Når en kollega blir undertrykket av samboeren...

[Gjest kollegaen]

Jeg velger å være anonym nå, man vet aldri hvor folk man kjenner ferdes.

Saken er at jeg har en kollega på jobben. Hun er rundt 24 år, og har vært sammen med kjæresten sin i et drøyt år. De har bodd sammen nesten hele den perioden.

Hun har bare jobbet hos oss i et halvt år cirka, men hun gir veldig lite av seg selv og er vanskelig å komme inn på. Men hun er hyggelig og blid allikevel.

Samboeren hennes er _lite_ hyggelig. Han ringer ofte, og det er umulig å unngå å høre samtalene deres. Jeg har fått inntrykk av at hun veldig ofte må forsvare seg, ta imot "kjeft" og i det hele tatt...

Hun har fortalt til ei annen på jobben at samboeren har vært utro også... To ganger... Han hadde nærmest lagt skylden på henne, i følge henne selv. De skal visstnok ha lagt det bak seg nå.

I går sto jeg såpass nær henne da hun snakket med ham at jeg hørte hans del av samtalen også. Jeg ble fullstendig paff, for hun slet tydelig med å høre ham, det skurret og var dårlig dekning, og dette sa hun også - på en normal hyggelig måte. Svaret hun fikk var: "Det er ikke dårlig dekning vet du, for du HØRER når jeg snakker til deg!" Som om hun var et lite barn som hadde fått tilsnakk 40 ganger før for samme ting liksom...

Samboeren har en sønn fra før. Hans eks-samboer vil ikke at han skal ha noe med sønnen å gjøre. I starten tenkte jeg "for ei dame", men nå er jeg jammen ikke sikker lenger - kanskje det er en grunn til at hun ikke vil det? Som regel er det min kollega som gjør ting sammen med sønnen (3 år) når han er hos dem.

Dette er vanskelig å forklare, men det er altså hele magefølelsen.

Så kommer bomben: De skal gifte seg i august! Han vil gifte seg før han blir 30 (blir visst det til høsten), og hennes store drøm har alltid vært å stå hvit brud.

Men hele meg stritter ved tanken på at hun skal gifte seg med denne fyren som dominerer, bestemmer og kjefter. Men hvordan i all verden kan jeg snakke med henne om det? Vi snakker sjelden om personlige ting... Er det å tråkke i salaten? Bør jeg bare holde kjeft og passe mine egne saker? Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon? Fra å være litt irritert på henne fordi hun var/er litt apatisk, så har jeg gått til å synes synd på henne fordi jeg har skjønt hvordan han er...

Tips?

[flisa]

Syns du skal holde deg langt unna, om du ikke er noen nær venninne. Å få slike meldinger på jobben, som du har tolket på din måten måtte være pyton. tenk om du tar feil? Voksne mennesker må selv få bestemme hvordan de snakker med hverandre. en magefølelse kan være helt borti veggene gal, er min eraring.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kollegaen din kunne vært meg for 10-15 år siden. Derfor prøver jeg å svare, selv om jeg egentlig ikke vet hva du kan gjøre.

Det er ihvertfall ikke lurt å begynne å råde henne til å droppe bryllupet. Sånt fører bare til at hun får alle piggene ut - "ingen forstår ham", liksom.

Selv hadde jeg aldri klart å komme meg ut hvis jeg ikke hadde hatt en venninne. En meget god venninne, som lot meg snakke, som lyttet, og som uten å gi råd klarte å formidle at det var ikke normalt å ha det sånn som jeg hadde det.

Avgjørelsen må komme fra henne selv, men i prosessen vil hun trenge mye støtte. Prøv å være der som en venn. Hun er antagelig veldig følsom for kritikk, og overbevist om at hun duger til svært lite. Kan du gjøre noe med det ? Er det noe du ser at hun er flink til ?

[Gjest pirrka]

Du har sikkert rett i at ho gjer ei tabbe, men det må ho nesten få lov til. Dersom ei vaksen kvinne kastar all fornuft overbord fordi ho så gjerne vil vere kvit brud, er det ikkje stort folk kan gjere.

