Surugatmor

[noona]

Tusen takk for konstruktivt svar fra deg.

Dessverre så har jeg fått det bekreftet via hystroskopi at livmoren har sammenvoksninger (ganske mye sammenvoksninger gjennom helle livmoren). Jeg er nå satt på hormoner for å se om det lille som er igjen av slimhinner, kan ristes til liv - og så skal jeg muligens sendes til Rikshospitalet for å forsøke og operere. Jeg har ikke blitt øynet så store håp, men de vil nå i allefall forsøke - og i krisesituasjoner skal jo ingenting være uprøvd.

Til de som tror at jeg ønsker å gjøre dette ulovlig - tar feil.

Tusen takk igjen for info og link. Hadde jo håpet at det var noen som kanskje kjente noen som hadde vært igjen dette...

MVH

Hei igjen,

Jeg lurer på om kanskje FUB kan hjelpe deg? Hvis du kontakter dem kan de kanskje hjelpe deg med klinikker i England? Du finner FUB på http://www.fub.no , der står sikkert kontaktinformasjon også. Hvis ikke hender det at f.eks Sidsel er innom her, kanskje du kan rope litt?

http://fertilethoughts.net/ft/surrogacy/

http://www.surrogacy.com

[Gjest (ikke undertegnet)]

Tusen takk for konstruktivt svar fra deg.

Dessverre så har jeg fått det bekreftet via hystroskopi at livmoren har sammenvoksninger (ganske mye sammenvoksninger gjennom helle livmoren). Jeg er nå satt på hormoner for å se om det lille som er igjen av slimhinner, kan ristes til liv - og så skal jeg muligens sendes til Rikshospitalet for å forsøke og operere. Jeg har ikke blitt øynet så store håp, men de vil nå i allefall forsøke - og i krisesituasjoner skal jo ingenting være uprøvd.

Til de som tror at jeg ønsker å gjøre dette ulovlig - tar feil.

Tusen takk igjen for info og link. Hadde jo håpet at det var noen som kanskje kjente noen som hadde vært igjen dette...

MVH

Kan du vennligst forklare hvordan du skal klare og gjøre dette lovlig?

Kanskje jeg er dum, men er jurist, og jeg klarere ikke og finne noe untaksmulighet du har.

[Gjest innblander]

Kan du vennligst forklare hvordan du skal klare og gjøre dette lovlig?

Kanskje jeg er dum, men er jurist, og jeg klarere ikke og finne noe untaksmulighet du har.

Unnskyld at jeg blander meg inn, men dersom man reiser til f.eks England og bruker surrogatmor der, bryter man ikke loven i Norge! Det er ikke lov å bruke surrogatmor i Norge, men dersom man reiser til England, er det lov.

Personlig hadde jeg gitt blaffen i om det var lovlig eller ikke, Norge har mange firkantede, gamle regler - hva er det det kalles? Overformynderi.

[Gjest mammatil2]

Skjønner godt at folk kan reagere, men med litt bakgrunnskunnskap, kan kanskje våre fabuleringer forsvares?

Vi har en datter, men hun døde når jeg var seks mnd på vei. Hun liknet på sin far - og jeg vil igjen gjerne se han igjen i mine barn. Jeg ønsker meg et lite barn som hopper og spretter rundt med min manns gener. Etter at jeg født vår datter, har jeg abortert i 10 uke to ganger - den siste gangen måtte jeg til utskrapning, det er nå over et år siden. For en uke siden fikk jeg bekreftet at legen som har utført inngrepet har vært for hardhent, slik at jeg har fått sammenvoksninger igjennom hele livmoren = mest sannsynlig steril for resten av livet. Det er så umåtelig bittert at vi pga en leges feil ikke skal få muligheten til å prøve og få egne barn - det har vel egentlig ikke gått opp for meg enda.

Det er i allefall bakgrunnen for at vi har begynt å fabulere om forskjellige muligheter for å få noen små i huset vårt. Vi har smertelig erfart at det ikke er en selvfølge å føde levende barn, men du verden for en berikelse et barn vil være.

Adopsjon sitter litt lenger inne for meg. Jeg er redd for hva de kan ha av "bagsje" - det er jo ikke noen garanti for hvor gamle barn man får (kan de ikke være opp til to år?). Dessuten vet man ikke hva slags genetisk bakgrunn de har eller hvordan de blir tatt i mot i vårt samfunn....

MVH

Jeg kjenner ingen som har vært eller brukt surrogat mor, men jeg så en dokumentar om dette på TVNorge i høst.Kanskje du kan høre om å få kjøpe en kopi av denne dokumentaren.

Men hvorfor skal du forsvare ditt ønske om et biologisk barn da? Det er jo ingen som stiller det spørsmålet til de ca 85% av de parene som blir spontant gravide, er det vel? Nei, det er kun i de tilfeller hvor det er snakk om assistert befruktning, da må man plutselig forsvare sine ønsker og valg.

Jeg synes heller ikke det er egoistisk å få egne barn vha. assistert befruktning. Eller hvis det er en egoistisk handling, så er det like egoistisk å få barn utfra graviditeter som oppstår spontant eller adopsjon. Alt springer jo ut fra ønsket om å få et barn.

