Ikke snu deg...

[fudge]

Gu' dette å snu ryggen til det kjenner jeg så godt..

Behagelig og distanserende. Gjør at jeg slipper å vise ansikt. Slipper å gi, og gir ingen muligheter.

Distansen. Er kanskje den viktigste.

Jeg vet ikke... Jeg har en jeg skulle ha snakket med, men vet ikke hvordan. En jeg hadde et seksuelt forhold til for en stund siden. Han betyr mye for meg som venn, men når forholdet ble seksuelt, så klarte jeg ikke å sette grenser når jeg ikke ville, og nå kan jeg/ får jeg meg ikke til å ringe ham, fordi jeg nesten føler at han har begått en slags overgrep mot meg, og det kan jeg ikke si til ham for han er bare snill og god, omsorgsfull og varm.

Vanskelig...

Hei snirkel.

Så trist å høre at du grubler på en så kjip opplevelse...

Som jeg har sagt tidligere i denne tråden, så har jeg aldri sett på min kjæreste - i hans person - som en overgriper, selvom hodet blingser av og til. Jeg tror mye av grunnen til dette er at han vet hva som foregår og vi går gjennom det i fellesskap. Han hjelper meg å minne meg på hvem jeg er og hvem han er og at det vi to har sammen ikke har noe med noen andre å gjøre. Derfor kan jeg se selv også at det ikke har noe med sleipner å gjøre selvom han er der akkurat når det blir vanskelig. Han hjelper meg å selv se forskjellen.

Håper du finner ut av ting, og hva du må gjøre.

Lykke til!