Ikke snu deg...

[fudge]

Han ligger med ryggen til meg, min kjæreste. Jeg må smile... Kan høre han sover og er langt borte, på en rolig plass. Jeg ser på den trygge, kjente ryggen, nakken og bakhodet og må smile en gang til... (men...hva var det...? Den onde rumlingen dypt der nede...?)

Nei... Det er ingenting farlig her... bare trygt! (Men hva vet vel jeg, som ikke en gang er klar over at jeg selv også sover...)

Han puster lettere nå, og leer litt på seg...-våkner han nå?

Leppene mine krøller seg automatisk mot et smil som vil møte han når han er i ferd med å snu seg mot meg....

Så ser jeg ansiktet...-og det er plutselig ikke lenger min kjæreste som ligger der ved min side... Det er HAN! Samtidig som det egentlig ikke er HANS ansikt heller - bare et grusomt ansikt som får blodet til å fryse i kroppen....-men jeg vet, at det likevel er HAN!

Jeg kjenner svetten renner nedover korsryggen i det en katt smyger seg inntil meg, og jeg finner meg selv sittende i sengen, våken og prøver å få pusten tilbake.

På min høyre side ligger min kjæreste med ryggen til meg, og jeg erindrer...- men jeg tør ikke se etter. Jeg tar med meg den malende kattungen og går bort fra sengen, rommet og min kjæres trygge rygg, og passer på å vende min egen rygg til når ansiktet hans blir synlig...

[annleis]

Hei kjære deg.

Vet liksom ikke hva jeg skal si, for jeg har det på en måte lignende selv...at jeg blander de to....og jeg hater det, og jeg vil ikke innrømme det. For det er helt feil! Min kjære er ikke han, han er bare god og snill og ja, alt for meg.

Jeg vil ikke blande sammen! Men hvorfor skjer det likevel?

Skjønner sånn at du snur ryggen til...det må alltid jeg også. Jeg får liksom så dårlig samvittighet eller noe..Vil ikke at han skal se tankene mine.

Klemmer masse

[Eddie1365380359]

Hei.

Vet ikke hvordan du føler dette "problemet", men vet litt mer om hvordan kjæresten din har det. Vel og merke hvis han vet om bakgrunnen din, og det tror jeg at han gjør. Jeg er selv gift med ei som har vært utsatt for overgrep i 10 år og synes ikke at det er noe koselig å bli byttet ut med en annen enn den jeg er. Det jeg synes er det værste er at jeg blir "byttet" ut med en annen når vi koser oss i senga og at hun ser overgriperen i meg.

Hvis jeg skal gi deg noe råd så burde du prate mest mulig om dette med ham slik at dere kan unngå at det skjer når dere koser dere i senga. For å si det rett ut er det best å holde seg unna kosen når du er nede i en bølgedal, hvis ikke så kan han lett bli en overgriper uten at dere vil det. Dvs: at jo mer du bytter ut kjæresten din jo lettere kommer overgrepene tilbake og forholdet deres vil strande, desverre.

Husk at du ikke er alene og at det er mange som kan hjelpe dere.

[fudge]

Hei.

Vet ikke hvordan du føler dette "problemet", men vet litt mer om hvordan kjæresten din har det. Vel og merke hvis han vet om bakgrunnen din, og det tror jeg at han gjør. Jeg er selv gift med ei som har vært utsatt for overgrep i 10 år og synes ikke at det er noe koselig å bli byttet ut med en annen enn den jeg er. Det jeg synes er det værste er at jeg blir "byttet" ut med en annen når vi koser oss i senga og at hun ser overgriperen i meg.

Hvis jeg skal gi deg noe råd så burde du prate mest mulig om dette med ham slik at dere kan unngå at det skjer når dere koser dere i senga. For å si det rett ut er det best å holde seg unna kosen når du er nede i en bølgedal, hvis ikke så kan han lett bli en overgriper uten at dere vil det. Dvs: at jo mer du bytter ut kjæresten din jo lettere kommer overgrepene tilbake og forholdet deres vil strande, desverre.

Husk at du ikke er alene og at det er mange som kan hjelpe dere.

Takk for svar og tanker.

Jeg tror kanskje du misforstod meg litt... Det jeg beskrev i innlegget mitt var en drøm jeg hadde i natt, ikke noe som skjedde i virkeligheten akkurat da. Selvom det også kan skje i våken tilstand, så er vi begge klar over det, kjæresten min og jeg, og vi takler det alltid på et vis.

