Terror mot 16 år gammel jente

[Cheerleader]

Om du finner noen slike hos Amnesty så er det ihvertfall ikke representativt for noe som helst.

===

Du skriver: "Forresten, det er like rasistisk av en utlending å kalle oss norske blondiner for bimboer og horer, som å kalle en pakistaner pakkis, er du ikke enig i det?"

Selvsagt, og jeg har aldri hevdet noe annet.....

Men den eneste jeg har sett som har kalt kvinner for "horer" her på DOL er faktisk (norske) kvinner.....

===

Sikter du til artikkelen om asylmottaket?

Hva var poenget med den?

Med vennlig hilsen

Bare prøver å åpne øynene dine litt, Sør. Utlendingene har ikke dårlig rykte for ingenting, mange av dem finner jammen på mye faenskap i Norge, og viser veldig lite takknemlighet for hvor de er, og hjelpen de får. Livet på et asylmottak er sikkert ganske bånn, men det må da være bedre enn å være hvor de kom fra. Merkelig da, at så mange gir fullstendig blaffen.

[Sør]

Bare prøver å åpne øynene dine litt, Sør. Utlendingene har ikke dårlig rykte for ingenting, mange av dem finner jammen på mye faenskap i Norge, og viser veldig lite takknemlighet for hvor de er, og hjelpen de får. Livet på et asylmottak er sikkert ganske bånn, men det må da være bedre enn å være hvor de kom fra. Merkelig da, at så mange gir fullstendig blaffen.

Mener du at jødene hadde et "dårlig rykte for ingenting"?

Med vennlig hilsen

[Chloe]

Bare prøver å åpne øynene dine litt, Sør. Utlendingene har ikke dårlig rykte for ingenting, mange av dem finner jammen på mye faenskap i Norge, og viser veldig lite takknemlighet for hvor de er, og hjelpen de får. Livet på et asylmottak er sikkert ganske bånn, men det må da være bedre enn å være hvor de kom fra. Merkelig da, at så mange gir fullstendig blaffen.

Hei.

"Merkelig da, at så mange gir fullstendig blaffen."

Ja, dette med takknemlighet er sannerlig et tveegget sverd. Og hører du om _alle_ de som _ikke_ gir fullstendig blaffen?

Angående dårlig rykte; dersom man sier en usannhet ofte nok vil det til slutt bli "fakta".

Ingen røyk uten ild osv. Joda, jeg kjenner til den. Har følt på kroppen hva det vil si at et rykte liksom skal være sant.

Du burde holde deg for god til å argumentere med rykter, Cheerleader.

Mvh

[flisa]

Bare prøver å åpne øynene dine litt, Sør. Utlendingene har ikke dårlig rykte for ingenting, mange av dem finner jammen på mye faenskap i Norge, og viser veldig lite takknemlighet for hvor de er, og hjelpen de får. Livet på et asylmottak er sikkert ganske bånn, men det må da være bedre enn å være hvor de kom fra. Merkelig da, at så mange gir fullstendig blaffen.

De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer.

Og det er vel ikke de som flyr rundt i kriminelle gjengmiljøer heller?!?!?!! en skal være forsiktig med å blande kortene for mye.

[Cheerleader]

De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer.

Og det er vel ikke de som flyr rundt i kriminelle gjengmiljøer heller?!?!?!! en skal være forsiktig med å blande kortene for mye.

Flisa, jeg refererte til en artikkel om problemer på asylmottak, ikke gjenger.

"De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer."

Da bør de ikke slippes løs i et samfunn, syns jeg. Hvis mange av disse menneskene er direkte gal eller lider av psykiske lidelser, så er det jo ikke trygt for noen som bor i nærheten av asylmottak. En prøver jo å holde norske mentalt syke isolert et sted hvor de kan få hjelpen de trenger, uten å være en fare for andre. Hvorfor skal disse få annerledes behandling?

[Cheerleader]

Hei.

"Merkelig da, at så mange gir fullstendig blaffen."

Ja, dette med takknemlighet er sannerlig et tveegget sverd. Og hører du om _alle_ de som _ikke_ gir fullstendig blaffen?

Angående dårlig rykte; dersom man sier en usannhet ofte nok vil det til slutt bli "fakta".

Ingen røyk uten ild osv. Joda, jeg kjenner til den. Har følt på kroppen hva det vil si at et rykte liksom skal være sant.

Du burde holde deg for god til å argumentere med rykter, Cheerleader.

