Et utrolig kjedelig innlegg om å studere

[landsbyidioten]

Jeg har blitt en nørd. Jeg leser anatomi og fysiologi og grubler over de mest uinteressante ting. Av de spørsmål jeg har nevnt her er jeg sikker på at kun det tredje vil vekke en smule interesse, om noen i det hele tatt gidder å lese gjennom dem. Men hvis dere har noen synspunkter så kom med dem:

1) Hvorfor kaller vi hypofysen et endokrint organ når halve kjertelen (baklappen) ikke produserer egne hormoner men simpelthen oppbevarer oksytocin og ADH som den får "tilsendt" fra hypothalamus? Burde den ikke kalles for en delt endokrin og eksokrin kjertel, slik som pancreas?

2) Er leveren virkelig kroppens største endokrine kjertel? Det står i lærebøkene, men _kjertel_??? Litt av en størrelse til å kunne kalles en kjertel da...

3) Jeg leser om kompensasjonsmekanismer. F.eks. sørger det autonome nervesystemet for å konstringere arterioler og venoler ved plutselige blodtrykksfall, etter eksempelvis nervus vagus stimulering. Men hvorfor blir jeg plutselig vårkåt hver gang jeg åpner en bok? Plutselig skriker kroppen min at den trenger litt fysisk kos mens hjernen min er på det mest frustrerte. Flere som har det sånn i eksamensrushet? Og vil dere kalle dette en kompensatorisk mekanisme - kroppen kompenserer for hjernens mangler ved å skrike etter noe den behersker, og kjenner....? :-)

Tror snart ikke jeg klarer å lese mer. Anatomiforeleseren vår fortalte en gang at han etter 20 års universitetsstudier plutselig innså at han satt og forsket på en eneste hjernecelle som bare han og en annen forsker i verden noensinne hadde rettet søkelyset mot. Det var da han bestemte seg for å slutte å studere. Jeg skjønner hva han mente. Plutselig drømmer jeg om DNA-virus sine alytiske formeringssykluser og har lange krangler med meg selv, i søvne fremdeles, om hvorvidt hiv-viruset kan kalles et DNA- eller RNA-virus (det er et RNA-virus som blir et DNA-virus når det kommer inn i kroppen, hvis det er av noen interesse..).

Og på toppen av alt er jeg i praksis på psykiatrisk sykehus. Jeg føler jeg begynner å identifisere meg litt _vel_ godt med noen av pasientene der inne. Spesielt de maniske.

Dette var frustrasjon som bare måtte ut, sorry hvis jeg kjedet deg. Nå lunter jeg tilbake til forandringene i ionevandringen over cellemembranen under et aksjonspotensiale.

*stønn*

[Gjest retvizan]

Å fytti grisen for et ubehagelig flashback jeg fikk.

*rygger ut igjen*

[Zirine]

Ørret landsby - du trenger ørret - og det fortere enn svint!!

[Nemesis]

Godt å vite at det er flere som har det kjipt i disse eksamenstider. Liten trøst, men dog... Leveren kalles vel bare en kjertel pga definisjonene, men jeg synes også det er snodig. Når du begynner å drømme om pensum er det sikkert et tegn på at det begynner å sige inn! Har selv til gode å drømme om gallestein og gufne utslett, har bare drømt om eksamssituasjonen der både sensor, eksaminator OG pasient ler og rister på hodet... *grøss*

[landsbyidioten]

Ørret landsby - du trenger ørret - og det fortere enn svint!!

Jepp, kanskje vi må ta det før eksamen...?

_Noe_ trenger jeg ihvertfall.

[landsbyidioten]

Å fytti grisen for et ubehagelig flashback jeg fikk.

*rygger ut igjen*

Er det sant? Er jeg ikke den eneste???

[landsbyidioten]

Godt å vite at det er flere som har det kjipt i disse eksamenstider. Liten trøst, men dog... Leveren kalles vel bare en kjertel pga definisjonene, men jeg synes også det er snodig. Når du begynner å drømme om pensum er det sikkert et tegn på at det begynner å sige inn! Har selv til gode å drømme om gallestein og gufne utslett, har bare drømt om eksamssituasjonen der både sensor, eksaminator OG pasient ler og rister på hodet... *grøss*

Jeg drømte at jeg fikk akutt koffeinsjokk på eksamen, og måtte bæres ut på en båre. :-) Dessverre kjennes den drømmen litt for virkelig ut akkurat nå.

*skjelve*

[Altman]

Svarene er ja, ja, ja og litt nei

God lykke!

[Gjest retvizan]

Er det sant? Er jeg ikke den eneste???

Helt sant. Jeg likte riktignok eksamener og lesedagene i forkant, slapp ihvertfall nærværet av snerpete lærere, men skolen generelt; Pføy!

[magnus]

Ørret landsby - du trenger ørret - og det fortere enn svint!!