[Gjest kollegaen]

Syns du skal holde deg langt unna, om du ikke er noen nær venninne. Å få slike meldinger på jobben, som du har tolket på din måten måtte være pyton. tenk om du tar feil? Voksne mennesker må selv få bestemme hvordan de snakker med hverandre. en magefølelse kan være helt borti veggene gal, er min eraring.

Du har selvfølgelig et godt poeng. Men jeg har problemer med å tro at jeg virkelig har oppfattet det så feil. Jeg står ihvertfall ikke og sier "jammen jeg har jo ikke gjort SÅ mye galt da" i telefonen med min samboer.

Jeg håper bare hun har andre venner som evt. kan si fra hvis jeg har rett... Selv om jeg tviler på at hun hører på dem i så fall...

[Gjest kollegaen]

Kollegaen din kunne vært meg for 10-15 år siden. Derfor prøver jeg å svare, selv om jeg egentlig ikke vet hva du kan gjøre.

Det er ihvertfall ikke lurt å begynne å råde henne til å droppe bryllupet. Sånt fører bare til at hun får alle piggene ut - "ingen forstår ham", liksom.

Selv hadde jeg aldri klart å komme meg ut hvis jeg ikke hadde hatt en venninne. En meget god venninne, som lot meg snakke, som lyttet, og som uten å gi råd klarte å formidle at det var ikke normalt å ha det sånn som jeg hadde det.

Avgjørelsen må komme fra henne selv, men i prosessen vil hun trenge mye støtte. Prøv å være der som en venn. Hun er antagelig veldig følsom for kritikk, og overbevist om at hun duger til svært lite. Kan du gjøre noe med det ? Er det noe du ser at hun er flink til ?

Takk skal du ha!

Jeg prøver å gi henne oppgaver jeg vet hun mestrer, og også fortelle henne det når jeg synes hun gjør noe bra! Men jeg kan selvfølgelig bli enda mer bevisst på det (uten å overdrive da, selvfølgelig). Takk for tipset!

Det ville aldri falle meg inn å si at "du burde ikke gifte deg med ham". Det har jeg ikke noe med. Og som sagt, vi er ikke venner heller, og snakker sjelden eller aldri om personlige ting, våre forhold til samboere osv.

Jeg ser for meg at hun kan få det veldig tøft utover. Jeg tror ikke akkurat han "mildner" etter at de er gift. Men da får man heller være der da. Men det er pyton å stå og se på at folk gjør sånne enorme tabber...

Flott at du hadde venninna di, jeg håper virkelig min kollega også har en sånn...

[Gjest kollegaen]

Du har sikkert rett i at ho gjer ei tabbe, men det må ho nesten få lov til. Dersom ei vaksen kvinne kastar all fornuft overbord fordi ho så gjerne vil vere kvit brud, er det ikkje stort folk kan gjere.

Du har rett, hun må jo ta sine egne valg.

Men å sitte på sidelinjen er ikke noe gøy!

[flisa]

Du har selvfølgelig et godt poeng. Men jeg har problemer med å tro at jeg virkelig har oppfattet det så feil. Jeg står ihvertfall ikke og sier "jammen jeg har jo ikke gjort SÅ mye galt da" i telefonen med min samboer.

Jeg håper bare hun har andre venner som evt. kan si fra hvis jeg har rett... Selv om jeg tviler på at hun hører på dem i så fall...

Du har sikkert rett......vi har selv (gubben og jeg) mange ganger "dømt nedenom og hjem" enkelte forhold på forhånd. Noen ganger får vi rett, andre ganger tar vi faktisk skammelig feil! :-) Noen mennesker "finner seg i" helt andre ting enn en selv. Jeg mener, så lenge det ikke går ut over jobben, eller du ser at hun er skadet på noen måte, så syns jeg faktisk at hun selv må få lov å "drite seg ut i fred" :-)

....Jeg er selv skilt, og fikk stadig høre på jobben at vi ikke passet sammen, -jeg var 17, -vi er totalt forskjellige. Når man er ung så er man verdensmestere, og da skal man I ALLE FALL bevise overfor verden at man har gjort rett, -i alle fall vil man ikke innrømme sin egen tvil........ Vi holdt sammen i 13 år likevel, -fikk 2 barn og det var aldri snakk om noe vold etc. - så jeg kan jo ikke si at jeg har blitt skadet på noen måte, men jeg har nok blitt endel klokere! :-)

