FU:Hvorfor valgte du å ikke få barn?

[Gjest mamma]

Jeg har alltid undret meg over mennesker som ikke vil ha barn.Nå mener jeg ikke de som er ufrivillig barnløse,men sambo/gifte som ikke vil ha barn.Hva er grunnen til dette??

[neuni]

nok ein gang er det nokon som lurer på dette - så eg klistrer herved inn mine to tidligere uttalelser:

"eg ønsker meg ikkje barn, og har aldri gjort det. eg ser ikkje vekk fra at eg kan ombestemme meg ein dag, men slik eg ser det no skal eg ikkje ha nokon.

årsakene til dette er fleire.

eg er ikkje spesielt glad i barn, unger har aldri vært nokon "greie" for meg. men som lion påpeker nedi her - det er jo alltid annerledes med egne unger.

eg vil ikkje ha det ansvaret - med tanke på oppdragelse. korleis få eit nytt, lite menneske til å vokse opp til å bli eit åkei menneske? huff..

som foreldre kan ein være så "flinke" ein berre vil, ein vil uansett påføre ungene traumer - eller problemer, om du foretrekker eit litt mindre dramatisk ordvalg.

dei eg kjenner (f.eks. søsknene mine) som har fått barn, har forandra seg til det ugjenkjennelige, i form av å endre interesser, væremåte....søstra mi er liksom voksnere enn mora mi...eg vil nødig inn i den ekstreme "etablertheten" som eg synest mange foreldrepar har. dette er såklart veldig individuelt.....

eg er stygt redd eg ville blitt ei skrekkelig streng mor! og det har eg ikkje lyst til å bli.

så var det det med meininga med livet....eg trur ikkje på at reproduksjon er meininga med livet. for meg ligg meininga eitt eller anna sted rundt det å faktisk _leve_.....med dei erfaringene og lærdommene eg får med meg på veien...dei menneskene eg møter, kva som skjer med meg og dei i desse møtene...korleis eg tar med meg ting videre til andre møter.........eg er ikkje heilt sikker på kva det egentlig er eg trur på, men tankene rundt reinkarnasjon dukker iblant opp i meg, og er med på å gi meining til denne oppsamlinga av livslærdom.

og ein annan viktig ting i livet mitt har med uttrykksbehovet å gjere.....eg er musiker, kunstner, whatever...noko sånt...og for meg trur eg dette uttrykksbehovet er sterkere enn behovet for å få barn. mine musikalske produkter blir på ein måte barna mine....dei unnfanges, fødes, vokser, slippes ut av heimen (f.eks. i form av cd-utgivelse) og lever sitt eige liv......mange vil kanskje synes det er ein søkt sammenligning, men for meg så duger den.

tja...dermed gav vel uttrykksbehovet seg i denne omgang ;)"

------

"for ei tid tilbake skreiv eg eit svar på eit innlegg her med min begrunnelse på koffor eg ikkje ønsker meg barn. eg fikk tilbakemelding på at det virka svært reflektert. det som undrer meg, er at man må ha ein reflektert begrunnelse for å kunne sei at man ikkje vil ha barn, men for å få barn, trenger man ikkje å ha reflektert noko som helst.

og _der_ kom eg på enda ein grunn til å ikkje få barn - eg vil ikkje ha unger som skal vokse opp sammen med andre unger som er barn av så ureflekterte foreldre at dei berre setter igang og FÅR unger sånn uten videre."

[graftstent]

Jeg har aldri hatt lyst på barn. Har aldri vært en av den som går ned i knestående ved synet av en unge i barnevogn. Mulig jeg vil ønske barn senere, men foreløbig er det utelukket.

[Serafia]

Et stikkord, blant mange grunner: Frihet...

[Gjest (ikke undertegnet)]

nok ein gang er det nokon som lurer på dette - så eg klistrer herved inn mine to tidligere uttalelser:

"eg ønsker meg ikkje barn, og har aldri gjort det. eg ser ikkje vekk fra at eg kan ombestemme meg ein dag, men slik eg ser det no skal eg ikkje ha nokon.

