ingen vil tro...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ja jeg er nok feig som ikke tør og stå frem her,men jeg vil bare høre deres syn på saken,uten at dere vet hvem jeg er.

Jeg har tideligere vært utsatt for voldtekter,incest.

i natt så var jeg så urolig,fikk ikke sove..fant ut at jeg skulle løpe meg en tur.jeg løp og plutselig ble jeg slengt i bakken,bakfra,en hånd over munnen,mens den andre fikk av meg klærene på underkroppen,jeg lå med ansiktet ned i gresset,så ingenting,kjennte bare lukten av nyklippet gress,jeg fikk mye gress i munnen,panikk,kom meg ikke løs,var sikker på at nå dør jeg.ga opp og kjempe,fikk ikke puste..han var så tung,presset pusten ut av meg,jeg vet ikke hvor lenge jeg lå der,lå der lenge etter han var ferdig,turde ikke bevege meg..

kom meg på beina og løp hjem,dusjer,kaster klærene i vaskemaskinen...vil dø,ringer mentalhjelpe tlf..de ringer legevakten pga jeg har kuttet meg sånn,en lege ringer meg og jeg drar ned på legevakten,ennå er det ingen som vet hva som har skjedd,på veien ringer jeg en venn og han møter meg på legevakten,jeg forteller han litt og han mener jeg skal si det til legen ...jeg vil ikke.vennen min tror ikke på meg at jeg ikke vet hvem det var og han blir sint.han presser meg og jeg hyler hele tiden,JEG VET IKKE..

kommer inn til legen og han undersøker kuttene mine og jeg prøver og forklare hva som har skjedd,han sier jeg ikke reagerer NORMALT etter en voldtekt og tror meg ikke,jeg blir hysterisk forbanna og spør hva han vil jeg skal gjøre,hyle?skrike? henge i taket? hva faen vil han jeg skal gjøre??

han går ut på gangen og spør vennen min om jeg har noen gang vært PSYKOTISK.

kommer inn igjen og sier "du har jo vært her MANGE ganger før ang det samme,er du sikker på at dette stemmer??? " jeg går inn i en trance lignende tillstand,snakker ikke,ser bare rett frem,ser ingenting,det er tomt...

en sykepleier kommer inn og sier hun har kontaktet legen som jobber med voldtekter,jeg sier at det er ikke noe vits i det,blir jo ikke trodd alikkevell..men hun får meg til og vente,ligger på ett rom og prøver og slappe av.kl er 06,er kvalm.redd,tør ikke ha døren igjenn..

etter en time kommer hun andre legen,jeg blir undersøkt,vennen min er dratt hjem for lenge siden...jeg forklarer legen hva den andre legen sa og hun beklager det og lover og ta det opp med sjefen...men skaden er skjedd,jeg ble ikke trodd.

hun legen forstod meg,men jeg turde ikke si så mye,greide ikke reagere..

kl 08:30 får jeg dra hjem,ligger lenge våken når jeg kommer hjem,men sovner tilslutt,våkner av at tlf ringer,det er rådgiveren på voldtektsmottaket,jeg får en time i neste uke...og hun sier at hun har lest i papirene mine og sett at dette er langt fra 1 gang,jeg begynner med en gang og gå i forsvarsposisjon,finner ut at hun ikke tror meg heller...jeg er helt alene.

det er jo sikkert rart,hvem faen er ute mitt på natten og løper,blir sleng i bakken,voldtatt midt på svarteste natten og som ikke vet hvem det er.som ikke så noe..jo det er meg.

jeg vil glemme,har ikke orket og kle på meg,orker ikke ta tlf,har gardine fortrukket og ser frem til jeg kan krype under dynen igjen...våkne i morgen og se at dette bare er ett vondt mareritt,men jeg er VÅKEN..

[Devania]

Det var trist lesning... At noen kan bli møtt sånn etter en voldtekt er helt hårreisende. Noen mennesker passer helt klart ikke i den jobben de har...