[molli]

Jeg skjønner deg godt ! Man har virkelig lyst til å filleriste mennesker man ser står i ferd med å gjøre sitt livs tabbe, eller som finner seg i så utrolig mye dritt noe menneske strengt tatt aldri skulle behøve å ta i mot. Men dersom man ikke kjenner personen veldig godt, så kan man faktisk ikke gjøre annet enn å stå og se sørgmodig på. Voksne mennesker må gjøre sine egne feil og lære av det. Andre kan ikke hindre dem i det. Selv ikke når man kjenner personen veldig godt, kan man ikke alltid hindre det da heller.....

For noen år siden, ca ti år, holdt jeg nesten på å miste en god venninne pga av noe lignende. Hun er barndomsvenninne av meg, og vi er fremdeles bestevenninner ( vært det i ca 20 år).

Hun traff og ble kjent med en typisk koneplager, en skikkelig drittsekk ! Hun lot ham flytte inn i leiligheten sin og alt mulig.

Her er et eksempel på hvordan han var:

En gang hun skulle på en sjelden tur på byen med meg, kom han inn på badet mens hun satt i badekaret. Han spurte hvilke sko hun skulle ha på seg den kvelden. Hun svarte på det, intetanende. Han forsvant ut, og kom så inn på badet igjen med de skoene hun hadde nevnt. Så kastet ham dem i badekaret, og sa ondt: "Nå skal vi se om du kan gå ut med disse !" Da venninnen min rolig sa at "da får jeg vel ta et par andre sko, da", så gikk han ut og gjemte lommeboken hennes. For uten kort og penger kunne hun jo ikke gå ut ! Men hun gikk, og fikk låne av meg istedet.

Etterhvert begynte han å slå når han ble sinna og fornærmet. Og likevel ble hun hos man og tilga ham..! I to år holdt det på. Ved et tilfelle gikk hun faktisk fra ham. Da hadde han slått henne så hardt i ryggen fordi hun himlet med øynene over noe han sa, at hun fikk et digert blåmerke !

Vi hadde lange samtaler, og alt var klart - hun skulle gå fra ham for godt nå. Så en dag jeg ringte til henne, så var det HAN som svarte igjen ! Jeg bad om å få snakke med henne, og fikk surt lov til det. Da hun kom på tråden var jeg så dypt skuffet over å få høre at han hadde flyttet inn igjen at jeg bare måtte si min mening. I tillegg til å spørre hvordan hun kunne være så veik, avfyrte jeg : "LIKER du å bli slått, eller...!??" Venninnen min begynte å grine og vi la på røret.

Det hører med til historien at det slemme jeg sa var med på å vekke henne litt. Hun brukte litt tid på det, men ikke så veldig lenge etter klarte hun faktisk å gjøre det slutt for godt og hive ham ut. Gudskjelov. I dag fatter hun ikke at hun holdt ut. Hun er en jente med høyskoleutdannelse og bra betalt jobb, ingen dagdriver som har bingo som hobby.

[Cmoo]

Hei

Klart hun skal ta sine egne valg, men jeg synes det er flott at du faktisk bryr deg om henne. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort, men kanskje du kan snakke med henne på en måte som gjør henne oppmerksom på hvor viktig det er at man har det godt med en mann før man gifter seg, og så håpe det får henne til å reflektere litt over giftemålet og samboern sin.

[Gjest anon]

1.Det er ikke sikkert historien er slik du tror. Du har bare hennes side av historien, og du har bare kjent henne i et halvt år.

2. Selv om det er slik du tror, må hun få gjøre sine egne valg, sine egne feil. Har du problemer med det, får du finne noe annet å konsentrere deg om.

3. Hvordan kunne du høre hva samboeren hennes sa til henne på telefonen hvis linja var så dårlig som du sier den var? Hvis du hørte hva samboeren hennes sa, må da vel hun også ha hørt det!??

4. Hvis du mener at du bør foreta deg et eller annet, konkret hva mener du at du bør gjøre?

[Gjest kollegaen]

1.Det er ikke sikkert historien er slik du tror. Du har bare hennes side av historien, og du har bare kjent henne i et halvt år.