årsakene til dette er fleire.

eg er ikkje spesielt glad i barn, unger har aldri vært nokon "greie" for meg. men som lion påpeker nedi her - det er jo alltid annerledes med egne unger.

eg vil ikkje ha det ansvaret - med tanke på oppdragelse. korleis få eit nytt, lite menneske til å vokse opp til å bli eit åkei menneske? huff..

som foreldre kan ein være så "flinke" ein berre vil, ein vil uansett påføre ungene traumer - eller problemer, om du foretrekker eit litt mindre dramatisk ordvalg.

dei eg kjenner (f.eks. søsknene mine) som har fått barn, har forandra seg til det ugjenkjennelige, i form av å endre interesser, væremåte....søstra mi er liksom voksnere enn mora mi...eg vil nødig inn i den ekstreme "etablertheten" som eg synest mange foreldrepar har. dette er såklart veldig individuelt.....

eg er stygt redd eg ville blitt ei skrekkelig streng mor! og det har eg ikkje lyst til å bli.

så var det det med meininga med livet....eg trur ikkje på at reproduksjon er meininga med livet. for meg ligg meininga eitt eller anna sted rundt det å faktisk _leve_.....med dei erfaringene og lærdommene eg får med meg på veien...dei menneskene eg møter, kva som skjer med meg og dei i desse møtene...korleis eg tar med meg ting videre til andre møter.........eg er ikkje heilt sikker på kva det egentlig er eg trur på, men tankene rundt reinkarnasjon dukker iblant opp i meg, og er med på å gi meining til denne oppsamlinga av livslærdom.

og ein annan viktig ting i livet mitt har med uttrykksbehovet å gjere.....eg er musiker, kunstner, whatever...noko sånt...og for meg trur eg dette uttrykksbehovet er sterkere enn behovet for å få barn. mine musikalske produkter blir på ein måte barna mine....dei unnfanges, fødes, vokser, slippes ut av heimen (f.eks. i form av cd-utgivelse) og lever sitt eige liv......mange vil kanskje synes det er ein søkt sammenligning, men for meg så duger den.

tja...dermed gav vel uttrykksbehovet seg i denne omgang ;)"

------

"for ei tid tilbake skreiv eg eit svar på eit innlegg her med min begrunnelse på koffor eg ikkje ønsker meg barn. eg fikk tilbakemelding på at det virka svært reflektert. det som undrer meg, er at man må ha ein reflektert begrunnelse for å kunne sei at man ikkje vil ha barn, men for å få barn, trenger man ikkje å ha reflektert noko som helst.

og _der_ kom eg på enda ein grunn til å ikkje få barn - eg vil ikkje ha unger som skal vokse opp sammen med andre unger som er barn av så ureflekterte foreldre at dei berre setter igang og FÅR unger sånn uten videre."

Jeg synes også du virker som et tenkende menneske. Derfor er det jo leit at du ikke vil ha barn, du ville sikkert blitt kjempeflink!

Men, men, jeg vet hva du mener. Jeg var (er) en av disse som absolutt ikke liker unger. Har aldri syntes de var verken søte eller morsomme eller spennende.

Men mine egne ville jeg ha, de måtte jo bare bli perfekte ;o) Og det ble de, alle sammen. Nå er de mellom 2 og 12, og jeg gleder meg alt til å bli mormor om noen år.

Og til å få besøk på gamlehjemmet hvis jeg havner der.

Men andres unger kan jeg femdeles styre meg for. Er selvfølgelig hyggelig og grei, men ikke tussete.

Jeg pleier å si at det er ingen av de barna du har møtt som kommer til å bli ditt barn. Ditt eget barn vil bli noe helt spesielt, et menneske du ennå ikke har møtt.

[Gjest Iznogood]

Har vel det som kalles fødselsangst. Ingenting i verden får meg til å føde et barn. Har blitt fortalt og lest ting her på DOL som gjør at jeg grøsser bare ved tanken. Skrekkhistorier om å spy i flere måneder, bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, keisersnitt hvor narkose eller bedøvelse ikke virker, eller å revne 'der du vet' , nei huffameg. Men det er ikke sagt at vi ikke ønsker barn :-)

[Gjest Iznogood]

nok ein gang er det nokon som lurer på dette - så eg klistrer herved inn mine to tidligere uttalelser:

"eg ønsker meg ikkje barn, og har aldri gjort det. eg ser ikkje vekk fra at eg kan ombestemme meg ein dag, men slik eg ser det no skal eg ikkje ha nokon.