Du sier at det ikke er noe koselig for deg å bli "byttet ut" med en du ikke er....-vel, jeg kan love deg at det ikke er noe koselig for oss heller og jeg tror jeg snakker på de flestes vegne når jeg sier at vi kunne ofret det meste for at det ikke skulle være slik. Og det er jo ikke noe som skjer bevisst. Vi kan ikke noe for det om det skjer, det tror jeg det er viktig for deg å vite, selvom det selvfølgelig er ubehagelig for deg og.

Om jeg ser et annet ansikt i min kjæreste, så betyr IKKE det at HAN blir gjort om til en ond person! Jeg "gjør ikke om" min kjæreste til en overgriper selvom minner og "flash" kommer tilbake, og det VET min kjæreste, derfor blir han heller ikke fornærmet av det - han vet hva som foregår, og forstår.

Ville bare få sagt det...

Lykke til videre med deg og din kjære.

[fudge]

Hei kjære deg.

Vet liksom ikke hva jeg skal si, for jeg har det på en måte lignende selv...at jeg blander de to....og jeg hater det, og jeg vil ikke innrømme det. For det er helt feil! Min kjære er ikke han, han er bare god og snill og ja, alt for meg.

Jeg vil ikke blande sammen! Men hvorfor skjer det likevel?

Skjønner sånn at du snur ryggen til...det må alltid jeg også. Jeg får liksom så dårlig samvittighet eller noe..Vil ikke at han skal se tankene mine.

Klemmer masse

Hei vennen.

"Godt" å se at det er flere med meg, selvom jeg jo egentlig vet det...

Det viktigste er at vi begge _vet_ forskjellen i hodet et sted, selvom andre ting står i veien av og til.

Tusen takk for svar. Tenker på deg masse!

*go'klem*

[Gjest sleipner]

Hei.

Vet ikke hvordan du føler dette "problemet", men vet litt mer om hvordan kjæresten din har det. Vel og merke hvis han vet om bakgrunnen din, og det tror jeg at han gjør. Jeg er selv gift med ei som har vært utsatt for overgrep i 10 år og synes ikke at det er noe koselig å bli byttet ut med en annen enn den jeg er. Det jeg synes er det værste er at jeg blir "byttet" ut med en annen når vi koser oss i senga og at hun ser overgriperen i meg.

Hvis jeg skal gi deg noe råd så burde du prate mest mulig om dette med ham slik at dere kan unngå at det skjer når dere koser dere i senga. For å si det rett ut er det best å holde seg unna kosen når du er nede i en bølgedal, hvis ikke så kan han lett bli en overgriper uten at dere vil det. Dvs: at jo mer du bytter ut kjæresten din jo lettere kommer overgrepene tilbake og forholdet deres vil strande, desverre.

Husk at du ikke er alene og at det er mange som kan hjelpe dere.

Hei Eddie.

Jeg er kjæresten til fudge og vil bare bekrefte det hun skriver om "utbyttinga" i svaret til deg. I samlivet med et overgrepsoffer er det fallgruver. Småting kan gjøre at hun får flashbacks eller ser han i meg. Dette VET jeg ikke har noe med meg å gjøre, og det er noe som "går over", selv om det overhodet ikke er morsomt når det skjer.

Det som er viktigst å huske er at det er henne dette er vanskeligst for. Jeg er ikke årsaken til problemet, og det er da ikke så stort problem for meg å takle. Det beste jeg kan gjøre er å være til støtte, og vise hensyn når dette skjer. Når det skjer mellom meg og fudge konstaterer vi bare at det skjer, finner sammen og venter til det går over. I det daglige prøver vi å redusere problemet på andre måter. Det er tankene hennes som er problemet, og den eneste måten å bli kvitt disse på er ved å uttrykke dem enten muntlig eller skriftlig, og ved kommunikasjon kan inngrodde "gale" tankemønster endres over tid.

Dette forumet fungerer som en sikkerhetsventil for de som bruker det. Det er èn måte å få utløp for de tankene som ellers bygger seg opp og skaper ødeleggende trykk innvendig. Det opprinnelige innlegget ble skrevet mens jeg lå bevisstløs i senga vår, og problemstillingen kjenner jeg til fra før. Når fudge har fått skrevet om det, gjør det muligheten hennes til å slappe av og sove mye større. Jeg er uendelig takknemlig for at hun har dette forumet som ventil når ikke jeg kan være der for henne - for de dagene og stundene finnes selvsagt.