Jeg tror på en måte at jeg vet hvordan du har det også, selv om alle reagerer og tenker forskjellig. Jeg har selv blitt voldtatt tre ganger. Og jeg har merket at hvis jeg forteller det blir jeg nesten sett på som en lystløgner. Hvis jeg unnlater å fortelle at det har skjedd flere ganger blir jeg trodd med en gang. Det å ikke bli trodd er grusomt.

Det er heller ikke bestandig man sitter igjen som et vrak rett etterpå. Noen ganger kommer ikke reaksjonen før timer, dager, uker eller måneder etterpå. Det er for noen den eneste måten å komme seg gjennom, det på...

Dette ble sikkert mye babbel. Jeg håper virkelig at du har noen rundt deg som støtter deg, og at du ikke gir opp. Ønsker deg all lykke til!

[forbrenner]

håper du får hjelp,fort.Du fortjener IKKE å ha det sånn...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Nei jeg har ingen,og ikke vil jeg det heller.

vil bare være alene,orker ikke fortelle,vet ikke hvordan jeg skal fortelle,jeg finner ikke ord.vil ikke at noen skal synest synd på meg,det var jo min egen feil,jeg burde vite bedre enn og være ute midt på natten.

jeg er så utrolig redd,tør jo ikke si her en gang hvem jeg er...

jeg har mistet bakkekontakten igjen,vet ikke når jeg tipper over og lar tårene og følelsene ta over,men må være sterk,glemme...få det bort fra øynene mine,ut av hodet.

[forbrenner]

Nei jeg har ingen,og ikke vil jeg det heller.

vil bare være alene,orker ikke fortelle,vet ikke hvordan jeg skal fortelle,jeg finner ikke ord.vil ikke at noen skal synest synd på meg,det var jo min egen feil,jeg burde vite bedre enn og være ute midt på natten.

jeg er så utrolig redd,tør jo ikke si her en gang hvem jeg er...

jeg har mistet bakkekontakten igjen,vet ikke når jeg tipper over og lar tårene og følelsene ta over,men må være sterk,glemme...få det bort fra øynene mine,ut av hodet.

Aldri tro noe sånt!!!!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Aldri tro noe sånt!!!!!

jeg føler det sånn,hvorfor gikk jeg ut? hvorfor? hvorfor? det går igjen og igjen i hodet mitt...er så skvetten,hjertet er langt oppi halsen hver gang jeg hører noen lyder.

[Devania]

Nei jeg har ingen,og ikke vil jeg det heller.

vil bare være alene,orker ikke fortelle,vet ikke hvordan jeg skal fortelle,jeg finner ikke ord.vil ikke at noen skal synest synd på meg,det var jo min egen feil,jeg burde vite bedre enn og være ute midt på natten.

jeg er så utrolig redd,tør jo ikke si her en gang hvem jeg er...

jeg har mistet bakkekontakten igjen,vet ikke når jeg tipper over og lar tårene og følelsene ta over,men må være sterk,glemme...få det bort fra øynene mine,ut av hodet.

For det første... Det kan aldri bli din egen feil at du blir voldtatt! Han som gjorde dette mot deg har absolutt all skyld! Å jogge midt på natten er ingen forbrytelse. Det er han som er forbryteren, det er han du skal bebreide, og ikke deg selv.

Og når det gjelder det at du ikke vil fortelle. Du forteller det her, det er en god start. Og det fine med internett er jo nettopp det at ingen behøver å få vite hvem du er. Det har ingenting med feighet å gjøre. Jeg synes du er sterk og modig som tør sette ord på det her inne.

Du har virkelig all grunn til å gråte også. Å prøve å gjemme seg bak en maske gjør det bare verre, du klarer uansett ikke å lure deg selv. Tro meg, jeg holdt det inne og prøvde å glemme det i flere år...

*drister meg til å gi deg en god og trygg klem*

[Gjest Maria Magdalena]

Sorry, men jeg hadde nok hatt problemer med å tro deg, jeg også. Det finnes ting som bare er FOR usannsynlige. Og om du snakker sant om at overgrepet skjedde i går natt, så er du rinelig kald som klarer å beskrive det som skjedde i slike ordlag så kort tid etter. DET er virkelig ikke vanlig...