2. Selv om det er slik du tror, må hun få gjøre sine egne valg, sine egne feil. Har du problemer med det, får du finne noe annet å konsentrere deg om.

3. Hvordan kunne du høre hva samboeren hennes sa til henne på telefonen hvis linja var så dårlig som du sier den var? Hvis du hørte hva samboeren hennes sa, må da vel hun også ha hørt det!??

4. Hvis du mener at du bør foreta deg et eller annet, konkret hva mener du at du bør gjøre?

1. Jeg har ikke hennes side av historien, engang... Jeg har bare hørt henne snakke med ham, og sett dem sammen... (når han henter henne på jobb).

2. Det er ikke lov til å bry seg om andre nå lenger? Poenget er at jeg ikke er ute etter sladder osv, men jeg tror hun er i ferd med å gjøre sitt livs feil.

3. Jeg sto sannsynligvis kanskje 40 cm unna den siden der hun hadde røret. Poenget var ikke at lyden var lav, men at det "hakket" liksom. Og når han hever stemmen og SKRIKER ut at hun hører at han snakker til henne, så kunne jeg faktisk ikke unngå det.

4. Hvorfor tror du jeg spør her?

[Gjest kollegaen]

Jeg skjønner deg godt ! Man har virkelig lyst til å filleriste mennesker man ser står i ferd med å gjøre sitt livs tabbe, eller som finner seg i så utrolig mye dritt noe menneske strengt tatt aldri skulle behøve å ta i mot. Men dersom man ikke kjenner personen veldig godt, så kan man faktisk ikke gjøre annet enn å stå og se sørgmodig på. Voksne mennesker må gjøre sine egne feil og lære av det. Andre kan ikke hindre dem i det. Selv ikke når man kjenner personen veldig godt, kan man ikke alltid hindre det da heller.....

For noen år siden, ca ti år, holdt jeg nesten på å miste en god venninne pga av noe lignende. Hun er barndomsvenninne av meg, og vi er fremdeles bestevenninner ( vært det i ca 20 år).

Hun traff og ble kjent med en typisk koneplager, en skikkelig drittsekk ! Hun lot ham flytte inn i leiligheten sin og alt mulig.

Her er et eksempel på hvordan han var:

En gang hun skulle på en sjelden tur på byen med meg, kom han inn på badet mens hun satt i badekaret. Han spurte hvilke sko hun skulle ha på seg den kvelden. Hun svarte på det, intetanende. Han forsvant ut, og kom så inn på badet igjen med de skoene hun hadde nevnt. Så kastet ham dem i badekaret, og sa ondt: "Nå skal vi se om du kan gå ut med disse !" Da venninnen min rolig sa at "da får jeg vel ta et par andre sko, da", så gikk han ut og gjemte lommeboken hennes. For uten kort og penger kunne hun jo ikke gå ut ! Men hun gikk, og fikk låne av meg istedet.

Etterhvert begynte han å slå når han ble sinna og fornærmet. Og likevel ble hun hos man og tilga ham..! I to år holdt det på. Ved et tilfelle gikk hun faktisk fra ham. Da hadde han slått henne så hardt i ryggen fordi hun himlet med øynene over noe han sa, at hun fikk et digert blåmerke !

Vi hadde lange samtaler, og alt var klart - hun skulle gå fra ham for godt nå. Så en dag jeg ringte til henne, så var det HAN som svarte igjen ! Jeg bad om å få snakke med henne, og fikk surt lov til det. Da hun kom på tråden var jeg så dypt skuffet over å få høre at han hadde flyttet inn igjen at jeg bare måtte si min mening. I tillegg til å spørre hvordan hun kunne være så veik, avfyrte jeg : "LIKER du å bli slått, eller...!??" Venninnen min begynte å grine og vi la på røret.

Det hører med til historien at det slemme jeg sa var med på å vekke henne litt. Hun brukte litt tid på det, men ikke så veldig lenge etter klarte hun faktisk å gjøre det slutt for godt og hive ham ut. Gudskjelov. I dag fatter hun ikke at hun holdt ut. Hun er en jente med høyskoleutdannelse og bra betalt jobb, ingen dagdriver som har bingo som hobby.