Jeg vil gi deg et godt råd på tampen. Innlegget ditt tolker jeg som du fokuserer litt for mye på DINE problemer når "byttinga" skjer. At du ikke liker at det skjer er selvsagt, men det er som jeg har nevnt tidligere verst for henne, og har egentlig ingenting med deg å gjøre - og at du gjør det til et problem også for deg gjør det kanskje vanskeligere for din kjære å innrømme at ting skjer eller å snakke om det - fordi hun ikke vil gjøre din hverdag vanskeligere, og fordi hun er redd for å miste deg.

Det er ikke vi som er problemet, men vi er en del av løsningen - så lenge vi holder fokus på hva som ER problemet, og er sterke nok til å være der for dem.

[thinkerbell]

jeg håper natten i natt.. er snill mot deg..

varm klem.. -bella-

[fudge]

jeg håper natten i natt.. er snill mot deg..

varm klem.. -bella-

Det er ikke så mye igjen av natten ;o) men jeg tror likevel at den vil være snill.

Ønsker det samme for deg!

*mos*

[thinkerbell]

Hei Eddie.

Jeg er kjæresten til fudge og vil bare bekrefte det hun skriver om "utbyttinga" i svaret til deg. I samlivet med et overgrepsoffer er det fallgruver. Småting kan gjøre at hun får flashbacks eller ser han i meg. Dette VET jeg ikke har noe med meg å gjøre, og det er noe som "går over", selv om det overhodet ikke er morsomt når det skjer.

Det som er viktigst å huske er at det er henne dette er vanskeligst for. Jeg er ikke årsaken til problemet, og det er da ikke så stort problem for meg å takle. Det beste jeg kan gjøre er å være til støtte, og vise hensyn når dette skjer. Når det skjer mellom meg og fudge konstaterer vi bare at det skjer, finner sammen og venter til det går over. I det daglige prøver vi å redusere problemet på andre måter. Det er tankene hennes som er problemet, og den eneste måten å bli kvitt disse på er ved å uttrykke dem enten muntlig eller skriftlig, og ved kommunikasjon kan inngrodde "gale" tankemønster endres over tid.

Dette forumet fungerer som en sikkerhetsventil for de som bruker det. Det er èn måte å få utløp for de tankene som ellers bygger seg opp og skaper ødeleggende trykk innvendig. Det opprinnelige innlegget ble skrevet mens jeg lå bevisstløs i senga vår, og problemstillingen kjenner jeg til fra før. Når fudge har fått skrevet om det, gjør det muligheten hennes til å slappe av og sove mye større. Jeg er uendelig takknemlig for at hun har dette forumet som ventil når ikke jeg kan være der for henne - for de dagene og stundene finnes selvsagt.

Jeg vil gi deg et godt råd på tampen. Innlegget ditt tolker jeg som du fokuserer litt for mye på DINE problemer når "byttinga" skjer. At du ikke liker at det skjer er selvsagt, men det er som jeg har nevnt tidligere verst for henne, og har egentlig ingenting med deg å gjøre - og at du gjør det til et problem også for deg gjør det kanskje vanskeligere for din kjære å innrømme at ting skjer eller å snakke om det - fordi hun ikke vil gjøre din hverdag vanskeligere, og fordi hun er redd for å miste deg.

Det er ikke vi som er problemet, men vi er en del av løsningen - så lenge vi holder fokus på hva som ER problemet, og er sterke nok til å være der for dem.

du er litt klok du...

[Gjest vet ingenting]

Takk for svar og tanker.

Jeg tror kanskje du misforstod meg litt... Det jeg beskrev i innlegget mitt var en drøm jeg hadde i natt, ikke noe som skjedde i virkeligheten akkurat da. Selvom det også kan skje i våken tilstand, så er vi begge klar over det, kjæresten min og jeg, og vi takler det alltid på et vis.

Du sier at det ikke er noe koselig for deg å bli "byttet ut" med en du ikke er....-vel, jeg kan love deg at det ikke er noe koselig for oss heller og jeg tror jeg snakker på de flestes vegne når jeg sier at vi kunne ofret det meste for at det ikke skulle være slik. Og det er jo ikke noe som skjer bevisst. Vi kan ikke noe for det om det skjer, det tror jeg det er viktig for deg å vite, selvom det selvfølgelig er ubehagelig for deg og.

Om jeg ser et annet ansikt i min kjæreste, så betyr IKKE det at HAN blir gjort om til en ond person! Jeg "gjør ikke om" min kjæreste til en overgriper selvom minner og "flash" kommer tilbake, og det VET min kjæreste, derfor blir han heller ikke fornærmet av det - han vet hva som foregår, og forstår.