årsakene til dette er fleire.

eg er ikkje spesielt glad i barn, unger har aldri vært nokon "greie" for meg. men som lion påpeker nedi her - det er jo alltid annerledes med egne unger.

eg vil ikkje ha det ansvaret - med tanke på oppdragelse. korleis få eit nytt, lite menneske til å vokse opp til å bli eit åkei menneske? huff..

som foreldre kan ein være så "flinke" ein berre vil, ein vil uansett påføre ungene traumer - eller problemer, om du foretrekker eit litt mindre dramatisk ordvalg.

dei eg kjenner (f.eks. søsknene mine) som har fått barn, har forandra seg til det ugjenkjennelige, i form av å endre interesser, væremåte....søstra mi er liksom voksnere enn mora mi...eg vil nødig inn i den ekstreme "etablertheten" som eg synest mange foreldrepar har. dette er såklart veldig individuelt.....

eg er stygt redd eg ville blitt ei skrekkelig streng mor! og det har eg ikkje lyst til å bli.

så var det det med meininga med livet....eg trur ikkje på at reproduksjon er meininga med livet. for meg ligg meininga eitt eller anna sted rundt det å faktisk _leve_.....med dei erfaringene og lærdommene eg får med meg på veien...dei menneskene eg møter, kva som skjer med meg og dei i desse møtene...korleis eg tar med meg ting videre til andre møter.........eg er ikkje heilt sikker på kva det egentlig er eg trur på, men tankene rundt reinkarnasjon dukker iblant opp i meg, og er med på å gi meining til denne oppsamlinga av livslærdom.

og ein annan viktig ting i livet mitt har med uttrykksbehovet å gjere.....eg er musiker, kunstner, whatever...noko sånt...og for meg trur eg dette uttrykksbehovet er sterkere enn behovet for å få barn. mine musikalske produkter blir på ein måte barna mine....dei unnfanges, fødes, vokser, slippes ut av heimen (f.eks. i form av cd-utgivelse) og lever sitt eige liv......mange vil kanskje synes det er ein søkt sammenligning, men for meg så duger den.

tja...dermed gav vel uttrykksbehovet seg i denne omgang ;)"

------

"for ei tid tilbake skreiv eg eit svar på eit innlegg her med min begrunnelse på koffor eg ikkje ønsker meg barn. eg fikk tilbakemelding på at det virka svært reflektert. det som undrer meg, er at man må ha ein reflektert begrunnelse for å kunne sei at man ikkje vil ha barn, men for å få barn, trenger man ikkje å ha reflektert noko som helst.

og _der_ kom eg på enda ein grunn til å ikkje få barn - eg vil ikkje ha unger som skal vokse opp sammen med andre unger som er barn av så ureflekterte foreldre at dei berre setter igang og FÅR unger sånn uten videre."

Det er jo slike som deg som burde få barn!

[Singularity]

Det er jo slike som deg som burde få barn!

Enig.

[Gjest pop22]

Vi har ikke vlagt ikke å få unger vi kan bare ikke få av ulike årsaker. Skulle gjerne hatt......

Men ser nå alle muligheter og positive sider ved å ikke ha det så det er ok nå.

PS. Mange velger nok ikke å få barn men som det bare skjer og hva gjør man da, og jo da de var så planlagt og etterlenget at de nesten ........ja gudene vet hva....

[birdie]

Enig.

- men lar hun seg overbevise? Grmf.

(har sagt det, jeg også..)

[Singularity]

- men lar hun seg overbevise? Grmf.

(har sagt det, jeg også..)

Vi får satse på at hun endrer standpunkt om noen år :-)

[Gjest metronom]

Ganske enkelt fordi jeg ikke liker barn og aldri har likt dem. Takler dem ikke.

