Den perfekte skilsmisse......

[Solsikke]

når det er barn innvolvert, må vel være at man skilles som venner. Kjøper tomannsbolig og bor i en del hver? Tro om det er mange som har det slik?

[conan]

Foreldrene til en venninde av kona, fant ut mens de to barna var små, at deres forhold egentlig var over. Det var ikke slik at de var i tottene på hverandre eller noe i den duren, men de var vel blitt mer venner enn kjærester. De ble så enige om å fortsette samlivet som gifte, men med hvert sitt soverom og med mer tid på egenhånd, av hensyn til barna, slik at de skulle slippe den uttryggheten skilsmisse gir.

Da barna ble en 18-19 år, flyttet de fra hverandre og skiltes formelt, men er fortsatt nære venner.

[Nyco]

Jahn Teigen og Anita Skorgan har vel praktisert noe sånt?

[flisa]

Spørs om man får lov å bo under samme tak - om man skal gjøre det riktig rent økonomisk....

Jeg syns det er greit med 200 meter mellom husen våre jeg, -han bør ikke akkurat vite ALT om meg, ..som om han gjorde det før.....*S*

[Amiga]

Foreldrene til en venninde av kona, fant ut mens de to barna var små, at deres forhold egentlig var over. Det var ikke slik at de var i tottene på hverandre eller noe i den duren, men de var vel blitt mer venner enn kjærester. De ble så enige om å fortsette samlivet som gifte, men med hvert sitt soverom og med mer tid på egenhånd, av hensyn til barna, slik at de skulle slippe den uttryggheten skilsmisse gir.

Da barna ble en 18-19 år, flyttet de fra hverandre og skiltes formelt, men er fortsatt nære venner.

Det gjorde en eks-elsker jeg hadde og kona hans også.

[Nyco]

Foreldrene til en venninde av kona, fant ut mens de to barna var små, at deres forhold egentlig var over. Det var ikke slik at de var i tottene på hverandre eller noe i den duren, men de var vel blitt mer venner enn kjærester. De ble så enige om å fortsette samlivet som gifte, men med hvert sitt soverom og med mer tid på egenhånd, av hensyn til barna, slik at de skulle slippe den uttryggheten skilsmisse gir.

Da barna ble en 18-19 år, flyttet de fra hverandre og skiltes formelt, men er fortsatt nære venner.

Men det forutsetter vel at ingen av dem "sysler litt " på si eller får en ny kjæreste?

[mettewa]

Jeg har en kollega som har gjort det på den måten.

De bygde hus sammen mens de fortsatt var gift, med hybelleilighet. Etter noen år gikk de hver til sitt, i vennskapelighet. Hun ble boende der de bodde, mens han flyttet ned i hybelleiligheten.

Nå har den mannlige parten også funnet seg en ny partner.

Jeg tror det fungerer veldig fint, ihvertfall etter hva hun har fortalt. Og sønnen har det jo perfekt, som fortsatt kan bo både hos mamma og pappa :-)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kan sikkert være flott for barna, men jeg tviler på at foreldrene får tak i nye partnere som er villige til å bo så tett på eksene.

Jeg hadde aldri orket å ha eksen så tett på meg. Jeg tror ikke det hadde fungert, og til syvende og sist hadde det vel gått ut over ungene.

[Solsikke]

Kan sikkert være flott for barna, men jeg tviler på at foreldrene får tak i nye partnere som er villige til å bo så tett på eksene.

Jeg hadde aldri orket å ha eksen så tett på meg. Jeg tror ikke det hadde fungert, og til syvende og sist hadde det vel gått ut over ungene.

Hmm det ville vel fungert når man er venner vel?

Den perfekte skilsmisse for barna er i alle fall at foreldrene fortsatt er venner og bor i nærheten av hverandre, helst i samme gate. Og kan gjøre en del ting sammen som skoleavslutninger, jul, o.s.v

[ppunkyB]

Mine foreldre ble skilt da jeg var liten. Den første tiden så flyttet faren min ned i kjellerleiligheten , tror ikke en gang jeg skjønte at den var skilt for jeg så jo dem begge hele tiden *S*

Det går jo så lenge man er gode venner , men jeg tror det er å leke litt med ilden. Når den ene finner seg en ny partner så kan det fort bli sjalusi. For ikke å snakke om hvis de vil ha seg noen ONS'er.

Å bo sammen i et platonisk ekteskap har jeg ikke sansen for. Barna vil jo ikke skjønne helt hva som skjer. De voksne forspiller jo sjansene sine til å finne en ny partner. Å ha masse på si i en slik situasjon er hvertfall ikke bra heller.

Det beste er vel om man bor hver for seg - men ikke så veldig langt unna hverandre.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hmm det ville vel fungert når man er venner vel?

Den perfekte skilsmisse for barna er i alle fall at foreldrene fortsatt er venner og bor i nærheten av hverandre, helst i samme gate. Og kan gjøre en del ting sammen som skoleavslutninger, jul, o.s.v

Jeg er enig i det siste du skriver. Men for å si det sånn, ville du synes at det var helt greit å bo i samme hus som eksen til mannen dn? Sånn vil aldri jeg orke å leve selv om mannen min og eksen er venner.