Ville bare få sagt det...

Lykke til videre med deg og din kjære.

Sitter her og ser over alle svarene du har fått.

Du har fått svar om litt av hvert, men jeg ser at denne eddie blir nesten angrepet, fordi han i følge dere fokuserer på sin situvasjon. Vel dette er vel hans måte å få luftet ut tankene han har om dette, og jeg tror at det ikke er meningen at skulle fokusere på sin del, men heller på hvordan dere hadde det.

Jeg selv syntes at deres innlegg men også eddie's innlegg var ganske bra. Dette kan ikke være lett for noen av dere.

Enten man opplever dette som en drøm eller at det er noe man opplever i virkeligheten.

Nei stå på alle sammen.

[Sør]

Hei Eddie.

Jeg er kjæresten til fudge og vil bare bekrefte det hun skriver om "utbyttinga" i svaret til deg. I samlivet med et overgrepsoffer er det fallgruver. Småting kan gjøre at hun får flashbacks eller ser han i meg. Dette VET jeg ikke har noe med meg å gjøre, og det er noe som "går over", selv om det overhodet ikke er morsomt når det skjer.

Det som er viktigst å huske er at det er henne dette er vanskeligst for. Jeg er ikke årsaken til problemet, og det er da ikke så stort problem for meg å takle. Det beste jeg kan gjøre er å være til støtte, og vise hensyn når dette skjer. Når det skjer mellom meg og fudge konstaterer vi bare at det skjer, finner sammen og venter til det går over. I det daglige prøver vi å redusere problemet på andre måter. Det er tankene hennes som er problemet, og den eneste måten å bli kvitt disse på er ved å uttrykke dem enten muntlig eller skriftlig, og ved kommunikasjon kan inngrodde "gale" tankemønster endres over tid.

Dette forumet fungerer som en sikkerhetsventil for de som bruker det. Det er èn måte å få utløp for de tankene som ellers bygger seg opp og skaper ødeleggende trykk innvendig. Det opprinnelige innlegget ble skrevet mens jeg lå bevisstløs i senga vår, og problemstillingen kjenner jeg til fra før. Når fudge har fått skrevet om det, gjør det muligheten hennes til å slappe av og sove mye større. Jeg er uendelig takknemlig for at hun har dette forumet som ventil når ikke jeg kan være der for henne - for de dagene og stundene finnes selvsagt.

Jeg vil gi deg et godt råd på tampen. Innlegget ditt tolker jeg som du fokuserer litt for mye på DINE problemer når "byttinga" skjer. At du ikke liker at det skjer er selvsagt, men det er som jeg har nevnt tidligere verst for henne, og har egentlig ingenting med deg å gjøre - og at du gjør det til et problem også for deg gjør det kanskje vanskeligere for din kjære å innrømme at ting skjer eller å snakke om det - fordi hun ikke vil gjøre din hverdag vanskeligere, og fordi hun er redd for å miste deg.

Det er ikke vi som er problemet, men vi er en del av løsningen - så lenge vi holder fokus på hva som ER problemet, og er sterke nok til å være der for dem.

Kloke ord!

Med vennlig hilsen

[Gjest Ingrid26]

Hei Eddie.

Jeg er kjæresten til fudge og vil bare bekrefte det hun skriver om "utbyttinga" i svaret til deg. I samlivet med et overgrepsoffer er det fallgruver. Småting kan gjøre at hun får flashbacks eller ser han i meg. Dette VET jeg ikke har noe med meg å gjøre, og det er noe som "går over", selv om det overhodet ikke er morsomt når det skjer.

Det som er viktigst å huske er at det er henne dette er vanskeligst for. Jeg er ikke årsaken til problemet, og det er da ikke så stort problem for meg å takle. Det beste jeg kan gjøre er å være til støtte, og vise hensyn når dette skjer. Når det skjer mellom meg og fudge konstaterer vi bare at det skjer, finner sammen og venter til det går over. I det daglige prøver vi å redusere problemet på andre måter. Det er tankene hennes som er problemet, og den eneste måten å bli kvitt disse på er ved å uttrykke dem enten muntlig eller skriftlig, og ved kommunikasjon kan inngrodde "gale" tankemønster endres over tid.

Dette forumet fungerer som en sikkerhetsventil for de som bruker det. Det er èn måte å få utløp for de tankene som ellers bygger seg opp og skaper ødeleggende trykk innvendig. Det opprinnelige innlegget ble skrevet mens jeg lå bevisstløs i senga vår, og problemstillingen kjenner jeg til fra før. Når fudge har fått skrevet om det, gjør det muligheten hennes til å slappe av og sove mye større. Jeg er uendelig takknemlig for at hun har dette forumet som ventil når ikke jeg kan være der for henne - for de dagene og stundene finnes selvsagt.