[Gjest (ikke undertegnet)]

For det første... Det kan aldri bli din egen feil at du blir voldtatt! Han som gjorde dette mot deg har absolutt all skyld! Å jogge midt på natten er ingen forbrytelse. Det er han som er forbryteren, det er han du skal bebreide, og ikke deg selv.

Og når det gjelder det at du ikke vil fortelle. Du forteller det her, det er en god start. Og det fine med internett er jo nettopp det at ingen behøver å få vite hvem du er. Det har ingenting med feighet å gjøre. Jeg synes du er sterk og modig som tør sette ord på det her inne.

Du har virkelig all grunn til å gråte også. Å prøve å gjemme seg bak en maske gjør det bare verre, du klarer uansett ikke å lure deg selv. Tro meg, jeg holdt det inne og prøvde å glemme det i flere år...

*drister meg til å gi deg en god og trygg klem*

som du skrev i sted at reaksjonene er forskjellig og det kan ta tid før de kommer,det stemmer,jeg reagerer når jeg er alene..

det er vondt at han vennen min ikke har tatt kontakt,han sa han skulle ta kontakt idag...men han vil jo ikke tro,kan ikke tro.

faen hvorfor tok jeg i det hele tatt kontakt med han? det er bedre om ingen vet for da kan ingen såre meg!!

jeg skulle ringe politiet idag,men jeg visste ikke hva jeg skulle si..igjen..

jeg er redd for ordet IGJEN og stillheten etterpå..

[Gjest (ikke undertegnet)]

Sorry, men jeg hadde nok hatt problemer med å tro deg, jeg også. Det finnes ting som bare er FOR usannsynlige. Og om du snakker sant om at overgrepet skjedde i går natt, så er du rinelig kald som klarer å beskrive det som skjedde i slike ordlag så kort tid etter. DET er virkelig ikke vanlig...

kansje jeg er en kald person? hva om man har så MYE erfaring med dette at man rett og slett beholder hodet kaldt??

[forbrenner]

jeg føler det sånn,hvorfor gikk jeg ut? hvorfor? hvorfor? det går igjen og igjen i hodet mitt...er så skvetten,hjertet er langt oppi halsen hver gang jeg hører noen lyder.

du kan ikke noe for at en voksen person tok et fryktelig galt valg å skade deg på den måten...

[Devania]

som du skrev i sted at reaksjonene er forskjellig og det kan ta tid før de kommer,det stemmer,jeg reagerer når jeg er alene..

det er vondt at han vennen min ikke har tatt kontakt,han sa han skulle ta kontakt idag...men han vil jo ikke tro,kan ikke tro.

faen hvorfor tok jeg i det hele tatt kontakt med han? det er bedre om ingen vet for da kan ingen såre meg!!

jeg skulle ringe politiet idag,men jeg visste ikke hva jeg skulle si..igjen..

jeg er redd for ordet IGJEN og stillheten etterpå..

Det er kanskje vanskelig for vennen din å vite hvordan han skal takle det...

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg ringt politiet med en gang! Er det noe jeg virkelig angrer på nå i ettertid, så er det nettopp det at jeg ikke ringte med en gang. Troverdigheten din er mye større hvis du ringer nå, enn hvis du utsetter og utsetter. Du trenger ikke si så mye heller, bare fortell at du har blitt voldtatt, og at du gjerne vil snakke med noen der. Så er du i gang.

[Gjest Maria Magdalena]

kansje jeg er en kald person? hva om man har så MYE erfaring med dette at man rett og slett beholder hodet kaldt??

Ja, kanskje det. Jeg vet ikke. Men jeg hadde hatt problemer med å tro deg. Det innrømmer jeg.

[Gjest abrigal]

Jeg tror deg.

Kjenner andre som har det som deg.

At de har vært utsatt for overgrep tidligere og så blir de utsatt for nytt overgrep.

Frustrasjonen de føler...problemene med å være en "gjenganger" hos legevakten...gjerne pga. ettervirkninger av de tidligere overgrepene...