Mvh

Chloe, jeg snakker ikke om rykter i det hele tatt, men den ene historien etter den andre i aviser, om disse kriminelle menneskene, som ikke gjør annet enn å ødelegge landet de bør være takknemlige for å ha kommet til. Jeg sier ikke at alle er involvert, og i en diskusjon for bare en ukes tid siden, så prøvde jeg å få noen til å huske det, at ikke alle er involvert i slikt. Men, hvor vant er du ikke til å høre på nyhetene: "..beskrivelse..utenlandsk opprinnelse". Jeg ser nyhetene på web-tv herfra, og det er stadig vekk noe.

De har ikke fått dårlig rykte av ingenting som helst. Det er du vel enig i?

[Cheerleader]

Mener du at jødene hadde et "dårlig rykte for ingenting"?

Med vennlig hilsen

Hva mener du? Hvor passer jødene inn i dette?

[avil]

Flisa, jeg refererte til en artikkel om problemer på asylmottak, ikke gjenger.

"De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer."

Da bør de ikke slippes løs i et samfunn, syns jeg. Hvis mange av disse menneskene er direkte gal eller lider av psykiske lidelser, så er det jo ikke trygt for noen som bor i nærheten av asylmottak. En prøver jo å holde norske mentalt syke isolert et sted hvor de kan få hjelpen de trenger, uten å være en fare for andre. Hvorfor skal disse få annerledes behandling?

"De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer."

"Da bør de ikke slippes løs i et samfunn, syns jeg. Hvis mange av disse menneskene er direkte gal eller lider av psykiske lidelser, så er det jo ikke trygt for noen som bor i nærheten av asylmottak. En prøver jo å holde norske mentalt syke isolert et sted hvor de kan få hjelpen de trenger, uten å være en fare for andre. Hvorfor skal disse få annerledes behandling?"

Nei, vi prøver IKKE å isolere de mentalt syke i Norge. Folk med alvorlige psykiske problemer bor som regel hjemme hos seg selv, og møter til dagbehandling / poliklinisk behandling, eller går bare på medisiner, evt. mottar ikke behandling i det hele tatt (fordi de seponerer medisinene selv, fordi de ikke ønsker behandling, fordi de står på venteliste, fordi de ikke er "oppdaget", eller fordi man ikke har noen passende tilbud der de bor).

Det som er tragisk, er at flyktninge-problematikken ofte handler om tortur og ekstreme traumer, som er et ganske lite spisskompetanseområde i Norge. Flyktningene sitter på asylmottak rundt om i distriktene der vi ikke er påkledd til å behandle dette. Unge mennesker som har vært barnesoldater, tvunget til å drepe sitt eget folk, blitt voldtatt, torturert, kvinner som er blitt voldtatt gjentatte ganger av "helsepersonal" på sykehus/i fengsel, folk som har mistet ungene sine, sett døtrene bli voldtatt og drept. Dikt selv videre, du kan neppe forestille deg noe som er verre en den virkeligheten vi møter når vi skal ha flyktninger i terapi.

Men løsningen er ikke å sperre inne folk som har traumer over å ha blitt sperret inne og blitt torturert. Vi må bli flinkere i psykiatrien til å behandle dem, og samfunnet må bli flinkere til å gi dem mulighet for å komme i jobb og klare seg selv. De fleste kommer med en eller annen kompetanse de ikke får bruke her. Dessuten må vi også se i øynene at verdens grusomheter ikke går over bare fordi vi lukker grensene. Å ta inn kvoteflyktninger gjennom FN er å ta inn psykiatriske pasienter, folk med smadret kropp og krakelert sjel. Vi må gjøre med dem, som vi prøver å gjøre med nordmenn som har opplevd fæle ting: Hjelpe dem på beina, finne fram til ressursene og la dem bruke seg selv!

Kriminalitet skal selvsagt ikke tolereres verken mer eller mindre av flyktninger, de skal lære kulturen her, og det krever at vi viser dem hva som er rett og galt.

[Chloe]

Chloe, jeg snakker ikke om rykter i det hele tatt, men den ene historien etter den andre i aviser, om disse kriminelle menneskene, som ikke gjør annet enn å ødelegge landet de bør være takknemlige for å ha kommet til. Jeg sier ikke at alle er involvert, og i en diskusjon for bare en ukes tid siden, så prøvde jeg å få noen til å huske det, at ikke alle er involvert i slikt. Men, hvor vant er du ikke til å høre på nyhetene: "..beskrivelse..utenlandsk opprinnelse". Jeg ser nyhetene på web-tv herfra, og det er stadig vekk noe.

De har ikke fått dårlig rykte av ingenting som helst. Det er du vel enig i?

Hei igjen Cheer!

Du sier du ikke har sagt noe om rykter. Men det var nettopp p.g.a. "dårlig rykte"-utsagnet ditt at jeg skrev.

