er at partner er veldig stresset, av fullstendelig forståelige grunner, velger å snakke nettsettende til meg over tid.

Jeg ser på meg selv som en svært sterk person( ved å presse meg selv veldig hardt) som egentlig ikke trenger så mye støtte (undertrykkelse av behov).Nå når jeg har depresjon og har vært langvarig syk kjennes det som om jeg har nådd bristepunktet/ikke tåler denne "behandlingen" så godt lengre. Dette gjør meg veldig forvirret og trist. Har du opplevd noe lignende?

 

Anonymkode: ba1ae...c99

Det er ikke så lett å leve med en alvorlig syk partner sikkert, det tenkte jeg og forstod hans perspektiv og fant meg derfor i mye kjeft, irritasjon og sinne. Mye ansvar når det kom til barna og alt mulig stod jo på han så jeg skjønte frustrasjonen, samtidig var jeg maktesløs ovenfor det jeg slet med følte jeg. 

Vi gikk på familiekontoret og var på familieavdelingen på modum og lærte å kommunisere, det var vårt problem. Tror det er viktig med kommunikasjon for å forstå hverandre, vi var nok unge og uerfarne. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (22 minutter siden):

Vi har hatt alvorlig sykdom og krise i familien så lenge vi har vært i lag. Da tenker jeg at det er ekstra ekstra viktig med kommunikasjon. Dere kan ikke sette dere selv og kommunikasjon på vent til alt løser seg.

Min erfaring er at hvis man går og et sterk og tåler og tåler så plutselig kommer det et punkt hvor det er gått for langt og det er umulig å løse. 

Selv om han har det vanskelig og dere har det vanskelig så har han ansvar for hvilke ord han bruker. Det er aldri slik at nå har jeg det så vanskelig at jeg har lov til å begynne å snakke nedsettende til andre. Det er aldri lov til å snakke nedsettende til andre. Her må du sette grenser og så må dere begynne å ta vare på hverandre. 

 

Kloke ord. Jeg prøver å ta så godt vare på han som jeg makter i min "tilstand". Det blir til at jeg resignerer og trekker meg unna når jeg blir dårlig behandlet. Har begynt å bli skikkelig engstelig og skvetten om noen feks mister noe i gulvet. Det vanskeligste for meg er egentlig når han ikke svarer meg om jeg forteller noe/spør om noe, og han velger å ikke svare....

Anonymkode: ba1ae...c99

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Det er ikke så lett å leve med en alvorlig syk partner sikkert, det tenkte jeg og forstod hans perspektiv og fant meg derfor i mye kjeft, irritasjon og sinne. Mye ansvar når det kom til barna og alt mulig stod jo på han så jeg skjønte frustrasjonen, samtidig var jeg maktesløs ovenfor det jeg slet med følte jeg. 

Vi gikk på familiekontoret og var på familieavdelingen på modum og lærte å kommunisere, det var vårt problem. Tror det er viktig med kommunikasjon for å forstå hverandre, vi var nok unge og uerfarne. 

Så utrolig bra at dere var smarte nok til å jobbe med kommunikasjonen! Ble det bra sånn ganske for etterpå og varte i lengden?

Anonymkode: ba1ae...c99

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så utrolig bra at dere var smarte nok til å jobbe med kommunikasjonen! Ble det bra sånn ganske for etterpå og varte i lengden?

Anonymkode: ba1ae...c99

Ja det ble bedre og vi brukte noe som heter PREP tror jeg det var, så ble vi mer modne og forhåpentligvis klokere. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (10 minutter siden):

Ja det ble bedre og vi brukte noe som heter PREP tror jeg det var, så ble vi mer modne og forhåpentligvis klokere. 

Har dere det bra den dag i dag?

Anonymkode: ba1ae...c99

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har dere det bra den dag i dag?

Anonymkode: ba1ae...c99

Ja det vil jeg si vi har selv om vi ikke er så mye sammen, han er ute menneske og jeg er inne menneske. Vi er mer som to sjeler som har funnet hverandre og er glad i hverandre enn to mennesker, vi er ikke intime av ulike grunner. Men vil si vi har det bra og kommuniserer med hverandre, vi har ikke kranglet på mange år og ser oss ferdig med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kloke ord. Jeg prøver å ta så godt vare på han som jeg makter i min "tilstand". Det blir til at jeg resignerer og trekker meg unna når jeg blir dårlig behandlet. Har begynt å bli skikkelig engstelig og skvetten om noen feks mister noe i gulvet. Det vanskeligste for meg er egentlig når han ikke svarer meg om jeg forteller noe/spør om noe, og han velger å ikke svare....

Anonymkode: ba1ae...c99

Dere må snakke sammen om hvordan dere har det. Dere er sikkert veldig lei av hele situasjonen og trøtt av å holde ut med hverandre, men det blir ikke bedre av at du "gjemmer. deg" og han blir irritert. Ta en skikkelig samtale om hvordan dere har det.

Anonymkode: 718ce...798