Er jeg hysterisk?

[Gjest jøss]

Man glemmer ikke. Det er nettopp det at vi husker så godt som gjør oss nervøse! :-)

gyrken 12 år var et monster...

Det er jeg enig med deg i.

[Gjest undrer]

NEI!! Du er ikke hysterisk. Du er en svært ansvarlig person! Jeg har aldri forstått meg på foreldre som sender barna sine på sånne lange, farlige ferier med andre. Det er en misforståelse dette med at barna må få lov til alt mulig for ikke å få varig svekkede sjelsevner. Jeg tror barnet føler seg trygg og vel ivaretatt hos foreldre som er i stand til å sette grenser.Som 12 åring hadde jeg sikkert blitt sint på mine foreldre hvis de hadde nektet meg en sånn tur, men jeg tror jeg hadde følt meg forlatt og lite elsket hvis de hadde latt meg reise. For det er farlig med landeveisrøvere, sexualforbrytere, voldsom fart på motorveiene osv. osv. Gjør det samme dersom situasjonen kommer på nytt er mitt råd! Og hvorfor skal man i det hele tatt ta med sine barn på sånne vanviyyige bilferier. De har mye bedre av et opphold i den norske fjellheimen med dyr og seterliv rundt seg, eller andre trygge og rolige ferier. Barna nå i dag er mer stressa og slitne etter ferien enn de var før den begynte. Og hvorfor din venninne blander seg oppi dette her forstår jeg ikke. Du må selv få ta dine valg når det gjelder ditt barn. Jeg synes hun er både uhøflig og frekk.

Og hvilket århundre lever du i da? Og hva er det som får deg til å tro at en idyllisk ferie på fjellet er så mye tryggere og bedre enn en utenlandstur?

[Lynx]

For å ta det siste først: Jeg synes i alle fall at venninnen din er frekk. Hun burde ha såpass respekt for deg at hun i det minste uttrykte seg på en annen måte, selv om hun var uenig i din avgjørelse. Å snakke om mistillit her er bare tull.

Ellers synes jeg for det første at tre uker er veldig lenge. Jeg kunne ikke tenkt meg å sende fra meg en av ungene så lenge, eller eventuelt reise fra dem. En uke synes jeg er lenge nok. Så synes jeg Spania er langt borte om noe skulle skje. Det behøver jo ikke være noe alvorlig, men likevel. En unge skal ikke være mye syk og dårlig før h*n lengter hjem til foreldrene.

Selv om jeg nok ikke er så fokusert på de farene du nevner her, ville jeg altså ikke latt ham dra, heller, hvis det hadde vært min unge.

En kortere tur innenlands eller til et av nabolandene våre, derimot, hadde jeg sagt var greit - selvsagt under forutsetning av at jeg kjente familien godt og visste at de var pålitelige både når det gjaldt bilkjøring og tilsyn med ungene.

[polly1365380357]

Egentlig så skulle vel ikke jeg svare på dette innlegget siden jeg er like hysterisk som deg til tider. Men likevel velger jeg å svare. Barna våre er blitt store, både min sønn og din sønn. Jeg har en 11 åring som i sommerferien har vært med sine kompiser på to turer. Begge ved havet og begge har det vært snakk om båtturer og fisking. Hjelp, tenkte jeg havet? Han kan ikke svømme ordentlig o.l ting. Jeg har vært nødt til å ta meg sammen for min sønns skyld. Jeg kunne liksom ikke nekte han disse turene. Ulykker kan skje over alt enten de er sammen med oss eller andre. Jeg har selv vært nødt til å innse at jeg kan ikke bære mine barn på gullstol resten av livet. Jeg kan ikke overvåke hvert skritt de tar eller beskytte dem fra alle farer, Den avgjørelsen har vært tung og ta og jeg er ennå ikke kvitt min trang til å overbeskytte mine barn, men jeg jobber med saken.

For øvrig må jeg bare si at jeg sikkert hadde tatt samme avgjørelse som deg i den aktuelle saken.

Det er noe ganske annet å dra på fisketur ved kysten i Norge enn å dunke og kjøre i 2-3 døgn nedover kontinentet - og oppholde seg i ferieghettoer som vrimler av kjeltringer, pedofile og narkomane..... (for å ta bare den "svarte" siden av det).

[Gjest rådgivern]

Jeg synes du skal være glad for at du har ei god venninde som sier meninga si. Er det ikke det vi har venner for da?Hadde vært mye verre om hun bare jatta med deg selvom hun i bunn og grunn er uenig. Jeg er enig med venninda de, men det er fortsatt du som tar valget.Ta imot alle råd med et åpent sinn, men ta avgjørelsen selv!