Dere har rett når dere sier at jeg ikke kan gjøre noe... Jeg har bare følt meg som den drittsekken på jobb innimellom, som står og ser på at hun lar seg undertrykke.

Takk for svaret

[Gjest kollegaen]

Hei

Klart hun skal ta sine egne valg, men jeg synes det er flott at du faktisk bryr deg om henne. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort, men kanskje du kan snakke med henne på en måte som gjør henne oppmerksom på hvor viktig det er at man har det godt med en mann før man gifter seg, og så håpe det får henne til å reflektere litt over giftemålet og samboern sin.

Det kan jeg selvfølgelig gjøre! Men jeg er redd for at hun skal føle at jeg prakker på henne mitt forhold og mine meninger. Det er jo ikke det jeg er ute etter...

Vi får se, det kan godt hende jeg dreier samtalen inn på sånne ting hvis det faller seg sånn!

Takk for forslaget

[Gjest kollegaen]

Du har sikkert rett......vi har selv (gubben og jeg) mange ganger "dømt nedenom og hjem" enkelte forhold på forhånd. Noen ganger får vi rett, andre ganger tar vi faktisk skammelig feil! :-) Noen mennesker "finner seg i" helt andre ting enn en selv. Jeg mener, så lenge det ikke går ut over jobben, eller du ser at hun er skadet på noen måte, så syns jeg faktisk at hun selv må få lov å "drite seg ut i fred" :-)

....Jeg er selv skilt, og fikk stadig høre på jobben at vi ikke passet sammen, -jeg var 17, -vi er totalt forskjellige. Når man er ung så er man verdensmestere, og da skal man I ALLE FALL bevise overfor verden at man har gjort rett, -i alle fall vil man ikke innrømme sin egen tvil........ Vi holdt sammen i 13 år likevel, -fikk 2 barn og det var aldri snakk om noe vold etc. - så jeg kan jo ikke si at jeg har blitt skadet på noen måte, men jeg har nok blitt endel klokere! :-)

Er det nå jeg ikke skal fortelle om de blåmerkene hun til stadighet har på innsiden av overarmen? Tenkte ikke på det i starten, alle kan jo være uheldig, men det kommer nye litt for ofte...

Men jeg ser sannsynligvis spøkelser på høylys dag...

[flisa]

Er det nå jeg ikke skal fortelle om de blåmerkene hun til stadighet har på innsiden av overarmen? Tenkte ikke på det i starten, alle kan jo være uheldig, men det kommer nye litt for ofte...

Men jeg ser sannsynligvis spøkelser på høylys dag...

hmmmm, blåmerker kommer ikke av seg selv på den måten. Mulig du kan ta den sjansen likevel da? - Du kan si omtrent slik: "mulig du kommer til å hate meg, og mulig jeg tar fullstendig feil, -men du blir ikke mishandlet av samboeren din vel? Jeg har nemlig merket meg måten han skjeller ut deg på, og har også sett blåmerkene dine. Det jeg vil du skal vite er at jeg er din venn, og at jeg gjerne vil hjelpe deg, og jeg ber deg tilgi om jeg har tråkket i baret. jeg vil bare så gjerne at du skal ha det godt."

...eller du kunne lagt det som et brev på pulten hennes.....

:-) lykke til!

[MsSophie]

En god venninne av meg har igjen ei venninne som levde lenge i et forhold bvor hun ble misshandlet. Min venninne gjorde det hun kunne for å støtte og oppmuntre denne andre kvinnen i tunge stunder, samtidig oppfordret hun kvinnen til å forlate partneren sin. Stikk motsatt skjedde, de bestemte seg for å gifte seg. Min venninne ble bedt om å være forlover. Da sa hun klart i fra....jeg kommer ikke til å være din forlover, jeg kommer ikke engang i bryllupet ditt, det her orker jeg å være vitne til.....MEN jeg skal komme å besøke deg på krisesenteret når du havner der.

....og det gjør hun, stadig vekk......