Jeg vil gi deg et godt råd på tampen. Innlegget ditt tolker jeg som du fokuserer litt for mye på DINE problemer når "byttinga" skjer. At du ikke liker at det skjer er selvsagt, men det er som jeg har nevnt tidligere verst for henne, og har egentlig ingenting med deg å gjøre - og at du gjør det til et problem også for deg gjør det kanskje vanskeligere for din kjære å innrømme at ting skjer eller å snakke om det - fordi hun ikke vil gjøre din hverdag vanskeligere, og fordi hun er redd for å miste deg.

Det er ikke vi som er problemet, men vi er en del av løsningen - så lenge vi holder fokus på hva som ER problemet, og er sterke nok til å være der for dem.

Takk for kloke ord.

[Eddie1365380359]

Takk for svar og tanker.

Jeg tror kanskje du misforstod meg litt... Det jeg beskrev i innlegget mitt var en drøm jeg hadde i natt, ikke noe som skjedde i virkeligheten akkurat da. Selvom det også kan skje i våken tilstand, så er vi begge klar over det, kjæresten min og jeg, og vi takler det alltid på et vis.

Du sier at det ikke er noe koselig for deg å bli "byttet ut" med en du ikke er....-vel, jeg kan love deg at det ikke er noe koselig for oss heller og jeg tror jeg snakker på de flestes vegne når jeg sier at vi kunne ofret det meste for at det ikke skulle være slik. Og det er jo ikke noe som skjer bevisst. Vi kan ikke noe for det om det skjer, det tror jeg det er viktig for deg å vite, selvom det selvfølgelig er ubehagelig for deg og.

Om jeg ser et annet ansikt i min kjæreste, så betyr IKKE det at HAN blir gjort om til en ond person! Jeg "gjør ikke om" min kjæreste til en overgriper selvom minner og "flash" kommer tilbake, og det VET min kjæreste, derfor blir han heller ikke fornærmet av det - han vet hva som foregår, og forstår.

Ville bare få sagt det...

Lykke til videre med deg og din kjære.

Hei!

Fint at dere takler dette så bra. kom bare med de erfaringene jeg har hatt med kona mi siden vi traff hverandre og etter at jeg fikk vite om bakgrunnen hennes.

Har selv blitt byttet ut under kos i sanga og det er nesten bltt slik at jeg har blitt en overgriper fordi jeg blir byttet ut med ham.

Hvis kjæresten din vil ha noen å skrive med som er i samme situasjon som ham, så er jeg tilgjengelig.

[Eddie1365380359]

Hei Eddie.

Jeg er kjæresten til fudge og vil bare bekrefte det hun skriver om "utbyttinga" i svaret til deg. I samlivet med et overgrepsoffer er det fallgruver. Småting kan gjøre at hun får flashbacks eller ser han i meg. Dette VET jeg ikke har noe med meg å gjøre, og det er noe som "går over", selv om det overhodet ikke er morsomt når det skjer.

Det som er viktigst å huske er at det er henne dette er vanskeligst for. Jeg er ikke årsaken til problemet, og det er da ikke så stort problem for meg å takle. Det beste jeg kan gjøre er å være til støtte, og vise hensyn når dette skjer. Når det skjer mellom meg og fudge konstaterer vi bare at det skjer, finner sammen og venter til det går over. I det daglige prøver vi å redusere problemet på andre måter. Det er tankene hennes som er problemet, og den eneste måten å bli kvitt disse på er ved å uttrykke dem enten muntlig eller skriftlig, og ved kommunikasjon kan inngrodde "gale" tankemønster endres over tid.

Dette forumet fungerer som en sikkerhetsventil for de som bruker det. Det er èn måte å få utløp for de tankene som ellers bygger seg opp og skaper ødeleggende trykk innvendig. Det opprinnelige innlegget ble skrevet mens jeg lå bevisstløs i senga vår, og problemstillingen kjenner jeg til fra før. Når fudge har fått skrevet om det, gjør det muligheten hennes til å slappe av og sove mye større. Jeg er uendelig takknemlig for at hun har dette forumet som ventil når ikke jeg kan være der for henne - for de dagene og stundene finnes selvsagt.