Du skriver:

"De har ikke fått dårlig rykte av ingenting som helst. Det er du vel enig i?"

Hvem er "de"? Alle innvandrere? Eller de synlig anderledes enn oss?

Og, det kommer helt an på hva du legger i uttalelsen. En morder får naturlig nok et "dårlig rykte", men broren burde så absolutt slippe noe form for stempel.

Jeg er enig i at "brunøyde" innvandrere har fått _ufortjent_ dårlig rykte. Men jeg tolker deg dithen at det er deres egen feil. Misforstår jeg deg? Jeg mener; jeg kan ikke godta at jeg får dårlig rykte fordi det i _min gruppe_ finnes sorte får. Det behøver ikke jeg akseptere og dermed krever jeg det samme for alle. Det er ikke min feil at enkeltindivider fra "mitt folk" er kriminelle latsabber og mordere. Like lite som Ahmed kan lastes for at Abdullah stikker kniven i kona.

"Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv" sa Arnulf Øverland.

Det betyr for meg å ikke stilltiende se på eller akseptere uttalelser som rammer grupper . Man kan godt si enkelte innvandrere istedenfor innvandrere. Men jeg synes det allikevel er å stigmatisere. Derfor synes jeg pressen har et ansvar. Hvorfor ikke forsøke, som i Danmark, å unnlate å skrive 'pakistaner, somalier, chilener' osv. ? Innvandrermotstanden sank betraktelig den perioden de praktiserte dette i Danmark. Og kan du gi meg en god grunn for at vi har nytte av å vite hudfargen på vedkommende?

"Seksten år gamle Siri Bjerkeseth fra Manglerud i Oslo har blitt truet på livet og mishandlet av en innvandrergjeng."

Innvandrergjeng? Hva er det da? Hvor mange generasjoner må det gå før man ikke er innvandrer, men nordmann? Mine forfedre innvandret til Norge i snørrogførti.

Når familien samles er vi en herlig gjeng. Innvandrergjeng. *s*

Tre svenske familier har flyttet til traktene her. Guttene og jentene samles av og til i skolegården. Innvandrergjeng.

En liten kuriositet: Vet du at i et amerikansk studie fant man at blåøyde mennesker ble betraktet som klokere enn brunøyde?

Mvh

[flisa]

Flisa, jeg refererte til en artikkel om problemer på asylmottak, ikke gjenger.

"De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer."

Da bør de ikke slippes løs i et samfunn, syns jeg. Hvis mange av disse menneskene er direkte gal eller lider av psykiske lidelser, så er det jo ikke trygt for noen som bor i nærheten av asylmottak. En prøver jo å holde norske mentalt syke isolert et sted hvor de kan få hjelpen de trenger, uten å være en fare for andre. Hvorfor skal disse få annerledes behandling?

Aldeles enig i det! De trenger litt mer enn bare tak over hodet og våre gamle sykler og grilldresser.

[Nyco]

"De som sitter på asylmottak gir nok ikke blaffen, de har med seg traumer som vi ikke aner rekkevidden av - de trenger hjelp til å bearbeide sine traumer."

"Da bør de ikke slippes løs i et samfunn, syns jeg. Hvis mange av disse menneskene er direkte gal eller lider av psykiske lidelser, så er det jo ikke trygt for noen som bor i nærheten av asylmottak. En prøver jo å holde norske mentalt syke isolert et sted hvor de kan få hjelpen de trenger, uten å være en fare for andre. Hvorfor skal disse få annerledes behandling?"

Nei, vi prøver IKKE å isolere de mentalt syke i Norge. Folk med alvorlige psykiske problemer bor som regel hjemme hos seg selv, og møter til dagbehandling / poliklinisk behandling, eller går bare på medisiner, evt. mottar ikke behandling i det hele tatt (fordi de seponerer medisinene selv, fordi de ikke ønsker behandling, fordi de står på venteliste, fordi de ikke er "oppdaget", eller fordi man ikke har noen passende tilbud der de bor).

Det som er tragisk, er at flyktninge-problematikken ofte handler om tortur og ekstreme traumer, som er et ganske lite spisskompetanseområde i Norge. Flyktningene sitter på asylmottak rundt om i distriktene der vi ikke er påkledd til å behandle dette. Unge mennesker som har vært barnesoldater, tvunget til å drepe sitt eget folk, blitt voldtatt, torturert, kvinner som er blitt voldtatt gjentatte ganger av "helsepersonal" på sykehus/i fengsel, folk som har mistet ungene sine, sett døtrene bli voldtatt og drept. Dikt selv videre, du kan neppe forestille deg noe som er verre en den virkeligheten vi møter når vi skal ha flyktninger i terapi.

