Livet suger! (et skikkelig fjortis innlegg)

[Gjest glimmer]

Sa til eks-kjæresten min, som jeg har hatt et nesten-forhold til siden vi slo opp (kompliserte, merkelige ordninger vi har) at jeg er hodestups forelsket i han (dette var jeg ikke den tiden vi var sammen).

Og siden jeg vet at han ikke føler det samme, så brukte jeg det som en begrunnelse til å ikke se hverandre på en stund. Synes dette var en god grunn, jeg. Jeg vil jo ikke risikere å bli mer såret enn jeg allerede er og da er det vel bare rett og rimelig å forhindre at jeg faller enda dypere for han?

Vel, det syntes ikke han. Faktisk var det omtrent det dummeste han noen gang hadde hørt. Han mente at "nå sier du endelig noe som gir mening til ting, for første gang de seks månedene jeg har kjent deg, og så vil du bare stikke av". Og han forklarte at han er også redd for å bli såret og at han derfor ikke tør "slippe seg løs" når det kommer til følelser til meg. Det skal nevnes at det var jeg som slo opp. Og at jeg var utro mot han to ganger på tre måneder. Og at jeg er helt håpløs å forholde seg til. Og at det han sa hjalp ikke i det hele tatt, jeg vil bare vekk...

Er jeg en idiot om jeg stikker av på dette tidspunktet? Orker ikke tanken på å være forelsket i han så mye lengere, det er jo så lett for han å såre meg da...

...men så er han også den eneste gutten jeg noen gang har vært virkelig forelsket i, på tross av flere forhold bak meg. Og han er helt fantastisk når det kommer til det meste, han er snill og intelligent og... Blah.

Beklager den rotete presentasjonen av situasjonen og det faktum at jeg her avslører hvor umoden jeg egentlig er

[Melaisa]

Hvor forelsket kan du være i ham da?

Jeg har nå endelig rotet litt rundt før i gamle-dager (...), men jeg har aldri både vært forelsket i ham og kunne bestemme meg for å ikke se ham på evigheter, eller ha sex med andre.

Hiv ham på båten du, det er ikke ham du vil ha.

[Gjest glimmer]

Hvor forelsket kan du være i ham da?

Jeg har nå endelig rotet litt rundt før i gamle-dager (...), men jeg har aldri både vært forelsket i ham og kunne bestemme meg for å ikke se ham på evigheter, eller ha sex med andre.

Hiv ham på båten du, det er ikke ham du vil ha.

Da jeg var utro var jeg ikke forelsket. Nå er det ingen andre som interesserer meg. Jeg er virkelig hodestups forelsket.

Og tro meg, jeg er så ulogisk at når jeg virkelig bryr meg om en gutt, så vil jeg helst stikke av.

Men det ville kanskje vært best for han om jeg avsluttet nesten-forholdet. Som han sier selv, det er jo et slit å være sammen med meg

Takk for svar

[neuni]

Da jeg var utro var jeg ikke forelsket. Nå er det ingen andre som interesserer meg. Jeg er virkelig hodestups forelsket.

Og tro meg, jeg er så ulogisk at når jeg virkelig bryr meg om en gutt, så vil jeg helst stikke av.

Men det ville kanskje vært best for han om jeg avsluttet nesten-forholdet. Som han sier selv, det er jo et slit å være sammen med meg

Takk for svar

skjønner deg godt eg, for forelskelse er dritskumle greier.

men - som den kjekke unge mannen som ligger i senga mi og sover no sa til meg: kanskje graden av skummelhet er proporsjonal med den potensielle gevinsten.

så - hopp i det!

[Gjest glimmer]

skjønner deg godt eg, for forelskelse er dritskumle greier.

men - som den kjekke unge mannen som ligger i senga mi og sover no sa til meg: kanskje graden av skummelhet er proporsjonal med den potensielle gevinsten.

så - hopp i det!

Hm... Oi, mannen i sengen din er jo klok da

Hvis jeg stikker nå, så vil jeg kanskje gjøre det for resten av livet da. Så sitter jeg der alene med løstennene mine og seksti år gamle repriser av Da Capo når jeg er 80...

[naiv]

All kjærlighet innebærer en viss risiko.

Hvis du vil leve trygt, "kjedelig" og uten fallhøyde, så dropper du ham.

Hvis du ønsker å oppleve beruselse, samhørighet og noe tap av din uavhengighet, så går du inn i et forhold til ham.

Et gammelt jungelord sier at man angrer mest på det en ikke har gjort.

[SierDuDet]

All kjærlighet innebærer en viss risiko.

Hvis du vil leve trygt, "kjedelig" og uten fallhøyde, så dropper du ham.

Hvis du ønsker å oppleve beruselse, samhørighet og noe tap av din uavhengighet, så går du inn i et forhold til ham.

Et gammelt jungelord sier at man angrer mest på det en ikke har gjort.

"Et gammelt jungelord sier at man angrer mest på det en ikke har gjort."

Vel talt, men det hender at man angrer på ting man har gjort også. Tro meg...

[Gjest ikke angrende]

"Et gammelt jungelord sier at man angrer mest på det en ikke har gjort."

Vel talt, men det hender at man angrer på ting man har gjort også. Tro meg...

Nei, man angrer ikke på det man har gjort etter en stund. Man kan se tilbake å forså at man burde ha gjort noe annet, men det er noe helt annet. Tror ikke jeg angrer på noen ting jeg har gjort og jeg har gjort mye rart i årenes løp.

[SierDuDet]

Nei, man angrer ikke på det man har gjort etter en stund. Man kan se tilbake å forså at man burde ha gjort noe annet, men det er noe helt annet. Tror ikke jeg angrer på noen ting jeg har gjort og jeg har gjort mye rart i årenes løp.

