Å komme seg etter et brudd

[leila]

Nå har det gått to uker siden jeg ba samboeren min flytte ut. Faktisk har det gått overraskende bra! Det skyldes nok at han tok det på en meget voksen måte, og at vi har klart å ha en fin kontakt i denne perioden. Selvsagt er det masse følelser i sving, og det er veldig trist å våkne opp alene i sengen hver morgen, men jeg føler at "healing-prosessen" allerede har kommet mye lengre enn tiden siden bruddet skulle tilsi. Faktisk er det litt merkelig hvor bra det går...Kan det hende jeg går på en smell snart? Ikke har jeg grått noe særlig heller. Er det bare jeg som er følelseskald?

Men jeg har det jo så bra:-) Nå har det vært nydelig vær denne langhelgen, jeg har hatt masse venner rundt meg og tilogmed blitt sjekket opp av flere menn. (Uten at det skjedde noe selvsagt, men som en bekreftelse er det kjekt....)

Burde jeg ha dårlig samvittighet for at jeg har det så bra??

Klem fra våryr

[snooker]

Nei, du bør ikke ha dårlig samvittighet. Ta det heller som en bekreftelse på at avgjørelsen din var riktig.

[Gjest pirrka]

Det som skjer er kanskje at innan ein kjem så langt at ein ber den andre flytte ut, har ein nesten gjort seg ferdig med sorgprosessen alt?

Nyt våren, du :-)

[Gjest Rusle]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du har det bra. Dere har god kommunikasjon dere imellom og han tar det "fornuftig". Kanskje nettopp derfor føler du at du ikke opplever den store sorgen.

[Gjest Geir]

Vet ikkje helt, men sjøl følte eg det på samme måten som du beskriver, men eg følte det som ett nederlag overfor sønnen vår att vi ikkje klarte å holde familien samla !

Men eg var allikevel aldri i tvil på att det var riktig å be samboeren om å flytte ut, men utifra det eg vet i dag så hadde eg nok aldri akseptert flytting av barnet.

Du bør vel bare være glad for att du ikkje har noen sorg i forbindelse med bruddet, kan jo hende følelsene (som med meg) har gradvis vissna bort for nesten å forsvinne helt, da er det ikkje så mye hverken å savne eller sørge over !

Mvh

[leila]

Det som skjer er kanskje at innan ein kjem så langt at ein ber den andre flytte ut, har ein nesten gjort seg ferdig med sorgprosessen alt?

Nyt våren, du :-)

Du er nok inne på noe der...Beslutningen min var veloverveid og det var noe jeg hadde tenkt på over lengre tid. Så kanskje selve kjærlighetssorgen allerede er iferd med å avsluttes, og det eneste som kan være tungt å takle er de konkrete endringene i livet? Ting som vaner osv.

Uansett, jeg har det bedre med meg selv enn jeg har hatt på åresvis, nå er jeg iferd med å avslutte utdannelsen min og hele verden er aktuell som jobbested, våren er her og jeg har beholdt eksen som min beste venn :-D

Må bare slanke meg inn i bikinien til sommeren, så er alt perfekt!

[leila]

Vet ikkje helt, men sjøl følte eg det på samme måten som du beskriver, men eg følte det som ett nederlag overfor sønnen vår att vi ikkje klarte å holde familien samla !

Men eg var allikevel aldri i tvil på att det var riktig å be samboeren om å flytte ut, men utifra det eg vet i dag så hadde eg nok aldri akseptert flytting av barnet.

Du bør vel bare være glad for att du ikkje har noen sorg i forbindelse med bruddet, kan jo hende følelsene (som med meg) har gradvis vissna bort for nesten å forsvinne helt, da er det ikkje så mye hverken å savne eller sørge over !

Mvh

Jeg er glad det ikke var barn inne i bildet, da hadde det nok blitt mye mer komplisert. Men det var fint å høre at du også klarte deg bra :-)

[musikeren]

...det er ikke barebare. Jeg gikk gjennom et brudd for snart to år siden. I begynnelsen hadde jeg det veldig fint, og var bare glad og letta. Følte meg fri, og livet var herlig!:-) Men så, etter et drøyt halvår begynte jeg å få en slags form for reaksjon. Det gikk ikke på at jeg var lei meg, og ønska meg tilbake, men jeg begynte rett og slett å ta innover meg det som hadde skjedd. Ikke bare sjølve bruddet, men også alt som hadde skjedd og ikke skjedd i den tida vi var sammen. Det bygde på seg, og i høst fikk jeg rett og slett en skikkelig trøkk! Det var hardt! Jeg hadde en lengre periode hvor jeg hadde det alt annet enn bra. Jeg er bedre nå heldigvis:-)

Det som nok er sikkert er at mennesker takler sånt på forskjellige måter. Men, jeg vil tru at de fleste får en eller annen form for reaksjon en eller annen gang. Har sett tilfeller med enkelte det virker som ikke får noen reaksjon i det hele tatt. Kanskje du er en av dem?:-) Ønsker du å være det?:-)

[Gjest pirrka]

Du er nok inne på noe der...Beslutningen min var veloverveid og det var noe jeg hadde tenkt på over lengre tid. Så kanskje selve kjærlighetssorgen allerede er iferd med å avsluttes, og det eneste som kan være tungt å takle er de konkrete endringene i livet? Ting som vaner osv.