Men løsningen er ikke å sperre inne folk som har traumer over å ha blitt sperret inne og blitt torturert. Vi må bli flinkere i psykiatrien til å behandle dem, og samfunnet må bli flinkere til å gi dem mulighet for å komme i jobb og klare seg selv. De fleste kommer med en eller annen kompetanse de ikke får bruke her. Dessuten må vi også se i øynene at verdens grusomheter ikke går over bare fordi vi lukker grensene. Å ta inn kvoteflyktninger gjennom FN er å ta inn psykiatriske pasienter, folk med smadret kropp og krakelert sjel. Vi må gjøre med dem, som vi prøver å gjøre med nordmenn som har opplevd fæle ting: Hjelpe dem på beina, finne fram til ressursene og la dem bruke seg selv!

Kriminalitet skal selvsagt ikke tolereres verken mer eller mindre av flyktninger, de skal lære kulturen her, og det krever at vi viser dem hva som er rett og galt.

Norge er slett ikke flinke med hensyn til kvoteflyktninger fra FN!

Min mor har jobbet med flyktninger i 13 år. I løpet av de årene har mottaket hun jobber på hatt TO personer som er blitt send hit av FN og har fått opphold på det grunnlaget.

Resten er mennesker som faktisk er nokså resurssterke og har kommet hit på egen hånd. Eller er blitt sendt hit av sin familie (svært mange barn under 18 år som kommer alene)

Og ja, mange av dem har utrolige historier å fortelle. Men mange er også ute etter å skaffe seg penger, dvs. kommer på grunn av Norges levestandard. Mange ganger umulig å skille den ene fra den andre ettersom mange kommer med falske papirer, og det ikke er mulig å fine ut om de de sier er sant. Svært mange har også bodd flere år i andre Europeiske land først. Men har blittt sendt ut fordi det ikke fantes grunnlag til å gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Som sakt en livsfarlig balansegang, der de som trenger hjelp ofte drukner i systemet, blir mistrodd osv.

Påkjenningen ved å bo på et mottak i årevis uten å vite hva som skal skje med deg er enorm.

Alikevel, for de som har jobbet med dette i mange år er det lett å se hvem som faktisk trenge å være her og hvem som burde blitt hjemme. De må alikevel behandle alle likt, og det igjen er en påkjenning for de ansatte.

Som ofte blir trakasert og opplever vold i sin arbeidsdag.

Etter 13 år i systemet vet du når en person flipper ut og drar kniv fordi psyken ikke fikser det mer, eller om vedkommende gjør det fordi h*n ikke får viljen sin (oftest menn)

[Sør]

Hva mener du? Hvor passer jødene inn i dette?

Du skrev: "Utlendingene har ikke dårlig rykte for ingenting,"

Hvis "utlendinger" har "dårlig rykte" så er det fordi drittsekker med fordommer gir dem dårlig rykte, på samme måte som drittsekker med nær-identiske fordommer ga jødene "dårlig rykte".

Og å generalisere over "utlendinger" (som er en gruppe med oldemødre fra Chile og gjengmedlemmer fra Danmark) blir bare for dumt. Det er åpenbart at de har lite felles!

Du burde holde deg for god for slikt, Cheer!.

Med vennlig hilsen

[avil]

Norge er slett ikke flinke med hensyn til kvoteflyktninger fra FN!

Min mor har jobbet med flyktninger i 13 år. I løpet av de årene har mottaket hun jobber på hatt TO personer som er blitt send hit av FN og har fått opphold på det grunnlaget.

Resten er mennesker som faktisk er nokså resurssterke og har kommet hit på egen hånd. Eller er blitt sendt hit av sin familie (svært mange barn under 18 år som kommer alene)

Og ja, mange av dem har utrolige historier å fortelle. Men mange er også ute etter å skaffe seg penger, dvs. kommer på grunn av Norges levestandard. Mange ganger umulig å skille den ene fra den andre ettersom mange kommer med falske papirer, og det ikke er mulig å fine ut om de de sier er sant. Svært mange har også bodd flere år i andre Europeiske land først. Men har blittt sendt ut fordi det ikke fantes grunnlag til å gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Som sakt en livsfarlig balansegang, der de som trenger hjelp ofte drukner i systemet, blir mistrodd osv.

Påkjenningen ved å bo på et mottak i årevis uten å vite hva som skal skje med deg er enorm.

Alikevel, for de som har jobbet med dette i mange år er det lett å se hvem som faktisk trenge å være her og hvem som burde blitt hjemme. De må alikevel behandle alle likt, og det igjen er en påkjenning for de ansatte.