[flisa]

En god venninne av meg har igjen ei venninne som levde lenge i et forhold bvor hun ble misshandlet. Min venninne gjorde det hun kunne for å støtte og oppmuntre denne andre kvinnen i tunge stunder, samtidig oppfordret hun kvinnen til å forlate partneren sin. Stikk motsatt skjedde, de bestemte seg for å gifte seg. Min venninne ble bedt om å være forlover. Da sa hun klart i fra....jeg kommer ikke til å være din forlover, jeg kommer ikke engang i bryllupet ditt, det her orker jeg å være vitne til.....MEN jeg skal komme å besøke deg på krisesenteret når du havner der.

....og det gjør hun, stadig vekk......

Hva tror du det kommer av? Er disse jentene så livredde for represalier at de ikke tør forlate disse mennene, eller er de hjernevasket til å tro at de "fortjener det"? - Jeg tror det siste. "Jeg begynte", "Jeg får han så sint", "han er jo så snill innimellom", -dessuten er det vel et nederlag å si at alle andre hadde rett?!?!?! eller tror de at de skal forandre han? At noen jenter faller for drittsekker har vi jo sett før, - nyter noen av de det?

Jeg bare under meg,

Så pinglete som jeg er så hadde jeg jo grint meg ihjel om noen hadde slått meg. .. Jeg hadde ikke fattet at det kunne skjedd, og jeg hadde IKKE turt å leve mer med et sånt menneske. Men, jeg ser jo at det skjer - så jeg undrer meg ja.

[MsSophie]

Hva tror du det kommer av? Er disse jentene så livredde for represalier at de ikke tør forlate disse mennene, eller er de hjernevasket til å tro at de "fortjener det"? - Jeg tror det siste. "Jeg begynte", "Jeg får han så sint", "han er jo så snill innimellom", -dessuten er det vel et nederlag å si at alle andre hadde rett?!?!?! eller tror de at de skal forandre han? At noen jenter faller for drittsekker har vi jo sett før, - nyter noen av de det?

Jeg bare under meg,

Så pinglete som jeg er så hadde jeg jo grint meg ihjel om noen hadde slått meg. .. Jeg hadde ikke fattet at det kunne skjedd, og jeg hadde IKKE turt å leve mer med et sånt menneske. Men, jeg ser jo at det skjer - så jeg undrer meg ja.

Grini og hylt hvis noen hadde slått meg ja, og gått for aldri å komme tilbake igjen. Hva får da andre igjen til å gifte seg med menn som står over de med ladd hagle og truer med å drepe de????

Det er nok som du sier....en blir vel bare så psyktet ned til å tro at alt er ens egen feil og at man rett og slett fortjener det. Tragisk!

[vin]

Hva tror du det kommer av? Er disse jentene så livredde for represalier at de ikke tør forlate disse mennene, eller er de hjernevasket til å tro at de "fortjener det"? - Jeg tror det siste. "Jeg begynte", "Jeg får han så sint", "han er jo så snill innimellom", -dessuten er det vel et nederlag å si at alle andre hadde rett?!?!?! eller tror de at de skal forandre han? At noen jenter faller for drittsekker har vi jo sett før, - nyter noen av de det?

Jeg bare under meg,

Så pinglete som jeg er så hadde jeg jo grint meg ihjel om noen hadde slått meg. .. Jeg hadde ikke fattet at det kunne skjedd, og jeg hadde IKKE turt å leve mer med et sånt menneske. Men, jeg ser jo at det skjer - så jeg undrer meg ja.

Da jeg giftet meg som 17 åring visste jeg at han var aggresiv og sjalu.

Men ikke i den grad som det utartet seg...

Hadde vel vært gift i 3 dager da jeg fikk en samekniv kastende etter meg .

Etter det var det både slag og psykisk mishandling i hele 6 år!!

Når jeg tenker tilbake fatter jeg ikke at jeg holdt ut , men når en er der , er det som flisa sier , en tror at en har skylda i mye selv.

OG at en ikke er god nok og får ta til takke med det en får....

Det er lett å si at en ikke forstår slike kvinner , men da har en kanskje ikke vært i den sitt ståsted!

Vet i grunnen ikke om du kan gjøre noe for henne i denne situasjonen , båre håpe at hun velger han VEKK!

Hilsen ei som er glad for at sykehusopphold grunnet mishandling er over!!