Kjært barn har mange navn.....

(Jada, vet hvorfor du nevnte ørret :-) )

[landsbyidioten]

Kjært barn har mange navn.....

(Jada, vet hvorfor du nevnte ørret :-) )

Hehe, det var litt av et navn. Gleder meg til å se reaksjonen på mannen min når jeg erklærer at jeg trenger ørret fort som faen. :-)

[Zirine]

Kjært barn har mange navn.....

(Jada, vet hvorfor du nevnte ørret :-) )

moroklumpen

[Nemesis]

Ørret landsby - du trenger ørret - og det fortere enn svint!!

Ørret???

[Zirine]

Ørret???

Ja, det er godt for apetitten

[Zarine]

Det seier kanskje meir om meg at eg ikkje syntes det var det spor kjedeleg, det innlegget ditt, men rett så interessant ;-)

Når det gjeld #2 ang levra, så er den jo definert som ein kjertel ut i frå funksjonen den har og ikkje utifrå storleiken. Det er jo ingenting i definisjonen av ein kjertel som seier at den skal vere "ikkje större enn ei drue" til dömes. (Jada, dette var tatt rett frå lause lufta.) Slik er det jo med musklar også. Du har frå dei kjempestore til dei bittesmå. Det er funksjonen som definerer dei.

Og ikkje bli uroleg for psykiatrien. Det er ganske så normalt å kjenne seg igjen i både det eine og det andre. I forelesningar i sjukdomsläre blir ein jo meir og meir sjuk ettersom ein lärer om stadig nye sjukdommar. Det er ikkje måte på kva for symptomar som ein har sjölv, veit du ;-) Og når det gjeld psykiatri så er det likedan, men der kan det jo ofte vere ganske vage ting det går på, utan at ein ender opp innlagt sjölv av den grunn.

" Nå lunter jeg tilbake til forandringene i ionevandringen over cellemembranen under et aksjonspotensiale. "

Aaaaaarrrghhhh!!!!

Dette var ikkje mitt yndlingsområde... Lykke til!

[landsbyidioten]

Det seier kanskje meir om meg at eg ikkje syntes det var det spor kjedeleg, det innlegget ditt, men rett så interessant ;-)

Når det gjeld #2 ang levra, så er den jo definert som ein kjertel ut i frå funksjonen den har og ikkje utifrå storleiken. Det er jo ingenting i definisjonen av ein kjertel som seier at den skal vere "ikkje större enn ei drue" til dömes. (Jada, dette var tatt rett frå lause lufta.) Slik er det jo med musklar også. Du har frå dei kjempestore til dei bittesmå. Det er funksjonen som definerer dei.

Og ikkje bli uroleg for psykiatrien. Det er ganske så normalt å kjenne seg igjen i både det eine og det andre. I forelesningar i sjukdomsläre blir ein jo meir og meir sjuk ettersom ein lärer om stadig nye sjukdommar. Det er ikkje måte på kva for symptomar som ein har sjölv, veit du ;-) Og når det gjeld psykiatri så er det likedan, men der kan det jo ofte vere ganske vage ting det går på, utan at ein ender opp innlagt sjölv av den grunn.

" Nå lunter jeg tilbake til forandringene i ionevandringen over cellemembranen under et aksjonspotensiale. "

Aaaaaarrrghhhh!!!!

Dette var ikkje mitt yndlingsområde... Lykke til!

Takk, takk... Dessverre er det 3 uker igjen og jeg rekker kanskje å bli beltelagt innen den tid. ;-)

En definisjon på en endokrin kjertel er at den består av en ansamling endokrine celler. Leveren består av mye, mye mer (blodårer, etc.) og derfor er jeg uenig med deg, og lærebøkene, i at den er en kjertel. Da måtte den hett Glandula Heparis eller noe sånt, og ikke bare Hepar.... Dessuten så står det at Glandula Thyroidea er kroppens største endokrine kjertel -den er da ikke større enn en hasselnøtt! - så jeg konkluderer med at det er en alminnelig feiloppfatning at leveren er en kjertel. Den er tvert i mot kroppens største endokrine _organ_.

Kjekt at du hadde et synspunkt, forresten. Jeg er virkelig frustrert over disse tingene. Men jeg håper jeg får drøfte leverens endokrine status på eksamen - da skal jeg ta rotta på dem! :-)

[Gjest retvizan]

Det seier kanskje meir om meg at eg ikkje syntes det var det spor kjedeleg, det innlegget ditt, men rett så interessant ;-)

Når det gjeld #2 ang levra, så er den jo definert som ein kjertel ut i frå funksjonen den har og ikkje utifrå storleiken. Det er jo ingenting i definisjonen av ein kjertel som seier at den skal vere "ikkje större enn ei drue" til dömes. (Jada, dette var tatt rett frå lause lufta.) Slik er det jo med musklar også. Du har frå dei kjempestore til dei bittesmå. Det er funksjonen som definerer dei.

