Hvor lenge har dere prøvd...

[Gjest Sopfia]

å bli gravide, og hva har dere evt forsøkt av medikamenter o.l, evt hva slags diagnoser har dere her på ufb-forumet?? Kan ikke alle ta en presentasjon av seg selv her nå? (er så lenge siden jeg var aktiv her, så mange "nye" har jo kommet til) Selv har vi forsøkt i nesten 3 år,(har pcos) diverse hormonkurer, men intet resultat så langt, er 26 år, så forsåvidt har vi vel enda god tid, men ønsket om barn er der, VELDIG sterkt.

[sats]

Heisann!

Vi prøvde i ca. 2 år selv før vi kontaktet lege, deretter var det over halvannet år i prøverørskø. Så har vi hatt 3 forsøk, og venter nå i spenning på resultatet av det fjerde som ble tatt i sist uke i Danmark. Har prøvd aktivt å få barn siden 1997 altså.

Mannen har nedsatt sædkvalitet, meg er det så langt ikke funnet noe galt med.

Ble gravid på første forsøk men aborterte i uke 11. Jeg er 30 år, og kommer aldri til å gi opp å få et eget barn, om vi så må ha 10 forsøk til.

Oppdateringshilsen fra

[Eden1]

heisann.

vi har prøvd i litt over to år.

vi har 2 icsi forsøk bak oss, og skal starte opp på nytt etter sommer.

Det er han som har nedsatt kvalitet, forøvrig ingen feil hos meg.

Selv er jeg 23 år, og har god tid. Men som sats sier har vi ønske om eget barn, og prøver til det lykkes

Forhåpentlig går veien for oss også til slutt.

[soulla]

Hei.

Vi har 2 isci forsøk bak oss. Vi har tatt en liten pause, men starter til høsten igjen. Det er mannen som har dårlig kvalitet. Er 32 og kjenner at jeg fortsatt har noen år på meg.

Klem

[Maye]

Jeg har vist siden 1995 at egglederne mine var tette, heldigvis fikk jeg ingen barn med min eks men vi var gjennom hele utredningen.

Nå har jeg vært sammen med kjæresten min i over 3 år, vi er begge 30 år og har aldri brukt prevansjon.

I begynnelsen av mai dro jeg til fast legen min, fikk henvisning til spesialist og time på Røde Kors Klinikken et par dager senere (det hadde vært en avbestilling, så jeg var heldig)

Jeg begynner på nesespray 5. august, det blir vårt første forsøk og vi er kjempespente.

[yogi]

Hei

Hadde et mislykket IVF forsøk i 1998 og et særdeles vellykket forsøk i 1999 som endte med ei stor jente. Da var det fem år siden vi startet med å forsøke å få barn.

Har hatt to søskenforsøk i 2001 og 2002 der begge to har endt med missed abortion. Skal ha et frysforsøk til høsten. Går ikke det, starter vi adopsjonsprosessen.

Vi er blant de frustrerte uforklarelige. Jeg er 38 år og inderlig lei av alt som heter IVF forsøk. Jeg skal heldigvis ikke ha flere av det slaget, og ser fram til å bli ferdig med frysforsøket også.

Hilsen

[jol]

Har prøvd i 4 år.Har hatt 3 icsi forsøk.Min mann har hatt kreft og har ikke lenger levende sædceller pga sterk behandling(stråling,høydose osv.).Vi har brukt nedfrossen sæd.

Reiser i dag til Danmark der vi ca.om 1 uke skal til Maigaard for donorinseminasjon.

Grunnen til at vi velger dette er fordi legene mener at sæden som min mann har fått frosset ned,er av så dårlig kvalitet fordi han hadde allerede hatt kreft i 1 år før de oppdaget det,og først da ble sæden frosset ned så derfor blir vanskelig å lykkes med det.

Meg feiler det ingenting.

Jeg er 24 år.

Håper å komme med en glad nyhet her om ca.3 uker!

Hilsen

[Tramse]

Hei

Vi har prøvd på egenhånd i 1 år (fra 1999) før vi kontaktet lege. Min samboer fikk påvist for få sædceller. Kun en testikkel som fungerte. Jeg prøvde 3-4 pergokurer, uten hell. Så prøvde jeg sprøyter i 2 mnd, også uten hell.

Vi ble litt slitne av dette så vi tok en pause, som nå har vart i over ett år. men vi prøvde jo aktivt selv likevel...

I begynnelsen av august skal jeg til legen igjen, og da få henvisning til RH (forhåpentligvis). Nå er vi psykisk klare for prøverør - tror jeg da.

Vi er begge 30 år, så jeg føler vi må sette i gang.

Vi har ikke fortalt om dette til noen av våre nærmeste. Min samboer føler at barnløsheten er hans feil. Men vi har bestemt at når vi setter i gang skal våre foreldre få vite det. Vi trenger nok all den støtte vi kan få. Vi holdt på å slite hverandre ut i første omgang.

Nå gleder vi oss på hva vi har i vente. Men er også forberedt på nedlag.