Som ofte blir trakasert og opplever vold i sin arbeidsdag.

Etter 13 år i systemet vet du når en person flipper ut og drar kniv fordi psyken ikke fikser det mer, eller om vedkommende gjør det fordi h*n ikke får viljen sin (oftest menn)

"Norge er slett ikke flinke med hensyn til kvoteflyktninger fra FN!"

Det har du sikkert rett i.

"Min mor har jobbet med flyktninger i 13 år. I løpet av de årene har mottaket hun jobber på hatt TO personer som er blitt send hit av FN og har fått opphold på det grunnlaget."

Ja, det sier noe om hvor få fn-flyktninger de tar imot.

"Resten er mennesker som faktisk er nokså resurssterke og har kommet hit på egen hånd."

Jeg har ikke selv _mange_ års erfaring å skryte av, men har mottatt endel informasjon om dette, samt vært til seminar og undervisning om flyktinger. JA, de har ressurser, alle mennesker har det. Men de jeg har snakket med / hørt forelese forteller at de har til gode å møte EN ENESTE flyktning som har hatt et særlig ønske om å komme til Norge. De ønsker seg bedre liv, og forlater hjemlandet. Økonomiske innvandrere, sånn som jeg selv har vært når jeg har arbeidet i utlandet, er nettopp ikke flyktninger. vi er sånne ressurssterke mennesker som av egen fri vilje og lyst reiser fra landet vårt og til en (forhåpentlig) bedre hverdag et annet sted. Vi får ofte jobb der vi kommer, og har vissheten om å kunne reise hjem hvis vi ikke trives. Den slags mennesker (altså sånne som meg) er i de fleste tilfelle en ressurs og et pluss for det landet de kommer til. Ivrige, arbeidslystne, interessert og pengegriske.....sånt er produktivt og bra!

"Eller er blitt sendt hit av sin familie (svært mange barn under 18 år som kommer alene)"

Jeg kan neppe forestille meg en god og avbalansert livssituasjon som ville få meg til å sende datteren min på ukjent reise til et ukjent land, der jeg ikke visste hvordan det ville gå med henne, og om jeg noensinne fikk se henne igjen. Hvilke grunner folk måtte ha for å sende barn ut på en sånn reise, ja det kan man jo bare fantasere om.

"Og ja, mange av dem har utrolige historier å fortelle. Men mange er også ute etter å skaffe seg penger, dvs. kommer på grunn av Norges levestandard. Mange ganger umulig å skille den ene fra den andre ettersom mange kommer med falske papirer, og det ikke er mulig å fine ut om de de sier er sant."

Nei, de kommer ikke til Norge for å ete seg fete. De kommer for å få et liv som er bedre enn det de hadde før, og hvem kan stille seg uforstående til det?? Mange har opplevd at løgn, fortielse og falske papir er eneste overlevelses-strategi i hjemlandet, og har opplevd maktmisbruk fra både politi, myndigheter og helsepersonal. Det tar tid å bygge opp tillit når man er blitt behandlet slik.

"Svært mange har også bodd flere år i andre Europeiske land først. Men har blittt sendt ut fordi det ikke fantes grunnlag til å gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag. "

I så fall blir de sendt ut av landet uten pardon.

"Som sakt en livsfarlig balansegang, der de som trenger hjelp ofte drukner i systemet, blir mistrodd osv."

I psykiatrien kaster vi ikke ut folk fordi andre har ropt ulv.

Men vi opplever ofte at folk ikke er i stand til å arbeide terapeutisk så lenge oppholdssituasjonen ikke er avklart.

"Påkjenningen ved å bo på et mottak i årevis uten å vite hva som skal skje med deg er enorm."

Helt sikkert.

"Alikevel, for de som har jobbet med dette i mange år er det lett å se hvem som faktisk trenge å være her og hvem som burde blitt hjemme. De må alikevel behandle alle likt, og det igjen er en påkjenning for de ansatte."

Ja, du bør vel egentlig behandle alle mennesker med anstendig respekt og høflihet, og sette klare grenser for dem som ikke er i stand til å behandle deg slik tilbake.

Følelsen av at "der sitter det en skikkelig kriminell umuliuss som bare er her for å utnytte systemet" er sikkert vanskelig å ha med å gjøre. Personal i fengsel, personal på psykiatriske sykehus, personal som arbeider med senil demente eller psykisk utviklingshemmede, - det er mange som kan være med i frustrasjonen over å arbeide med vanskelige mennesker, og måtte likhetsbehandle forskjellige folk.