Du sier noe. Ting man har gjort som man angrer på en liten stund glemmer man etterhvert, og ofte kan man til og med le av det.

Jeg angrer enda på noe jeg ikke gjorde for snart 10 år siden, så det er nok verre å angre på ting man ikke har gjort, osv...

[Gjest ikke angrende]

Du sier noe. Ting man har gjort som man angrer på en liten stund glemmer man etterhvert, og ofte kan man til og med le av det.

Jeg angrer enda på noe jeg ikke gjorde for snart 10 år siden, så det er nok verre å angre på ting man ikke har gjort, osv...

Det jeg angrer på er at jeg ikke giftet meg med ham som fridde første gangen . Kanskje livet hadde tatt en annen retning? Men til det bedre? Jeg vet ikke.

Ellers så har jo de fleste dumme tingene jeg har gjort ført noe godt med seg.

[SierDuDet]

Det jeg angrer på er at jeg ikke giftet meg med ham som fridde første gangen . Kanskje livet hadde tatt en annen retning? Men til det bedre? Jeg vet ikke.

Ellers så har jo de fleste dumme tingene jeg har gjort ført noe godt med seg.

Jeg har sluttet å gjøre dumme ting jeg. Dvs, jeg prøver så godt jeg kan, men definisjonen i forhold til hva som er "dumt" har sklidd ut en smule. Jeg skal trossalt gjøre rimelig dumme ting nå, for å i det hele tatt angre på det.

Jeg angrer litt på at jeg ikke ba ut jenta jeg var forelsket i på videregående, før det var for sent og våre veier skiltes når vi var ferdig på skolen, og jeg angrer enda mer på at jeg - av en eller annen helt syk grunn - presterte å si nei til å bli med henne på kino når jeg flere år senere tilfeldigvis møtte henne ute.

"Alle elsker Mary har jeg jeg sett" sa jeg, "ok" sa hun, og noe mer fornuftig kom ikke ut av samtalen før vi sa hadebra til hverandre, og siden har jeg ikke sett henne.

Jeg kan ikke fatte at de ordene kunne komme ut av min munn. Og når jeg tenker på det nå, for første gang på fryktelig lenge, så blir jeg fortsatt en smule irritert på meg selv

[naiv]

"Et gammelt jungelord sier at man angrer mest på det en ikke har gjort."

Vel talt, men det hender at man angrer på ting man har gjort også. Tro meg...

hehe. Jeg vet det - men tidsperspektiv og hvor graverende hendelsen var, spiller nok en rolle.

I ettertid kan en konkludere med en viss lærdom i alle fall.

[SierDuDet]

hehe. Jeg vet det - men tidsperspektiv og hvor graverende hendelsen var, spiller nok en rolle.

I ettertid kan en konkludere med en viss lærdom i alle fall.

Det er sant. Man lærer av å drite seg ut gang på gang.

Jeg er en av de som må gjøre samme feilen mange ganger for å lære av det.

Det er litt kjipt.

[Gjest ikke angrende]

Jeg har sluttet å gjøre dumme ting jeg. Dvs, jeg prøver så godt jeg kan, men definisjonen i forhold til hva som er "dumt" har sklidd ut en smule. Jeg skal trossalt gjøre rimelig dumme ting nå, for å i det hele tatt angre på det.

Jeg angrer litt på at jeg ikke ba ut jenta jeg var forelsket i på videregående, før det var for sent og våre veier skiltes når vi var ferdig på skolen, og jeg angrer enda mer på at jeg - av en eller annen helt syk grunn - presterte å si nei til å bli med henne på kino når jeg flere år senere tilfeldigvis møtte henne ute.

"Alle elsker Mary har jeg jeg sett" sa jeg, "ok" sa hun, og noe mer fornuftig kom ikke ut av samtalen før vi sa hadebra til hverandre, og siden har jeg ikke sett henne.

Jeg kan ikke fatte at de ordene kunne komme ut av min munn. Og når jeg tenker på det nå, for første gang på fryktelig lenge, så blir jeg fortsatt en smule irritert på meg selv

Ja der kan du se. Kanskje du hadde hatt et bedre liv eller kanskje du hadde hatt et verre. Litt spennende å tenke på.

[SierDuDet]

Ja der kan du se. Kanskje du hadde hatt et bedre liv eller kanskje du hadde hatt et verre. Litt spennende å tenke på.

Jau, du sier noe. Livet er litt sånn "sliding doors" aktig.

Hadde jeg ikke rukket toget den dagen, osv...

[naiv]

Det er sant. Man lærer av å drite seg ut gang på gang.

Jeg er en av de som må gjøre samme feilen mange ganger for å lære av det.

Det er litt kjipt.

Hehe - men du er jo så sjarmerende når du driter deg ut. Tror jeg.

[Gjest ikke angrende]

Jau, du sier noe. Livet er litt sånn "sliding doors" aktig.

Hadde jeg ikke rukket toget den dagen, osv...

Livet er som reklamen for flytoget.

Den reklamen gjør meg skikkelig irritert.

[SierDuDet]

Hehe - men du er jo så sjarmerende når du driter deg ut. Tror jeg.

Tja...

Jeg vet i hvertfall om en veldig hyggelig jente som ikke lenger synes jeg er så veldig sjarmerende...

[naiv]

Tja...

Jeg vet i hvertfall om en veldig hyggelig jente som ikke lenger synes jeg er så veldig sjarmerende...

Det er der tidsperspektivet kommer inn.....

[SierDuDet]

Det er der tidsperspektivet kommer inn.....

Jau jau, men innen den tid har jeg gjort nye dumme ting