For å si det slik:

Min psykolog som hjalp meg å komme over det verste eter voldtekten sa veldig klart og greit: "Jeg skulle ønske jeg kunne si at siden du har vært utsatt for en voldtekt så skal det aldri skje igjen. Men den garantien har ingen".

Det er merkellig nok slik at når en blir utsatt for flere overgrep over tid (ikke incest)...så mener folk at så uflaks kan ingen ha...

Men det er INGEN som sier at hvis jeg kræsjet bilen idag så vil jeg aldri risikere å havne i en kolisjon igjen... Neida for det er jo så mange biler på veien og så mye som kan skje... Men det er mange mennesker i samfunnet vårt og alle tenker ikke like riktig i forhold til norsk lov! Og sånn er det.

Noen har klippekort på legevakten når de var små. De snublet i trappen, svingte rundt på lekeapparatet og slo hode i stangen og fikk hull i hode, de trynte med sykkene...osv. Men ingen kommer og sier at falt du av sykkelen i går så skjer det ikke igjen. Hvorfor i hekken kan ikek folk tenke slik om overgrep, vold og annet slikt?

Så kjære deg som skrev hovedinnlegget her. Fortell hva som skjedde. Kanskje politiet er en tanke. Evt. ta kontakt med DIXI. Det er en gruppe for dem som har vært utsatt for overgrep. Du finner mer om dem på www.dixi.no

Jeg skulle ønske at du har styrke til å si at "jeg ble voldtatt den kvelden"...for det er ikke du som har gjordt noe galt. Det er det overgriperen som gjorde. Ingen har rett til å slenge deg i bakken og tvinge deg til sex. ALDRI!!!!!!!!!!

Klem fra en medsøster som tror på deg og din historie!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det er kanskje vanskelig for vennen din å vite hvordan han skal takle det...

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg ringt politiet med en gang! Er det noe jeg virkelig angrer på nå i ettertid, så er det nettopp det at jeg ikke ringte med en gang. Troverdigheten din er mye større hvis du ringer nå, enn hvis du utsetter og utsetter. Du trenger ikke si så mye heller, bare fortell at du har blitt voldtatt, og at du gjerne vil snakke med noen der. Så er du i gang.

jeg vet ikke,har så "dårlig" erfaring med politiet og slike saker,venter på at ene saken min skal opp i retten etter mye frem og tilbake,jeg vet ikke om jeg makter det en gang til,det er en så stor påkjenning...men jeg vet at jeg hadde rådet en annen i samme situasjon til og ta kontakt med politiet.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg tror deg.

Kjenner andre som har det som deg.

At de har vært utsatt for overgrep tidligere og så blir de utsatt for nytt overgrep.

Frustrasjonen de føler...problemene med å være en "gjenganger" hos legevakten...gjerne pga. ettervirkninger av de tidligere overgrepene...

For å si det slik:

Min psykolog som hjalp meg å komme over det verste eter voldtekten sa veldig klart og greit: "Jeg skulle ønske jeg kunne si at siden du har vært utsatt for en voldtekt så skal det aldri skje igjen. Men den garantien har ingen".

Det er merkellig nok slik at når en blir utsatt for flere overgrep over tid (ikke incest)...så mener folk at så uflaks kan ingen ha...

Men det er INGEN som sier at hvis jeg kræsjet bilen idag så vil jeg aldri risikere å havne i en kolisjon igjen... Neida for det er jo så mange biler på veien og så mye som kan skje... Men det er mange mennesker i samfunnet vårt og alle tenker ikke like riktig i forhold til norsk lov! Og sånn er det.

Noen har klippekort på legevakten når de var små. De snublet i trappen, svingte rundt på lekeapparatet og slo hode i stangen og fikk hull i hode, de trynte med sykkene...osv. Men ingen kommer og sier at falt du av sykkelen i går så skjer det ikke igjen. Hvorfor i hekken kan ikek folk tenke slik om overgrep, vold og annet slikt?