"Som ofte blir trakasert og opplever vold i sin arbeidsdag."

ja, akkurat som de andre gruppene jeg nevnte. Ikke særlig morsomt, og man burde fokusere mye mer på arbeidsforholdene til dem som arbeider tett på / hele dagen med krevende mennesker. Dårlig betalt har de også.

"Etter 13 år i systemet vet du når en person flipper ut og drar kniv fordi psyken ikke fikser det mer, eller om vedkommende gjør det fordi h*n ikke får viljen sin (oftest menn)"

Folk som trekker kniv skal ikke belønnes for det uansett. Jeg syns det er fryktelig synd for moren din at hun skal arbeide under sånne forhold, og med redsel for at sånne ting skal skje igjen.

[avil]

Norge er slett ikke flinke med hensyn til kvoteflyktninger fra FN!

Min mor har jobbet med flyktninger i 13 år. I løpet av de årene har mottaket hun jobber på hatt TO personer som er blitt send hit av FN og har fått opphold på det grunnlaget.

Resten er mennesker som faktisk er nokså resurssterke og har kommet hit på egen hånd. Eller er blitt sendt hit av sin familie (svært mange barn under 18 år som kommer alene)

Og ja, mange av dem har utrolige historier å fortelle. Men mange er også ute etter å skaffe seg penger, dvs. kommer på grunn av Norges levestandard. Mange ganger umulig å skille den ene fra den andre ettersom mange kommer med falske papirer, og det ikke er mulig å fine ut om de de sier er sant. Svært mange har også bodd flere år i andre Europeiske land først. Men har blittt sendt ut fordi det ikke fantes grunnlag til å gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Som sakt en livsfarlig balansegang, der de som trenger hjelp ofte drukner i systemet, blir mistrodd osv.

Påkjenningen ved å bo på et mottak i årevis uten å vite hva som skal skje med deg er enorm.

Alikevel, for de som har jobbet med dette i mange år er det lett å se hvem som faktisk trenge å være her og hvem som burde blitt hjemme. De må alikevel behandle alle likt, og det igjen er en påkjenning for de ansatte.

Som ofte blir trakasert og opplever vold i sin arbeidsdag.

Etter 13 år i systemet vet du når en person flipper ut og drar kniv fordi psyken ikke fikser det mer, eller om vedkommende gjør det fordi h*n ikke får viljen sin (oftest menn)

"Norge er slett ikke flinke med hensyn til kvoteflyktninger fra FN!"

Det har du sikkert rett i.

"Min mor har jobbet med flyktninger i 13 år. I løpet av de årene har mottaket hun jobber på hatt TO personer som er blitt send hit av FN og har fått opphold på det grunnlaget."

Ja, det sier noe om hvor få fn-flyktninger de tar imot.

"Resten er mennesker som faktisk er nokså resurssterke og har kommet hit på egen hånd."

Jeg har ikke selv _mange_ års erfaring å skryte av, men har mottatt endel informasjon om dette, samt vært til seminar og undervisning om flyktinger. JA, de har ressurser, alle mennesker har det. Men de jeg har snakket med / hørt forelese forteller at de har til gode å møte EN ENESTE flyktning som har hatt et særlig ønske om å komme til Norge. De ønsker seg bedre liv, og forlater hjemlandet. Økonomiske innvandrere, sånn som jeg selv har vært når jeg har arbeidet i utlandet, er nettopp ikke flyktninger. vi er sånne ressurssterke mennesker som av egen fri vilje og lyst reiser fra landet vårt og til en (forhåpentlig) bedre hverdag et annet sted. Vi får ofte jobb der vi kommer, og har vissheten om å kunne reise hjem hvis vi ikke trives. Den slags mennesker (altså sånne som meg) er i de fleste tilfelle en ressurs og et pluss for det landet de kommer til. Ivrige, arbeidslystne, interessert og pengegriske.....sånt er produktivt og bra!

"Eller er blitt sendt hit av sin familie (svært mange barn under 18 år som kommer alene)"

Jeg kan neppe forestille meg en god og avbalansert livssituasjon som ville få meg til å sende datteren min på ukjent reise til et ukjent land, der jeg ikke visste hvordan det ville gå med henne, og om jeg noensinne fikk se henne igjen. Hvilke grunner folk måtte ha for å sende barn ut på en sånn reise, ja det kan man jo bare fantasere om.

"Og ja, mange av dem har utrolige historier å fortelle. Men mange er også ute etter å skaffe seg penger, dvs. kommer på grunn av Norges levestandard. Mange ganger umulig å skille den ene fra den andre ettersom mange kommer med falske papirer, og det ikke er mulig å fine ut om de de sier er sant."