Dessuten kan jeg ikke få noen heller pga. sykdom, så det er i grunnen helt greit å leve uten.

[Gjest Våril]

Jeg har barn :-)))

Men mannen min og jeg vurderte sterkt å _ikke_ få barn. Jeg har aldri vært opptatt av barn, ikke mannen min heller. Vi ville leve livet på vår måte, reise mye, ha friheten vår osv.

Mannen min er en del år eldre en meg og spørsmålet kom opp. Hvis vi skal ha barn, må det bli NÅ! Så ble jeg gravid da, og vesla ble født :-))))))

Herregud - ieg kan bare si at det er det største som har skjedd oss :-)))))) Jeg er så glad for at vi tok det valget vi tok..

[Gjest Våril]

Har vel det som kalles fødselsangst. Ingenting i verden får meg til å føde et barn. Har blitt fortalt og lest ting her på DOL som gjør at jeg grøsser bare ved tanken. Skrekkhistorier om å spy i flere måneder, bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, keisersnitt hvor narkose eller bedøvelse ikke virker, eller å revne 'der du vet' , nei huffameg. Men det er ikke sagt at vi ikke ønsker barn :-)

Jeg hadde/ har også fødselsangst. Ikke en kjeft i hele verden kunne få meg til å føde...!!!!

Så jeg fikk innvilget keisersnitt og det var en FLOTT opplevelse. Alt gikk utrolig bra og jeg kom meg kjemperaskt. Har et smalt arr på magen som knappt synes :-))) Du må huske på at de fleset skrekkhistoriene handler om haste-keisersnitt, det er noe helt annet en et planlagt snitt. Alt er under full kontroll....

Jeg kan anbefale det :-)))

[neuni]

Vi får satse på at hun endrer standpunkt om noen år :-)

kva er det dåke driver og snakker om bak min rygg, hæ?

neeeh - eg vil ikkje påta meg ansvaret for at verden blir befolka også av tenkende vesener. hehe.

[Alpt]

De stinker, bråker og koster..

[Singularity]

kva er det dåke driver og snakker om bak min rygg, hæ?

neeeh - eg vil ikkje påta meg ansvaret for at verden blir befolka også av tenkende vesener. hehe.

Verden trenger tenkende vesener :-)

[Cheerleader]

Jeg hadde/ har også fødselsangst. Ikke en kjeft i hele verden kunne få meg til å føde...!!!!

Så jeg fikk innvilget keisersnitt og det var en FLOTT opplevelse. Alt gikk utrolig bra og jeg kom meg kjemperaskt. Har et smalt arr på magen som knappt synes :-))) Du må huske på at de fleset skrekkhistoriene handler om haste-keisersnitt, det er noe helt annet en et planlagt snitt. Alt er under full kontroll....

Jeg kan anbefale det :-)))

Er ikke keisersnitt også ganske ille? Har hørt det er fryktelig ubehagelig, og ikke så mye bedre enn alternativet. Hva syns du?

[Gjest Våril]

Er ikke keisersnitt også ganske ille? Har hørt det er fryktelig ubehagelig, og ikke så mye bedre enn alternativet. Hva syns du?

Nei, jeg vil ikke kalle keisersnitt ille..!

Jeg var våken under inngrepet og fikk med meg alt som skjedde :-) Jeg kjennte selfølgelig ingenting. Jeg var totalt bedøvet fra brystene og ned til tærne. Barnet var ute på 2 minutter og jeg lå å slumret mens de sydde meg.

Klart det er ubehagelig etterpå, men jeg fikk jo smertestillende. Jeg reiste hjem før jeg skulle, det var ikke noe problem. Jeg var like lenge på sykehuset som de som føder vaginalt.

Da tulla var 6 dager var vi ute på vår første trilletur :-))

Jeg gjør det gjerne igjen, det er ingen ting og grue for! Men....det er forskjell på haste snitt og planlagt snitt...

[neuni]

Verden trenger tenkende vesener :-)

ja, så avgjort. men at det skal være mitt ansvar å skaffe dei til veie, det er eg nok ikkje med på