Jeg håper du får ønsket ditt oppfylt. Jeg tror jeg kan sette meg litt inn i din situasjon for jeg har opplevd en del av det samme. Jeg har også mistet en datter i 6. måned. Jeg har også en sønn som kom til etter assistert befrukting, IVF, og venter nå et nytt barn.

Både du og jeg vet at ingen kan erstatte det barnet vi mistet, men vi har lov til å både ønske og håpe og få nye barn i tillegg.

Lykke til, jeg håper det ordner seg for dere.

[Gjest mammatil2]

Tror nok desverre at jeg ikke klarer og fatte deres problem netopp nå: Barn av kjøtt og blod. Før dere i det hele tatt får barn på den ene eller den andre veien er det viktig og ikke bruke dette som terapi.

"ønsker og være anonym" er jo rett og slett bitter på legen som har satt henne i denne situasjonen at hun er klart for og gjøre noe ulovlig for og få gjennomført sin drøm. Barn av kjøtt og Blod. Det hun trenger i første omgang er terapi for og komme over sine egne problemer, så etter det kan hun begynne og tenke tanken på og få barn.

"pus" du skriver til adoptant som at hennes valg av måte og få barn på er mindreverdig en din egen. Hva er nå dette nå da?

Jeg minner bare på at og få barn ikke er en menneskerett, men et privilegium.

Nå synes jeg du bør gi deg med å leke 'hobby-psykolog'. Hva vet du om "ønsker å være anonym" sin situasjon til å frekt uttale deg om at hun må gå i terapi og få bearbeidet sine problemer.

Nei, kom deg ned fra din høye hest, og aksepter at noen mennesker er anderledes enn deg selv, og respekter dem for at de har andre ønsker og tar andre valg enn deg.

Dessuten er du veldig opphengt i at bruk av surrogatmor er ulovlig her i landet. Det stemmer jo det, men metoden er lovlig i andre land og der kan jo "ønsker å være anonym" ta i bruk surrogatmor.

Ikke kan jeg heller synes at det er rart hun er bitter på legen som har "feilbehandlet" henne. Hun har jo blitt fratatt muligheten til å få egenfødte barn pga. en lege som tydeligvis ikke har visst hva han gjorde.

Hadde du kommet inn på sykehus og blitt feilbehandlet, feks. amputert en arm eller ett ben ved et misstak, tror jeg jammen meg du også hadde vært littegrann bitter*.

[Gjest beate74]

Tenkte fortelle deg om min veninne som har vært i lignende situasjon som du. Hun fikk en missed abortion for fem år siden og den var virkelig missed fordi fostret var i magen i et år for det ble oppdaget. Da hadde fastlegen gjort gyn us flere ganger og konstatert sopp -bakterieinfeksjon og hun hadde brukt antibiotika, men fant ingenting galt ellers.Men smerten i magen vedvarte og var veldig mye sterkere ved mens en noen gang før. Når et år hadde gått gikk hun til en privat gynekolog som kunne konstatere at hun hadde en missed abortion og massiv sammevoksning av livmoren. Hun ble innlagt samme dag og fikk gjort laparoscopi, men det var for mye sammenvoksninger og for stor blødningsfare at gjøre noe da. Kort tid etter måtte hun gjennom en stor underlivsoperasjon og måtte fjerne deler av livmoren, mye sammenvoksninger og bindevev som førte til masse arr vev. Dessuten hadde bindevev dekkt hele innsiden av en eggleder og lagt seg uten på eggstokken. Etter operasjon hadde hun en eggleder,en eggstokk og en ødelagt livmor.

Bakgrunnen til historien er selvfølgelig en legetabbe- dålig gjort av legen at ikke sende en kvinne som i ett år plages av underlivs-og magesmerte og blødningsforstyrrelser til spesialist for ultralyd. I ettertid har min veninne og hennes man ikke gjort noenting iforhld til pasientskadeerstattning. De følte ikke at de maktet.

To år etter operasjon ble hun spontant gravid (brukte ikke prevensjon) men det var ekstrauterint og hun måtte fjerne den eggleder som var igjen. Da var hun langt nede og sikker på at barn ble det aldrig. Det var også trist som veninne å følge hele prosessen siden alt så ut å gå dårlig.

ønsket om barn var stort hos henne og mannen og etter litt mas fikk de tilbud om prøverørsbehandling på sykehuset der hun var operert. Legene sa hun hadde meget små sjanser å lykkes, men at hun fikk allikevel tilbud som alle andre.Hun måtte følges ekstra nøye pga skadene i livmoren. Sjansen for spontanabort hvis hun ble gravid var også mye større en vanlig.

Hun sa til meg at hun hadde ingen forventninger om å bli gravid, regnet med at det skulle misslykkes.

Men hun ble gravid på første forsøk og svangerskapet gikk helt fint og nå er gullgutten født for noen måneder siden.

Dette ble veldig langt- men jeg skriver dette til deg for å gi deg litt håp. Ikke gi opp!