Jeg vil gi deg et godt råd på tampen. Innlegget ditt tolker jeg som du fokuserer litt for mye på DINE problemer når "byttinga" skjer. At du ikke liker at det skjer er selvsagt, men det er som jeg har nevnt tidligere verst for henne, og har egentlig ingenting med deg å gjøre - og at du gjør det til et problem også for deg gjør det kanskje vanskeligere for din kjære å innrømme at ting skjer eller å snakke om det - fordi hun ikke vil gjøre din hverdag vanskeligere, og fordi hun er redd for å miste deg.

Det er ikke vi som er problemet, men vi er en del av løsningen - så lenge vi holder fokus på hva som ER problemet, og er sterke nok til å være der for dem.

Hei.

Det var ikke meningen å fokusere på min problemer og tanker oppe i dette.

Jeg skrev det jeg skrev fordi når jeg prøver å snakke med kona mi om problemet så vil hun ikke snakke om det. Dette fordi hun blir sittende igjen med veldig mange vonde tanker etter at vi har snakket om det og på grunn av dette vil fortrnge det.

Det jeg ville gjøre var å prøve å hjelpe henne slik at forholdet deres ikke tar slutt pga bakgrunnen hennes. Det fortjener ingen av dere så lenge dere er glade i hverandre.

På grunn av bakgrunnen hennes så har hun også utviklet en manisk depressiv lidelse som gjør tingene mye værre enn de er.

[huufsa]

Hei.

Det var ikke meningen å fokusere på min problemer og tanker oppe i dette.

Jeg skrev det jeg skrev fordi når jeg prøver å snakke med kona mi om problemet så vil hun ikke snakke om det. Dette fordi hun blir sittende igjen med veldig mange vonde tanker etter at vi har snakket om det og på grunn av dette vil fortrnge det.

Det jeg ville gjøre var å prøve å hjelpe henne slik at forholdet deres ikke tar slutt pga bakgrunnen hennes. Det fortjener ingen av dere så lenge dere er glade i hverandre.

På grunn av bakgrunnen hennes så har hun også utviklet en manisk depressiv lidelse som gjør tingene mye værre enn de er.

Hei !

Sorry at jeg 'blander meg' her... men du skriver:

"Dette fordi hun blir sittende igjen med veldig mange vonde tanker etter at vi har snakket om det og på grunn av dette vil fortrenge det."

Dette kan hun ikke i lengden!

Hun vil aldri bli kvitt 'det vonde' hvis hun vil fortrenge det... for det klarer hun ikke helt allikevel!

Jeg tenkte sånn som henne... og når jeg først kom inn på overgriper, eller tanker og følelser rundt han, og det som hadde skjedd... -så ble jeg så opprørt, og hadde det så vondt... -at jeg sa til meg selv at; 'hvorfor utsette seg for dette'? 'det gjør jo bare vondt verre' !!

Men ikke'no ble noe bedre heller...!

Så nå har jeg tvunget meg gjennom første skrittet... -jeg har fortalt... - og etterhvert i detaljer mye som har skjedd... (har skrevet, -jeg har ikke kommet så langt at jeg kan snakke om det enda)

Og det kostet masse!! Hadde det heelt jævli'... Men når angsten, -og det vonde hadde roet seg litt, - da var det 'befriende' å faktisk ha gjort det!

Det er ikke sikkert kona di' kan snakke med deg om dette... -det er kanskje fordi du betyr for mye for henne...

Men vet hun om dette forumet?

Hvis ikke så vis henne det!

Og vis henne hva du, -og jeg, - og de andre har skrevet i denne tråden!

Her er et fint sted å begynne arbeidet med å få et godt liv.

Det er supert at du bryr deg! Men ikke ta deg nær av at hun ikke vil snakke om det. Jeg har heller ikke fortalt noe til de i RL som betyr mest for meg... - det blir helt feil, for det vil gjøre dem vondt...

*ønsker dere masse lykke til*

[Eddie1365380359]

Hei !

Sorry at jeg 'blander meg' her... men du skriver:

"Dette fordi hun blir sittende igjen med veldig mange vonde tanker etter at vi har snakket om det og på grunn av dette vil fortrenge det."

Dette kan hun ikke i lengden!

Hun vil aldri bli kvitt 'det vonde' hvis hun vil fortrenge det... for det klarer hun ikke helt allikevel!

Jeg tenkte sånn som henne... og når jeg først kom inn på overgriper, eller tanker og følelser rundt han, og det som hadde skjedd... -så ble jeg så opprørt, og hadde det så vondt... -at jeg sa til meg selv at; 'hvorfor utsette seg for dette'? 'det gjør jo bare vondt verre' !!

