Dumme, dumme meg!

[ulva]

...jeg overtalte psykiateren min til å gi meg bare en time i uka mens jeg jobber i sommer, inntil han tar ferie. Og så to timer som vanlig, fra høsten av. Og jeg har avtalt å jobbe i hele neste måned.

Problemet er, at jeg ikke klarer det. Det går nedover rasende fort, og jeg innser at disse to timene holdt meg flytende. Hvordan skal det gå når han blir borte i tre uker? Jeg vet ikke om jeg holder det ut - og ingen kan jo steppe inn for ham. Han er privatpraktiserende. Og enda verre: Nå som vi bare ses en gang i uka, har han så mye å fortelle meg og er så glad for å se meg, at han helt glemmer å la meg komme til. Merkelig, i grunnen, for han er vanligvis svært proff... Men det er bare noe med vårt forhold. Sist skravlet han non-stop i 30 min om høstens planer og fotball-vm, før han innså at han var i ferd med å bruke all tiden på småskravling. Og jeg har ikke hjerte til å avbryte ham! Så jeg har heller ikke fortalt hvordan ting er. Hadde jeg ikke vært meg selv, og visst det jeg vet, hadde jeg fått meg selv innlagt - med tvang, om nødvendig, for dette går bare ikke! Er redd for hva som skal skje. Kan ikke sykemeldes, heller, for vi har ikke råd. Trenger også erfaringen. Men til hvilken pris?! Innså plutselig at jeg sannsynligvis aldri får et normalt liv - vil ikke klare å jobbe. Vet ikke om jeg vil leve slik.

[Gjest Z@pvir]

Får bare håpe at det er Trygdekontoret som betaler for timene; og ikke du! Siden han bruker dem på å prate om sine ting mener jeg. Men samme hva så er det misbruk av timen. Litt 'koseprat' er hyggelig, men ett sted går grensen! Si ifra!

[Gjest Miss Saigon]

Du må fortelle behandleren din hvordan du har det så dere sammen kan finne en løsning på hvordan du/dere skal takle de 3 ukene han er på ferie. Enten at du blir dagpasient ved en avd ( hvis du føler det føles tryggere ) eller at du har avtaler med fastlegen din eller andre.

Bare noen forslag fra meg....