Så kjære deg som skrev hovedinnlegget her. Fortell hva som skjedde. Kanskje politiet er en tanke. Evt. ta kontakt med DIXI. Det er en gruppe for dem som har vært utsatt for overgrep. Du finner mer om dem på www.dixi.no

Jeg skulle ønske at du har styrke til å si at "jeg ble voldtatt den kvelden"...for det er ikke du som har gjordt noe galt. Det er det overgriperen som gjorde. Ingen har rett til å slenge deg i bakken og tvinge deg til sex. ALDRI!!!!!!!!!!

Klem fra en medsøster som tror på deg og din historie!

takk for at du forstår,og ja det er ikke noen garanti for at noe slikt ikke kan skje igjen,men altså ett sted går grensen..skulle tro det sto med store bokstaver på ryggen min "er blitt voldtatt før,en gang fra eller til gjør ingen ting" det er så utrolig urettferdig...

jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg,jeg ble så sint på legevakten i natt,hvordan kan en som ikke var tilstede komme og si at det IKKE har skjedd..

men JEG BLE UTSATT FOR EN VOLDTEKT I NATT!!

[Devania]

jeg vet ikke,har så "dårlig" erfaring med politiet og slike saker,venter på at ene saken min skal opp i retten etter mye frem og tilbake,jeg vet ikke om jeg makter det en gang til,det er en så stor påkjenning...men jeg vet at jeg hadde rådet en annen i samme situasjon til og ta kontakt med politiet.

Jo, jeg tror jeg forstår... Men kanskje du bør gi dem en ny sjanse? Det kan være at du blir møtt med mer forståelse denne gangen. Jeg forstår at du er skeptisk og kanskje skremt bare av tanken på å gå igjennom det enda en gang, men på sikt tror jeg nok det er det lureste valget du kan ta nå... Hvis du har noen du stoler på, så ta dem med deg, kanskje det er lettere. De trenger jo ikke være med inn og høre alt, bare være der som en støtte liksom. Og du trenger jo ikke å anmelde selv om du går dit og snakker med dem. I det minste hjelper det og styrker din forklaring hvis du evt vil anmelde det senere.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ja, kanskje det. Jeg vet ikke. Men jeg hadde hatt problemer med å tro deg. Det innrømmer jeg.

Hvilke grunn skulle jeg ha for og fortelle noe som ikke var sant?? JEG BARE SPØR..

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jo, jeg tror jeg forstår... Men kanskje du bør gi dem en ny sjanse? Det kan være at du blir møtt med mer forståelse denne gangen. Jeg forstår at du er skeptisk og kanskje skremt bare av tanken på å gå igjennom det enda en gang, men på sikt tror jeg nok det er det lureste valget du kan ta nå... Hvis du har noen du stoler på, så ta dem med deg, kanskje det er lettere. De trenger jo ikke være med inn og høre alt, bare være der som en støtte liksom. Og du trenger jo ikke å anmelde selv om du går dit og snakker med dem. I det minste hjelper det og styrker din forklaring hvis du evt vil anmelde det senere.

Ja du har rett,men hvem skulle jeg ha hatt med meg? jeg tør ikke ringe til politiet og be de komme hjem til meg,for hva ville naboene tro? da er det bedre jeg går ned til de på dagtid og snakker med hun som etterforsket de andre sakene...og hun vet jeg vil komme til og si "IGJEN??"

[Gjest abrigal]

takk for at du forstår,og ja det er ikke noen garanti for at noe slikt ikke kan skje igjen,men altså ett sted går grensen..skulle tro det sto med store bokstaver på ryggen min "er blitt voldtatt før,en gang fra eller til gjør ingen ting" det er så utrolig urettferdig...

jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg,jeg ble så sint på legevakten i natt,hvordan kan en som ikke var tilstede komme og si at det IKKE har skjedd..

men JEG BLE UTSATT FOR EN VOLDTEKT I NATT!!

Hei igjen.

Jo det går an å bli utsatt flere ganger!

Vet ikke om du har lest hjemmesiden til denne personen som er på dol av og til..?

http://www.doktoronline.no/homepage/beib/

Hun har og vært utsatt flere ganger. Kjenner også andre...da jeg for noen år siden drev samtalegr. her i Bergen og omegn for voldtatte.

Klem fra