Var det virkelig slik at ingen ble sett, møtt og hørt som barn/ungdom i "gamle dager"?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2026 den 18.31):

Hadde dere støtte i foreldre mtp skolehverdag ( spurte de noengang hvordan det var for dere på skolen?), valg av skole /vgs, når dere flyttet ut, fikk barn osv?

Vi hadde ingen samtaler om disse temaene. Ts

Anonymkode: 08087...208

Absolutt 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (33 minutter siden):

Absolutt 

Bra. Kjenner du igjen det at det var vanligst på den tiden at om barnet ikke fortalte/sa noe, så spurte foreldrene heller aldri?

Anonymkode: 08087...208

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bra. Kjenner du igjen det at det var vanligst på den tiden at om barnet ikke fortalte/sa noe, så spurte foreldrene heller aldri?

Anonymkode: 08087...208

Det vet jeg ikke. Har bare erfaring med mine egne foreldre. Men jeg antar at noen gjorde det og andre ikke. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Det vet jeg ikke. Har bare erfaring med mine egne foreldre. Men jeg antar at noen gjorde det og andre ikke. 

Ja, det er nok veldig individuelt. Uansett bra at du fikk støtte når du hadde behov for det:)

Anonymkode: 08087...208

[påskelilje]

Jeg var barn på 70-tallet og ungdom på 80 tallet. Mine foreldre brydde seg absolutt om meg og min søster, men det å snakke om følelser var nok ikke tema særlig ofte. Vi fikk god oppfølging med lekser dersom vi trengte det (begge foreldre var lærere), og de snakket vel med oss litt om valg av videregående og studier, tror jeg, men jeg er ikke helt sikker.

[Flora Secret]

Jeg hadde det slik i barnhagen/skolen. 

Endret i går, 21:25 av Flora Secret

[påskelilje]

Kom på en ting til: de fulgte oss godt opp på fritidsaktiviteter,  altså kom på kamper, konserter og oppvisninger.

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (49 minutter siden):

Jeg var barn på 70-tallet og ungdom på 80 tallet. Mine foreldre brydde seg absolutt om meg og min søster, men det å snakke om følelser var nok ikke tema særlig ofte. Vi fikk god oppfølging med lekser dersom vi trengte det (begge foreldre var lærere), og de snakket vel med oss litt om valg av videregående og studier, tror jeg, men jeg er ikke helt sikker.

Søkte du støtte om du trengte det noen gang? Jeg er "superselvstendig".

Anonymkode: 08087...208

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (21 minutter siden):

Kom på en ting til: de fulgte oss godt opp på fritidsaktiviteter,  altså kom på kamper, konserter og oppvisninger.

Mine kom aldri på noen av delene😅tenk hvor annerledes det er i dag!

Anonymkode: 08087...208

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Søkte du støtte om du trengte det noen gang? Jeg er "superselvstendig".

Anonymkode: 08087...208

Kan ikke huske at jeg søkte støtte hos noen profesjonelle nei. Jeg hadde en ekstra voksenperson utenfor familien som jeg pratet mye med i tenårene, var veldig glad i henne. Men hadde noe et lite utviklet språk for følelser likevel. 

Jeg har nok også vært veldig selvstendig, tror jeg.

[Fionys]

Mine foreldre snakket ikke direkte om følelser, men viste det med handlinger, grenser, omsorg, kjærlighet, trøst og støtte. Jeg synes det har blitt altfor stort fokus å snakke om følelser. For meg betyr handlinger ofte mye mer enn ord. 

[AnonymBruker]

Fionys skrev (40 minutter siden):

Mine foreldre snakket ikke direkte om følelser, men viste det med handlinger, grenser, omsorg, kjærlighet, trøst og støtte. Jeg synes det har blitt altfor stort fokus å snakke om følelser. For meg betyr handlinger ofte mye mer enn ord. 

Det er mye mulig at jeg forveksler det å snakke om følelser med handling. Søker du støtte/råd hos dine foreldre nå som voksen? Da jeg ble syk var det ikke i mine tanker å involvere de. Ts

Anonymkode: 08087...208

[Flora Secret]

Barn i dag er mer "sårbare" de lever med mye press fra SoMe. 

[AnonymBruker]

Flora Secret skrev (11 minutter siden):

Barn i dag er mer "sårbare" de lever med mye press fra SoMe. 

Det er jeg glad for at jeg slapp! Ts

Anonymkode: 08087...208

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (3 timer siden):

Kom på en ting til: de fulgte oss godt opp på fritidsaktiviteter,  altså kom på kamper, konserter og oppvisninger.

Har jeg aldri opplevd.

Anonymkode: 4ea0d...cc2

[emilie321]

påskelilje skrev (3 timer siden):

Kom på en ting til: de fulgte oss godt opp på fritidsaktiviteter,  altså kom på kamper, konserter og oppvisninger.

Mine fulgte aldri opp på noen av mine ting. Ei heller lekselesing. Den eneste følelsen som var tillat å vise, var glede. 

[Grendel]

emilie321 skrev (4 timer siden):

Mine fulgte aldri opp på noen av mine ting. Ei heller lekselesing. Den eneste følelsen som var tillat å vise, var glede. 

Det tenker jeg er unormalt. De fleste foreldre er instinktivt opptatt av barna sine. Akkurat det tror jeg ikke har forandret seg på en million år.

Forventningene til hvordan man følger opp har nok forandret seg en del.

[Fionys]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er mye mulig at jeg forveksler det å snakke om følelser med handling. Søker du støtte/råd hos dine foreldre nå som voksen? Da jeg ble syk var det ikke i mine tanker å involvere de. Ts

Anonymkode: 08087...208

Mine foreldre er døde, men søkte støtte og råd så lenge de levde og var friske nok til å gi meg det. Da jeg ble voksen ble det gjensidig. 

[krøll9]

Det virker på meg som om det blir galt uansett hva man gjør. Det er tydeligvis bare hardt å være menneske. Er foreldra lite tilgjengelig så blir ungene relasjonsskada den ene retningen. Er foreldre for mye til stede og gjør barna til verdens sentrum, så ender vi opp med en haug respektløse snowflakes med narcisistiske trekk. 

Vi får nesten konsentrere oss om dem ytterst på skalaen i begge ender, de som virkelig ikke fungerer i hverdagen sin på noe som helst plan, for skal vi drive med tilpasset behandling og hensyntaking til alle som sliter så blir det hardt for de 20-30% (ja! tallet er bare oppspinn og synsing) som befinner seg i midten av skalaen så blir det ikke en bærekraftig strategi. Vi må gjerne snakke om det, kan ikke holde kjeft selv jeg, men ikke alt kan utløse rettigheter og forventninger til quick-fix i skole, Nav, helse. 

Men når vi først er i gang. Dersom man gir behandling, så sørg iaf for at det har noen som helst sjangs til å bedre noe - ellers er det bare en helt vanvittig uholdbar utgift for samfunnet. 

 

Endret 13 timer siden av krøll9