Og ikkje bli uroleg for psykiatrien. Det er ganske så normalt å kjenne seg igjen i både det eine og det andre. I forelesningar i sjukdomsläre blir ein jo meir og meir sjuk ettersom ein lärer om stadig nye sjukdommar. Det er ikkje måte på kva for symptomar som ein har sjölv, veit du ;-) Og når det gjeld psykiatri så er det likedan, men der kan det jo ofte vere ganske vage ting det går på, utan at ein ender opp innlagt sjölv av den grunn.

" Nå lunter jeg tilbake til forandringene i ionevandringen over cellemembranen under et aksjonspotensiale. "

Aaaaaarrrghhhh!!!!

Dette var ikkje mitt yndlingsområde... Lykke til!

Jeg har fremdeles ikke klart å fortrenge endel heftige uttalelser fra forelesningene om avføring. F.eks. beskrivelse av fettavføring: "Rikelige mengder som flyter i toalettskålen". *Grøsse*

Prøvetaking: "Ta en nøttestor klump..." Jeg reagerte umiddelbart med tvangstanker om kokosnøtter.

Fikk kjeft av lærer'n da jeg var i praksis og ikke takla en ganske vesentlig del av pleien: Nå MÅ du se å få et profesjonelt forhold til denne drittlukta!

Høh!

Det er en grunn til at jeg valgte psykiatrien.

[Gjest retvizan]

Det seier kanskje meir om meg at eg ikkje syntes det var det spor kjedeleg, det innlegget ditt, men rett så interessant ;-)

Når det gjeld #2 ang levra, så er den jo definert som ein kjertel ut i frå funksjonen den har og ikkje utifrå storleiken. Det er jo ingenting i definisjonen av ein kjertel som seier at den skal vere "ikkje större enn ei drue" til dömes. (Jada, dette var tatt rett frå lause lufta.) Slik er det jo med musklar også. Du har frå dei kjempestore til dei bittesmå. Det er funksjonen som definerer dei.

Og ikkje bli uroleg for psykiatrien. Det er ganske så normalt å kjenne seg igjen i både det eine og det andre. I forelesningar i sjukdomsläre blir ein jo meir og meir sjuk ettersom ein lärer om stadig nye sjukdommar. Det er ikkje måte på kva for symptomar som ein har sjölv, veit du ;-) Og når det gjeld psykiatri så er det likedan, men der kan det jo ofte vere ganske vage ting det går på, utan at ein ender opp innlagt sjölv av den grunn.

" Nå lunter jeg tilbake til forandringene i ionevandringen over cellemembranen under et aksjonspotensiale. "

Aaaaaarrrghhhh!!!!

Dette var ikkje mitt yndlingsområde... Lykke til!

Jeg har fremdeles ikke klart å fortrenge endel heftige uttalelser fra forelesningene om avføring. F.eks. beskrivelse av fettavføring: "Rikelige mengder som flyter i toalettskålen". *Grøsse*

Prøvetaking: "Ta en nøttestor klump..." Jeg reagerte umiddelbart med tvangstanker om kokosnøtter.

Fikk kjeft av lærer'n da jeg var i praksis og ikke takla en ganske vesentlig del av pleien: Nå MÅ du se å få et profesjonelt forhold til denne drittlukta!

Høh!

Det er en grunn til at jeg valgte psykiatrien.

[landsbyidioten]

Jeg har fremdeles ikke klart å fortrenge endel heftige uttalelser fra forelesningene om avføring. F.eks. beskrivelse av fettavføring: "Rikelige mengder som flyter i toalettskålen". *Grøsse*

Prøvetaking: "Ta en nøttestor klump..." Jeg reagerte umiddelbart med tvangstanker om kokosnøtter.

Fikk kjeft av lærer'n da jeg var i praksis og ikke takla en ganske vesentlig del av pleien: Nå MÅ du se å få et profesjonelt forhold til denne drittlukta!

Høh!

Det er en grunn til at jeg valgte psykiatrien.

Hehehe. :-)

STEATORÈ er et bedre ord for fettavføring. Men hvordan blir man vant til sånt, da? Jeg kommer sannsynligvis også til å velge psykiatrien, takke meg til stoffutløste psykoser og fysisk utagering framfor skitlukt fra morgen til kveld....

[landsbyidioten]

Svarene er ja, ja, ja og litt nei

God lykke!

Takk for lykkeønskning. :-) Det pleier jo å gå bra for sånne nørdetyper, gjør det ikke?

Men du, "litt nei", mener du at du er litt uenig i at det var en kompensatorisk mekanisme som fant sted i meg? Har etter mye om og men konkludert med at det må være det du mener. Gud, hva man ikke velger å bruke tid på for å holde seg unna bøkene en stakket stund...

:-)