Uansett, jeg har det bedre med meg selv enn jeg har hatt på åresvis, nå er jeg iferd med å avslutte utdannelsen min og hele verden er aktuell som jobbested, våren er her og jeg har beholdt eksen som min beste venn :-D

Må bare slanke meg inn i bikinien til sommeren, så er alt perfekt!

Det er LITT dårleg gjort å kome med slikt til godt gifte, satte folk som innser at jobben har kome for å bli og at det visst ikkje blir i dette livet ein kjem til å oppleve verda. Du innser det?!

Bortsett frå det: lykke til.

[leila]

...det er ikke barebare. Jeg gikk gjennom et brudd for snart to år siden. I begynnelsen hadde jeg det veldig fint, og var bare glad og letta. Følte meg fri, og livet var herlig!:-) Men så, etter et drøyt halvår begynte jeg å få en slags form for reaksjon. Det gikk ikke på at jeg var lei meg, og ønska meg tilbake, men jeg begynte rett og slett å ta innover meg det som hadde skjedd. Ikke bare sjølve bruddet, men også alt som hadde skjedd og ikke skjedd i den tida vi var sammen. Det bygde på seg, og i høst fikk jeg rett og slett en skikkelig trøkk! Det var hardt! Jeg hadde en lengre periode hvor jeg hadde det alt annet enn bra. Jeg er bedre nå heldigvis:-)

Det som nok er sikkert er at mennesker takler sånt på forskjellige måter. Men, jeg vil tru at de fleste får en eller annen form for reaksjon en eller annen gang. Har sett tilfeller med enkelte det virker som ikke får noen reaksjon i det hele tatt. Kanskje du er en av dem?:-) Ønsker du å være det?:-)

Uff, det er akkurat slikt noe jeg er redd for! Det går liksom litt FOR bra...

Men jeg får bare ta en dag av gangen, det er ikke sikkert at jeg kommer til å få noen større reaksjon enn det jeg allerede har hatt for jeg er ganske flink til å stenge ute følelser jeg ikke vil kjenne. F.eks. skjønner jeg ikke vitsen med å sette på ballader og se på bilder mens man tvinger seg selv til å gråte. På samme måte lot jeg være å tenke på minner mens jeg hjalp ham med å pakke tingene sine. Og jeg tenkte ikke at "dette er siste natten jeg kommer til å våkne opp ved siden av ham!" dagen før han flyttet ut. Det er rett og slett ingen vits i å tenke slik. Gjort er gjort.

[leila]

Det er LITT dårleg gjort å kome med slikt til godt gifte, satte folk som innser at jobben har kome for å bli og at det visst ikkje blir i dette livet ein kjem til å oppleve verda. Du innser det?!

Bortsett frå det: lykke til.

Husk at gresset som oftest er grønnere på andre siden...

Jeg har det flott på mange måter, men er UTROLIG seksuellt frustrert :-(

Og så lenge ONS ikke er aktuellt for meg, kan det gå år og dag før jeg får utløst litt spenninger i kroppen...

[musikeren]

Uff, det er akkurat slikt noe jeg er redd for! Det går liksom litt FOR bra...

Men jeg får bare ta en dag av gangen, det er ikke sikkert at jeg kommer til å få noen større reaksjon enn det jeg allerede har hatt for jeg er ganske flink til å stenge ute følelser jeg ikke vil kjenne. F.eks. skjønner jeg ikke vitsen med å sette på ballader og se på bilder mens man tvinger seg selv til å gråte. På samme måte lot jeg være å tenke på minner mens jeg hjalp ham med å pakke tingene sine. Og jeg tenkte ikke at "dette er siste natten jeg kommer til å våkne opp ved siden av ham!" dagen før han flyttet ut. Det er rett og slett ingen vits i å tenke slik. Gjort er gjort.

Jeg trur det er veldig sunt å kunne tenke sånn som du gjør. Gjort er gjort, og ferdig med det. Sånn sparer en seg sjøl for både bekymringer og depresjoner. Jeg kan også klare å ta det på den måten, men det varierer fra tilfelle til tilfelle. Akkurat her gikk det ikke. Det høres ut som du kommer til å takle det hele bra:-) Du er nok litt grunn vil jeg påstå, men det skal du ikke ta deg nær av;-)

[Gjest Dag]

Det er som oftest greit når han og du sitter på hver sin kant og behersker dette fint. Det hadde vært verre for deg om han fant seg en kjæreste nå i disse dagene. Da tror jeg the healing prosess hadde fått giftige injeksjoner.

Mvh.

[graftstent]

Vel, du hadde kanskje hatt det verre hvis det var du som ble bedt om å flytte ut..og satt og så på at exen din levde livets glade dager når han endelig ble kvitt deg.

Det er vondt å være den som gjør det slutt, men det ER verre å være den som blir dumpet.

[SierDuDet]

Nei, du trenger da overhodet ikke å ha dårlig samvittighet for dette.

Ikke er det uvanlig heller, og jeg har hørt om fenomenet tidligere

[leila]

Vel, du hadde kanskje hatt det verre hvis det var du som ble bedt om å flytte ut..og satt og så på at exen din levde livets glade dager når han endelig ble kvitt deg.

Det er vondt å være den som gjør det slutt, men det ER verre å være den som blir dumpet.

Det er selvsagt veldig individuelt hvem som har det verst. Som oftest har begge parter det svært vondt på hver sin måte. Ofte må den som slår opp slite med tre ting samtidig: Kjærlighetssorg, dårlig samvittighet og bekjempelse av trangen til å gå tilbake.