[innherred]

Har prøvd i 4 år.Har hatt 3 icsi forsøk.Min mann har hatt kreft og har ikke lenger levende sædceller pga sterk behandling(stråling,høydose osv.).Vi har brukt nedfrossen sæd.

Reiser i dag til Danmark der vi ca.om 1 uke skal til Maigaard for donorinseminasjon.

Grunnen til at vi velger dette er fordi legene mener at sæden som min mann har fått frosset ned,er av så dårlig kvalitet fordi han hadde allerede hatt kreft i 1 år før de oppdaget det,og først da ble sæden frosset ned så derfor blir vanskelig å lykkes med det.

Meg feiler det ingenting.

Jeg er 24 år.

Håper å komme med en glad nyhet her om ca.3 uker!

Hilsen

Vi har prøvd siden 2000. Jeg har endometriose, og har kun igjen nesten en hel eggstokk etter omfattende operasjon. IVF-forsøk i vår gikk ikke, nå prøver vi på nytt til høsten.

Innherred

[era]

Heisann!

Vi prøvde i ca. 2 år selv før vi kontaktet lege, deretter var det over halvannet år i prøverørskø. Så har vi hatt 3 forsøk, og venter nå i spenning på resultatet av det fjerde som ble tatt i sist uke i Danmark. Har prøvd aktivt å få barn siden 1997 altså.

Mannen har nedsatt sædkvalitet, meg er det så langt ikke funnet noe galt med.

Ble gravid på første forsøk men aborterte i uke 11. Jeg er 30 år, og kommer aldri til å gi opp å få et eget barn, om vi så må ha 10 forsøk til.

Oppdateringshilsen fra

fra jan 97 til mars2000...det føltes som hundrede år:(

Ville bare si at etter jeg av natulige årsaker forlot forumet her så er så godt som alle de gammle forsvunnet vi skriver nå juli2002..

Alle kommer videre tilslutt enten får de barn på egenhånd eller via adopsjon og resultatet er så godt som alltid alt man håpet på i forhold til at resten av livet blir interesant igjenn.. endelig er ens personlige mål og ambisjoner på plass... det jeg vil med dette innlegget er å si man blir ikke hengende i denne forferdelige "mellomtiden" for alltid...

man kommer videre og i dag blir så godt som alle foreldre tilslutt, veien fram er ofte ulike , men de uforklarlige uten diagnose ser ut til å være de som får det til fortest så det er surt å sitte uten diagnose og ikke ha verktøy til å forandre situasjonen, men som sagt nesten alle lykkes spesielt de uforklarlige.

Ikke gi opp det er hverdt hver tåre og ver blod dråpe

*****************prøver å sende en strøm av mot, styrke og håp.

[Gjest Saga]

fra jan 97 til mars2000...det føltes som hundrede år:(

Ville bare si at etter jeg av natulige årsaker forlot forumet her så er så godt som alle de gammle forsvunnet vi skriver nå juli2002..

Alle kommer videre tilslutt enten får de barn på egenhånd eller via adopsjon og resultatet er så godt som alltid alt man håpet på i forhold til at resten av livet blir interesant igjenn.. endelig er ens personlige mål og ambisjoner på plass... det jeg vil med dette innlegget er å si man blir ikke hengende i denne forferdelige "mellomtiden" for alltid...

man kommer videre og i dag blir så godt som alle foreldre tilslutt, veien fram er ofte ulike , men de uforklarlige uten diagnose ser ut til å være de som får det til fortest så det er surt å sitte uten diagnose og ikke ha verktøy til å forandre situasjonen, men som sagt nesten alle lykkes spesielt de uforklarlige.

Ikke gi opp det er hverdt hver tåre og ver blod dråpe

*****************prøver å sende en strøm av mot, styrke og håp.

Tusen takk for trøstende ord, era. Sitter her og griner. Jeg er helt deppa i dag, ettersom jeg fikk vite at en venninne har nylig fått sitt annet barn. Brevet fra henne var fyllt av beskrivelse av familieidyll og den perfekte fødselen og hun framstå ikke som den venninnen jeg kjenner men som den perfekte MOR.

Vi er nå igang med vårt andre ICSI førsøk (sprayer dag 9). Vi hadde det første mislykkede førsøket i mars og mislykket FER i mai. Vi har vært uten prevensjon helt fra begynnelsen i 1996 og gikk til legen i 1999.

Jeg er ****lei av den evinnelige ventingen og redd for at vi aldri kommer til å få barn, men dine ord gir meg håp. Takk!

Klem fra

[Gjest Dipsey]

Hei..

Har prøvd på dobbeltsengmetoden nå i 4 år. Jeg er 25 og han er 32. Skulle hatt første ivf forsøk i jan. 02, men pga økonomi måtte vi utsette det til NÅ!!!

Ufrivillig barnløse er vi. Han fikk først beskjed om lite antall celler, men nå etter endel vitaminer og mineraler, er antallet oppe i normalt )

Har hatt utallige pergotime kurer, men har ikke resultert i noe annet enn nederlag, så nå håper vi at vi skal få en skikkelig opptur....

Synes det er et utrolig koslig forum. Og håper vi får masse blå streker her i nærmeste fremtid...

kos fra