Men ikke'no ble noe bedre heller...!

Så nå har jeg tvunget meg gjennom første skrittet... -jeg har fortalt... - og etterhvert i detaljer mye som har skjedd... (har skrevet, -jeg har ikke kommet så langt at jeg kan snakke om det enda)

Og det kostet masse!! Hadde det heelt jævli'... Men når angsten, -og det vonde hadde roet seg litt, - da var det 'befriende' å faktisk ha gjort det!

Det er ikke sikkert kona di' kan snakke med deg om dette... -det er kanskje fordi du betyr for mye for henne...

Men vet hun om dette forumet?

Hvis ikke så vis henne det!

Og vis henne hva du, -og jeg, - og de andre har skrevet i denne tråden!

Her er et fint sted å begynne arbeidet med å få et godt liv.

Det er supert at du bryr deg! Men ikke ta deg nær av at hun ikke vil snakke om det. Jeg har heller ikke fortalt noe til de i RL som betyr mest for meg... - det blir helt feil, for det vil gjøre dem vondt...

*ønsker dere masse lykke til*

Hei på deg.

Bare koselig at du blander deg oppe i dette.

Jeg og vi vet at dette ikke forsvinner bare ved å fortrenge. Problemet er alle tankene som kommer i etterkant og all den smerten hun sitter igjen med da. Hun har fortsatt mye skyldfølelse etter at hun fikk åpnet det opp. Og jeg har gjort det jeg kan for å bli kvitt alt det vonde.

Rett som du sier at jeg kanskje ikke er den rette for henne å snakke med fordi jeg betyr for mye for henne. Det som blir problemet mitt er at jeg ser når hun er nede i en bølgedal og har det vanskelig. Har da selv prblemer med å konsentrere meg om det jeg skal gjøre fordi hun ikke vil snakke om dette. Det eneste jeg vil er å hjelpe henne fordi jeg er glad i henne.

Når det gjelder denne siden så var det hun som viste den til meg fordi jeg gjerne vil hjelpe andre som er i samme situasjon som meg. Synes siden er helt topp og håper at den aldri blir borte.

Men noe godt er det da kommet ut av forholdet vårt. Fra at hun ville søke om sterilisering da hun var 25 til å bli mamma da hun var 28. En stor fjær i hatten til henne samt at hun er et bevis på at man fortsatt kan ha et så tilnærmet normalt forhold som mulig.

Takk for omtanken.

[fudge]

Hei!

Fint at dere takler dette så bra. kom bare med de erfaringene jeg har hatt med kona mi siden vi traff hverandre og etter at jeg fikk vite om bakgrunnen hennes.

Har selv blitt byttet ut under kos i sanga og det er nesten bltt slik at jeg har blitt en overgriper fordi jeg blir byttet ut med ham.

Hvis kjæresten din vil ha noen å skrive med som er i samme situasjon som ham, så er jeg tilgjengelig.

Syns det var fint at du delte dine erfaringer. Jeg måtte bare skrive det jeg skrev for å få frem at jeg ikke gjør om sleipner til en overgriper selvom bilder og minner tar styringen, og at det ikke er noe jeg kan kontrollere selv.

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig for deg, og det er trist å høre måten du opplever det på. Håper du kan kjenne på at det ikke er _deg_ som gjør dette egentlig.

Jeg skjønner også utrolig godt at det er vanskelig for din kjære å snakke om det, for det ER vanskelig! Og kanskje er det ikke alltid nødvendig at hun må snakke om det heller. Ofte kan det være vanskelig nok å bare la deg få lov til å være der for henne, samtidig som det er det viktigeste du kan gjøre da. Når hun bare får erfare at det at du bare _er_ der sammen med henne når det skjer, og at dere kommer gjennom det sammen - selvom dere kanskje ikke snakker - kan det henne hun vil føle seg tryggere. Men ikke press henne til å snakke om hun ikke vil det. Da vil hun kanskje skyve deg bort i stedet for å la deg være der for henne.

Jeg håper ikke du tok noe av det jeg eller sleiper skrev til deg ille opp, for det var ikke meningen fra noen av oss! Vi ønsket bare å påpeke at det for oss ikke trenger å være slik du beskrev det.

Ønsker alt godt for deg og din kjære, og jeg håper å se mer til dere begge her inne.

Lykke til begge to!

[fudge]

Sitter her og ser over alle svarene du har fått.