[Solsikke]

Det er noe ganske annet å dra på fisketur ved kysten i Norge enn å dunke og kjøre i 2-3 døgn nedover kontinentet - og oppholde seg i ferieghettoer som vrimler av kjeltringer, pedofile og narkomane..... (for å ta bare den "svarte" siden av det).

Akkurat det vet jeg, derfor jeg skrev det jeg skrev helt i slutten. Jeg hadde nok gjort det samme som denne mora. Det jeg snakket om var å være overhysterisk mor*s*

[Gjest pappsen]

For å ta det siste først: Jeg synes i alle fall at venninnen din er frekk. Hun burde ha såpass respekt for deg at hun i det minste uttrykte seg på en annen måte, selv om hun var uenig i din avgjørelse. Å snakke om mistillit her er bare tull.

Ellers synes jeg for det første at tre uker er veldig lenge. Jeg kunne ikke tenkt meg å sende fra meg en av ungene så lenge, eller eventuelt reise fra dem. En uke synes jeg er lenge nok. Så synes jeg Spania er langt borte om noe skulle skje. Det behøver jo ikke være noe alvorlig, men likevel. En unge skal ikke være mye syk og dårlig før h*n lengter hjem til foreldrene.

Selv om jeg nok ikke er så fokusert på de farene du nevner her, ville jeg altså ikke latt ham dra, heller, hvis det hadde vært min unge.

En kortere tur innenlands eller til et av nabolandene våre, derimot, hadde jeg sagt var greit - selvsagt under forutsetning av at jeg kjente familien godt og visste at de var pålitelige både når det gjaldt bilkjøring og tilsyn med ungene.

Unntatt det med venninna til "nattfugl" uttrykker ditt innlegg akkurat det jeg mener om denne saken."Små" barn bør ikke være lenger unna enn at de kan nås dersom noe skjer eller hvis de får desperat hjemlengsel.

Jeg er enig med "rådgivern" i at venner må få komme med sine meningsytringer uten at man skal bli forurettet av den grunn.

[Lynx]

Unntatt det med venninna til "nattfugl" uttrykker ditt innlegg akkurat det jeg mener om denne saken."Små" barn bør ikke være lenger unna enn at de kan nås dersom noe skjer eller hvis de får desperat hjemlengsel.

Jeg er enig med "rådgivern" i at venner må få komme med sine meningsytringer uten at man skal bli forurettet av den grunn.

Det kan nok hende jeg uttrykte meg litt uklart her, for jeg er for så vidt enig i at venner bør få komme med meningsytringer. Det var mer språkbruket og uttrykksmåten til denne venninnen jeg reagerte på. F.eks. at hun beskyldte moren for å vise mistillit og nærmest mobbet henne for den avgjørelsen hun hadde tatt. Det synes jeg _ikke_ er ok, selv mellom venner. Det går an å si sin mening på en høflig og respekfull måte, synes jeg.

[Anki]

Hønemødre

Jeg vet iallefall en ting - jeg hadde gjort livet til mine foreldre til et helvete om ikke jeg hadde fått dratt. Vel, ikke nå *hehe* men som tolvåring. Tenk den fine ferien da!!

hehe - det hadde kanskje de fleste 12-åringer. Jaja, det er vanskelig å si hva jeg ville gjort når sønnen min var 12 år da.. Han er tross alt bare 7 1/2 nå. Så man skal aldri si aldri

[Gjest pappsen]

Det kan nok hende jeg uttrykte meg litt uklart her, for jeg er for så vidt enig i at venner bør få komme med meningsytringer. Det var mer språkbruket og uttrykksmåten til denne venninnen jeg reagerte på. F.eks. at hun beskyldte moren for å vise mistillit og nærmest mobbet henne for den avgjørelsen hun hadde tatt. Det synes jeg _ikke_ er ok, selv mellom venner. Det går an å si sin mening på en høflig og respekfull måte, synes jeg.

OK. Da tror jeg vi er ganske enige.

[nattfugl]

Takk for alle svar! Det er visst mange meninger om denne saken,så jeg må nok fortsatt stole på mine egne vurderinger.Men veldig nyttig å høre hva andre mener allikevel.

[neuni]

Man glemmer ikke. Det er nettopp det at vi husker så godt som gjør oss nervøse! :-)

gyrken 12 år var et monster...

LOL

ah, da forstår eg straks alt så mykje bedre *var ein engel i den alderen*