Nei, de kommer ikke til Norge for å ete seg fete. De kommer for å få et liv som er bedre enn det de hadde før, og hvem kan stille seg uforstående til det?? Mange har opplevd at løgn, fortielse og falske papir er eneste overlevelses-strategi i hjemlandet, og har opplevd maktmisbruk fra både politi, myndigheter og helsepersonal. Det tar tid å bygge opp tillit når man er blitt behandlet slik.

"Svært mange har også bodd flere år i andre Europeiske land først. Men har blittt sendt ut fordi det ikke fantes grunnlag til å gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag. "

I så fall blir de sendt ut av landet uten pardon.

"Som sakt en livsfarlig balansegang, der de som trenger hjelp ofte drukner i systemet, blir mistrodd osv."

I psykiatrien kaster vi ikke ut folk fordi andre har ropt ulv.

Men vi opplever ofte at folk ikke er i stand til å arbeide terapeutisk så lenge oppholdssituasjonen ikke er avklart.

"Påkjenningen ved å bo på et mottak i årevis uten å vite hva som skal skje med deg er enorm."

Helt sikkert.

"Alikevel, for de som har jobbet med dette i mange år er det lett å se hvem som faktisk trenge å være her og hvem som burde blitt hjemme. De må alikevel behandle alle likt, og det igjen er en påkjenning for de ansatte."

Ja, du bør vel egentlig behandle alle mennesker med anstendig respekt og høflihet, og sette klare grenser for dem som ikke er i stand til å behandle deg slik tilbake.

Følelsen av at "der sitter det en skikkelig kriminell umuliuss som bare er her for å utnytte systemet" er sikkert vanskelig å ha med å gjøre. Personal i fengsel, personal på psykiatriske sykehus, personal som arbeider med senil demente eller psykisk utviklingshemmede, - det er mange som kan være med i frustrasjonen over å arbeide med vanskelige mennesker, og måtte likhetsbehandle forskjellige folk.

"Som ofte blir trakasert og opplever vold i sin arbeidsdag."

ja, akkurat som de andre gruppene jeg nevnte. Ikke særlig morsomt, og man burde fokusere mye mer på arbeidsforholdene til dem som arbeider tett på / hele dagen med krevende mennesker. Dårlig betalt har de også.

"Etter 13 år i systemet vet du når en person flipper ut og drar kniv fordi psyken ikke fikser det mer, eller om vedkommende gjør det fordi h*n ikke får viljen sin (oftest menn)"

Folk som trekker kniv skal ikke belønnes for det uansett. Jeg syns det er fryktelig synd for moren din at hun skal arbeide under sånne forhold, og med redsel for at sånne ting skal skje igjen.

[Nyco]

"Norge er slett ikke flinke med hensyn til kvoteflyktninger fra FN!"

Det har du sikkert rett i.

"Min mor har jobbet med flyktninger i 13 år. I løpet av de årene har mottaket hun jobber på hatt TO personer som er blitt send hit av FN og har fått opphold på det grunnlaget."

Ja, det sier noe om hvor få fn-flyktninger de tar imot.

"Resten er mennesker som faktisk er nokså resurssterke og har kommet hit på egen hånd."

Jeg har ikke selv _mange_ års erfaring å skryte av, men har mottatt endel informasjon om dette, samt vært til seminar og undervisning om flyktinger. JA, de har ressurser, alle mennesker har det. Men de jeg har snakket med / hørt forelese forteller at de har til gode å møte EN ENESTE flyktning som har hatt et særlig ønske om å komme til Norge. De ønsker seg bedre liv, og forlater hjemlandet. Økonomiske innvandrere, sånn som jeg selv har vært når jeg har arbeidet i utlandet, er nettopp ikke flyktninger. vi er sånne ressurssterke mennesker som av egen fri vilje og lyst reiser fra landet vårt og til en (forhåpentlig) bedre hverdag et annet sted. Vi får ofte jobb der vi kommer, og har vissheten om å kunne reise hjem hvis vi ikke trives. Den slags mennesker (altså sånne som meg) er i de fleste tilfelle en ressurs og et pluss for det landet de kommer til. Ivrige, arbeidslystne, interessert og pengegriske.....sånt er produktivt og bra!

"Eller er blitt sendt hit av sin familie (svært mange barn under 18 år som kommer alene)"

Jeg kan neppe forestille meg en god og avbalansert livssituasjon som ville få meg til å sende datteren min på ukjent reise til et ukjent land, der jeg ikke visste hvordan det ville gå med henne, og om jeg noensinne fikk se henne igjen. Hvilke grunner folk måtte ha for å sende barn ut på en sånn reise, ja det kan man jo bare fantasere om.