Du har fått svar om litt av hvert, men jeg ser at denne eddie blir nesten angrepet, fordi han i følge dere fokuserer på sin situvasjon. Vel dette er vel hans måte å få luftet ut tankene han har om dette, og jeg tror at det ikke er meningen at skulle fokusere på sin del, men heller på hvordan dere hadde det.

Jeg selv syntes at deres innlegg men også eddie's innlegg var ganske bra. Dette kan ikke være lett for noen av dere.

Enten man opplever dette som en drøm eller at det er noe man opplever i virkeligheten.

Nei stå på alle sammen.

Det var ikke på noen måte vår hensikt å 'angripe' Eddie. Absolutt ikke! Som du ser i det siste svaret til han, så var det bare noen poenger som vi ønsket å få frem.

Uansett, takk for dine tanker!

[Eddie1365380359]

Syns det var fint at du delte dine erfaringer. Jeg måtte bare skrive det jeg skrev for å få frem at jeg ikke gjør om sleipner til en overgriper selvom bilder og minner tar styringen, og at det ikke er noe jeg kan kontrollere selv.

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig for deg, og det er trist å høre måten du opplever det på. Håper du kan kjenne på at det ikke er _deg_ som gjør dette egentlig.

Jeg skjønner også utrolig godt at det er vanskelig for din kjære å snakke om det, for det ER vanskelig! Og kanskje er det ikke alltid nødvendig at hun må snakke om det heller. Ofte kan det være vanskelig nok å bare la deg få lov til å være der for henne, samtidig som det er det viktigeste du kan gjøre da. Når hun bare får erfare at det at du bare _er_ der sammen med henne når det skjer, og at dere kommer gjennom det sammen - selvom dere kanskje ikke snakker - kan det henne hun vil føle seg tryggere. Men ikke press henne til å snakke om hun ikke vil det. Da vil hun kanskje skyve deg bort i stedet for å la deg være der for henne.

Jeg håper ikke du tok noe av det jeg eller sleiper skrev til deg ille opp, for det var ikke meningen fra noen av oss! Vi ønsket bare å påpeke at det for oss ikke trenger å være slik du beskrev det.

Ønsker alt godt for deg og din kjære, og jeg håper å se mer til dere begge her inne.

Lykke til begge to!

Hei!

Tok ikke dette ille opp. Synes bare det er bra at man kan utveksle erfaringer med hverandre.

Skjer ikke at jeg presser henne til å snakke fordi hun avslører det meste når hun er i innsovningsfasen om kvelden.

Ellers så har vi det greit for det meste. De verste tidene på året er overgangene om høsten og om våren. Det er da alt det vonde kommer opp igjen og det har hendt noen ganger at jeg har gått sykemeldt for å være der for henne, uten at vi snakker om det vonde. Det er nok at jeg bare er der fordi jeg er det eneste trygge hun stoler 100 % på.

Ellers så fikk vi en liten sønn 6. mars i år så det skal bli spenende og se hvordan svangerskapet har innvirket på bakgrunnen. Under selve svangerskapet var det mange som ventet at hun skulle få en skikkelig nedtur, noe som ikke skjedde. Så vi er skikkelig spente begge 2. Jobbet et år på den tyngste psykiatriske posten på sykehuset her hjemme og der sa de at nedturen ville komme verre enn noen gang, men den er enda ikke kommet.

Kommer ikke til å slutte å skrive her da det kan hende at det andre som trenger hjelp og erfaringen, så sleipner, jeg og andre som har samme erfaring som oss kan hjelpe dem.

Lykke til videre, så "snakkes" vi forhåpentligvis.

[snirkel]

Hei vennen.

"Godt" å se at det er flere med meg, selvom jeg jo egentlig vet det...

Det viktigste er at vi begge _vet_ forskjellen i hodet et sted, selvom andre ting står i veien av og til.

Tusen takk for svar. Tenker på deg masse!

*go'klem*

Gu' dette å snu ryggen til det kjenner jeg så godt..

Behagelig og distanserende. Gjør at jeg slipper å vise ansikt. Slipper å gi, og gir ingen muligheter.

Distansen. Er kanskje den viktigste.

Jeg vet ikke... Jeg har en jeg skulle ha snakket med, men vet ikke hvordan. En jeg hadde et seksuelt forhold til for en stund siden. Han betyr mye for meg som venn, men når forholdet ble seksuelt, så klarte jeg ikke å sette grenser når jeg ikke ville, og nå kan jeg/ får jeg meg ikke til å ringe ham, fordi jeg nesten føler at han har begått en slags overgrep mot meg, og det kan jeg ikke si til ham for han er bare snill og god, omsorgsfull og varm.

Vanskelig...