Bør helsevesenet prioritere de som er i jobb?

[AnonymBruker]

Bør personer som er i arbeid prioriteres foran personer som står utenfor arbeidslivet når de trenger helsehjelp, så lenge det ikke dreier seg om akutte eller livstruende tilstander?

Det er et ubehagelig spørsmål, men kanskje nettopp derfor verdt å diskutere.

Helsevesenet har begrensede ressurser. Når en person i arbeid må vente måneder eller år på behandling, kan resultatet bli langvarig sykmelding, tapt arbeidsevne eller permanent uførhet. Det har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Rask behandling kan bidra til at mennesker beholder jobben, forsørger seg selv og fortsetter å bidra til fellesskapet.

La oss ta et konkret eksempel:

To personer har samme diagnose og trenger samme behandling. Den ene er i full jobb, men risikerer å bli langtidssykmeldt eller ufør dersom behandlingen drøyer. Den andre er allerede ufør og står utenfor arbeidslivet. Begge har like store medisinske plager, og behandlingen kan bedre livskvaliteten til begge.

Hvem bør få behandling først?

Anonymkode: 364ce...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Bør personer som er i arbeid prioriteres foran personer som står utenfor arbeidslivet når de trenger helsehjelp, så lenge det ikke dreier seg om akutte eller livstruende tilstander?

Det er et ubehagelig spørsmål, men kanskje nettopp derfor verdt å diskutere.

Helsevesenet har begrensede ressurser. Når en person i arbeid må vente måneder eller år på behandling, kan resultatet bli langvarig sykmelding, tapt arbeidsevne eller permanent uførhet. Det har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Rask behandling kan bidra til at mennesker beholder jobben, forsørger seg selv og fortsetter å bidra til fellesskapet.

La oss ta et konkret eksempel:

To personer har samme diagnose og trenger samme behandling. Den ene er i full jobb, men risikerer å bli langtidssykmeldt eller ufør dersom behandlingen drøyer. Den andre er allerede ufør og står utenfor arbeidslivet. Begge har like store medisinske plager, og behandlingen kan bedre livskvaliteten til begge.

Hvem bør få behandling først?

Anonymkode: 364ce...22c

Den i arbeid bør få behandling først, og så bør den som ikke er i arbeid få vurdert arbeidsevnen på nytt . 

Anonymkode: 1b70a...b70

[Ikkeanonymnok]

For mange år siden, da jeg var i full jobb, trengte jeg en operasjon. Den gang fantes det en slags «raskere tilbake» prioritering gjennom offentlig helsevesen for de som sto i arbeid og som sto i fare for å bli langtidssykemeldt. Jeg husker ikke hva dette opplegget het og jeg vet ikke om det fortsatt finnes. 
Uansett, pga det gikk jeg foran i køen og ble operert raskt og var svært raskt tilbake på jobb med minimalt med sykemelding. Dette uten noen form for helseforsikring altså. 

Nå er jeg ufør. Men jeg har ingen problemer med å måtte vente lenger på behandling for at de som er yrkesaktive skal bli prioritert for å unngå langtidssykemeldinger. Jeg betaler mine 12000kr i skatt hver måned med glede og setter pris på at helsevesenet fortsatt hjelper meg selv om jeg ikke tilfører samfunnet arbeidskraft lenger. Selvfølgelig skal arbeidstakere som står i fare for å bli langtidssykemeldt bli prioritert foran meg.

[ISW]

Dette er et utrolig vanskelig spørsmål.

Uføre fortjener å bli behandlet på en verdig måte. De er mennesker, ikke en kostnad for samfunnet. I de aller fleste tilfeller har de ingen skyld i å ha havnet i denne situasjonen på grunn av langvarig og alvorlig sykdom.

Det jeg derimot mener, er at behandling i større grad bør gis for å støtte oppom menneskers evne til å være i jobb. Vi kan ikke være i en situasjon der de rikeste (som bidrar mest i kroner) flytter til Sveits, folk faller utenfor jobb og antall uføre øker. Da får man en haikjeft i statsbudsjettet. 

[AnonymBruker]

Kan vi ikke heller gå rett på aktiv dødshjelp? Det vil spare samfunnet for enorme utgifter på sånne som meg.

Anonymkode: c4d91...d33