"Og ja, mange av dem har utrolige historier å fortelle. Men mange er også ute etter å skaffe seg penger, dvs. kommer på grunn av Norges levestandard. Mange ganger umulig å skille den ene fra den andre ettersom mange kommer med falske papirer, og det ikke er mulig å fine ut om de de sier er sant."

Nei, de kommer ikke til Norge for å ete seg fete. De kommer for å få et liv som er bedre enn det de hadde før, og hvem kan stille seg uforstående til det?? Mange har opplevd at løgn, fortielse og falske papir er eneste overlevelses-strategi i hjemlandet, og har opplevd maktmisbruk fra både politi, myndigheter og helsepersonal. Det tar tid å bygge opp tillit når man er blitt behandlet slik.

"Svært mange har også bodd flere år i andre Europeiske land først. Men har blittt sendt ut fordi det ikke fantes grunnlag til å gi asyl eller opphold på humanitært grunnlag. "

I så fall blir de sendt ut av landet uten pardon.

"Som sakt en livsfarlig balansegang, der de som trenger hjelp ofte drukner i systemet, blir mistrodd osv."

I psykiatrien kaster vi ikke ut folk fordi andre har ropt ulv.

Men vi opplever ofte at folk ikke er i stand til å arbeide terapeutisk så lenge oppholdssituasjonen ikke er avklart.

"Påkjenningen ved å bo på et mottak i årevis uten å vite hva som skal skje med deg er enorm."

Helt sikkert.

"Alikevel, for de som har jobbet med dette i mange år er det lett å se hvem som faktisk trenge å være her og hvem som burde blitt hjemme. De må alikevel behandle alle likt, og det igjen er en påkjenning for de ansatte."

Ja, du bør vel egentlig behandle alle mennesker med anstendig respekt og høflihet, og sette klare grenser for dem som ikke er i stand til å behandle deg slik tilbake.

Følelsen av at "der sitter det en skikkelig kriminell umuliuss som bare er her for å utnytte systemet" er sikkert vanskelig å ha med å gjøre. Personal i fengsel, personal på psykiatriske sykehus, personal som arbeider med senil demente eller psykisk utviklingshemmede, - det er mange som kan være med i frustrasjonen over å arbeide med vanskelige mennesker, og måtte likhetsbehandle forskjellige folk.

"Som ofte blir trakasert og opplever vold i sin arbeidsdag."

ja, akkurat som de andre gruppene jeg nevnte. Ikke særlig morsomt, og man burde fokusere mye mer på arbeidsforholdene til dem som arbeider tett på / hele dagen med krevende mennesker. Dårlig betalt har de også.

"Etter 13 år i systemet vet du når en person flipper ut og drar kniv fordi psyken ikke fikser det mer, eller om vedkommende gjør det fordi h*n ikke får viljen sin (oftest menn)"

Folk som trekker kniv skal ikke belønnes for det uansett. Jeg syns det er fryktelig synd for moren din at hun skal arbeide under sånne forhold, og med redsel for at sånne ting skal skje igjen.

En kjempediskusjon det der :0) Jeg mener norske myndigheter ikke gjør nok for å løse problemene. Og det de gjør blir ofte feil!

Uansett hvem og hvordan de kommer til landet, eller hvilke hensikter de har, har de krav på å bli behandlet skikkelig. Opplæring, språk, oppfølging, osv. Dette gjelder og kriminelle elementer, det hjelper ikke disse å bare skipe dem videre og la et annet land overta "plageånden".

Men men. Uansett, min mor er et av de mest hjertevarme, tolerante mennesker jeg kjenner. Og selv om hun raser over "de helvetes araberne" innimellom :0) stikker det ikke særlig dypt.

Hun jobber i hovedsak med de under 18 år, og har mang en gang avvæpnet en rabiat innvandrer som går berserkergang på mottaket med kniv og det som verre er, rett og slett med sin redsel og sitt nordnorske lynne!

Rett og slett ved å bli så redd at sinnet har tatt overhånd, hvorpå hun har eksplodert totalt og kjeftet opp vedkommede så til de grader (på norsk!) at personen har mistet munn og mæle. Tenk at et så lite kvinnemenneske kan oppvise et sånt sinne og sette seg i respekt! Sikkert en skjellsettende opplevelse for en mann som kommer fra et land hvor kvinner er ikkemennesker.... ;0)

[Cheerleader]

Aldeles enig i det! De trenger litt mer enn bare tak over hodet og våre gamle sykler og grilldresser.

Ja, hehe, det har du rett i. Bra sagt, når jeg tenker meg om, så er det slik jeg husker dem fra Norge. I gamle grilldresser i sprakende farger, på kombi-sykler. (Heter det ikke kombi-sykler?)