[Solsikke]

Jeg er enig i det siste du skriver. Men for å si det sånn, ville du synes at det var helt greit å bo i samme hus som eksen til mannen dn? Sånn vil aldri jeg orke å leve selv om mannen min og eksen er venner.

Ja om det hadde vært barn involvert så hadde jeg nok det. I alle fall om jeg og eksen til mannen min hadde greid å holde en noenlunde hyggelig tone mot hverandre.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Ja om det hadde vært barn involvert så hadde jeg nok det. I alle fall om jeg og eksen til mannen min hadde greid å holde en noenlunde hyggelig tone mot hverandre.

Vel, kanskje du er et bedre menneske enn meg. Jeg er sjeleglad for at eksen hans bor noen hundre meter unna selv om de er gode venner. Det fungerer kjempegodt for barna, og vi voksne har et privatliv.

[Atene]

Ja om det hadde vært barn involvert så hadde jeg nok det. I alle fall om jeg og eksen til mannen min hadde greid å holde en noenlunde hyggelig tone mot hverandre.

Jeg tror du er en smule naiv nå.

Tror du virkelig at alle de som ikke fikser en sånn situasjon er dårlige mennesker ? Og at du av en eller annen grunn er bedre rustet til å klare det enn de fleste andre ?

Døm ingen, før du har gått en mil i deres sko. Det er tydelig at du ikke har noen personlig erfaring her.

[Solsikke]

Jeg tror du er en smule naiv nå.

Tror du virkelig at alle de som ikke fikser en sånn situasjon er dårlige mennesker ? Og at du av en eller annen grunn er bedre rustet til å klare det enn de fleste andre ?

Døm ingen, før du har gått en mil i deres sko. Det er tydelig at du ikke har noen personlig erfaring her.

Hei Atene:)

Jeg har da aldri sagt at jeg er bedre mennesker enn deg eller andre. Jeg har da aldri sagt noe vondt om dem som ikke greier å leve slik.

Det eneste jeg har sagt at jeg tror jeg ville ha greid å leve slik og at for barna ville denne løsningen være den perfekte. Det ville nok ha krevd en del, men det er helt klart forsøket vært å prøve vel?

Nå blir det vel neppe å skje her hos oss, men man skal vel aldri si aldri.

[Atene]

Hei Atene:)

Jeg har da aldri sagt at jeg er bedre mennesker enn deg eller andre. Jeg har da aldri sagt noe vondt om dem som ikke greier å leve slik.

Det eneste jeg har sagt at jeg tror jeg ville ha greid å leve slik og at for barna ville denne løsningen være den perfekte. Det ville nok ha krevd en del, men det er helt klart forsøket vært å prøve vel?

Nå blir det vel neppe å skje her hos oss, men man skal vel aldri si aldri.

Og jeg tror ikke du skal uttale deg om hva du ville greie dersom hvis såfremt ifall.

De fleste greier det ikke. De fleste er vanlige mennesker, akkurat som deg, som aldri trodde dette skulle skje dem. I sånne situasjoner dukker det opp vanskelige følelser hos oss alle.

Alle de som klager over håpløse ekser og håpløse nåværende til håpløse ekser samt håpløse ekser til nåværende (og dem er det nok av !) - de har kanskje alle tenkt som deg en gang. Kanskje tenker de det tilogmed fortsatt, at dette må være mulig, og at den eneste grunnen til at det ikke går i deres tilfelle, er at enellerannen _annen_ person er vanskelig - "psykopat" som man gjerne sier.

Jeg tror de fleste er helt normale.

[favn]

Høres ikke særlig perfekt ut, spør du meg. Høres ikke noe særlig ut overhodet.

[favn]

Foreldrene til en venninde av kona, fant ut mens de to barna var små, at deres forhold egentlig var over. Det var ikke slik at de var i tottene på hverandre eller noe i den duren, men de var vel blitt mer venner enn kjærester. De ble så enige om å fortsette samlivet som gifte, men med hvert sitt soverom og med mer tid på egenhånd, av hensyn til barna, slik at de skulle slippe den uttryggheten skilsmisse gir.

Da barna ble en 18-19 år, flyttet de fra hverandre og skiltes formelt, men er fortsatt nære venner.

Sånne historier har jeg hørt om. Gjett om det var et slag i trynet på barna da de skjønte eller fikk vite at foreldrene hadde holdt sammen, holdt ut, ofret seg, hva du vil... 'for barnas skyld'.

Jeg hadde blitt helt forjævlig rasende selv og ikke en tøddel takknemlig.

[flisa]

Jeg har en kollega som har gjort det på den måten.

De bygde hus sammen mens de fortsatt var gift, med hybelleilighet. Etter noen år gikk de hver til sitt, i vennskapelighet. Hun ble boende der de bodde, mens han flyttet ned i hybelleiligheten.

Nå har den mannlige parten også funnet seg en ny partner.

Jeg tror det fungerer veldig fint, ihvertfall etter hva hun har fortalt. Og sønnen har det jo perfekt, som fortsatt kan bo både hos mamma og pappa :-)

De har sikkert lydløs og kjedelig sex ;-)

[mettewa]

De har sikkert lydløs og kjedelig sex ;-)

*LOL*

Er jammen ikke sikker på om de har sex, jeg ;-)