Skal funksjonhemmede få lov til å få egne barn.

[Gjest Ikke nick nå]

Etter å ha lest tråden nedenfor må jeg spørre om dette? Tror folk virkelig at barn som vokser opp med litt annerledes foreldre har det verre enn andre?

Jeg har selv blitt kritisert for at jeg har fått barn. Men jeg har faktisk ikke fått dem alene. At jeg trenger noe avlastning etter at faren har flyttet koster samfunnet. Dette burde jeg tydeligvis ha tenkt på før jeg ble gravid.

[En_Mamma]

Lov HAR de jo, som alle andre, og nå er det vel også langt strengere med tvangstiltak som prevansjon/sterilisering enn tidligere, eller tenker du på de som ev. trenger hjelp med å bli gravide?

mvh,

[rodell]

Det er ett mål for samfunnet at funksjonshemmede skal kunne leve ett så normalt liv som mulig. Dette bør selvfølgelig også gjelde retten til å få barn. En funksjonshemmet kan da bli like god eller bedre forelder enn en funksjonsfrisk! Da får heller samfunnet, dvs. vi skattebetalere, akseptere at vi må betale litt mer for hjelp. I morgen er det vi selv som trenger hjelp, av en eller annen grunn...

Men jeg klarer ikke helt å fri meg fra følelsen av at enkelte funksjonshemmede blir "blindet" av sine egne krav om å kunne leve ett normalt liv. De "SKAL", koste hva det koste vil. Det må, av og til, være lov til å se det slik at barn vil være en for stor belastning, og at det kan gå ut over barnet. Når det gjelder egne barn, så er det ikke noe alternativ, men når det gjelder adopsjon/fosterhjem, så står man overfor ett valg, og det kan være bedre alternativer for barnet.

[kie]

Jeg kjenner noen som har vokst opp med funksjonshemmede foreldre.

Og jeg må si at de tydligvis må ha fått med seg ekstra bagasje i positiv forstand. Sterke, trygge personer som ser forbi handicap, utseende og hudfarge er de alle.

Og ingen av oss kan forutse hvilke hjelpebehov vi vil trenge 100%

Mener

[Gjest gruff]

Enten du tror det eller ei, det er helt annerledes å adoptere enn å føde barn selv, selvom begge måtene er like fantastiske å få barn på. Adoptivbarn har ofte en vanskelig start på livet, og det krever mye av foreldrene.Det er ikke alle som bør få selvproduserte barn heller synes jeg, f.eks ikke psykisk utviklingshemmede. Adopsjonssøkere som i utgangspunktet vet at de vil trenge avlastning pga egen funksjonshemming, vil neppe bli godkjene av verken norske eller utenlandske myndigheter. Her stiller det seg helt annerledes i forhold til egenfødte barn.

[En_Mamma]

Det er ett mål for samfunnet at funksjonshemmede skal kunne leve ett så normalt liv som mulig. Dette bør selvfølgelig også gjelde retten til å få barn. En funksjonshemmet kan da bli like god eller bedre forelder enn en funksjonsfrisk! Da får heller samfunnet, dvs. vi skattebetalere, akseptere at vi må betale litt mer for hjelp. I morgen er det vi selv som trenger hjelp, av en eller annen grunn...

Men jeg klarer ikke helt å fri meg fra følelsen av at enkelte funksjonshemmede blir "blindet" av sine egne krav om å kunne leve ett normalt liv. De "SKAL", koste hva det koste vil. Det må, av og til, være lov til å se det slik at barn vil være en for stor belastning, og at det kan gå ut over barnet. Når det gjelder egne barn, så er det ikke noe alternativ, men når det gjelder adopsjon/fosterhjem, så står man overfor ett valg, og det kan være bedre alternativer for barnet.

Enig med deg!

mvh,

[SierDuDet]

Det kommer selvsagt ann på graden av funksjoneshemming.

Snakker vi her om en fyr som har mistet armen og på den måten er funksjonshemmet, eller snakker vi om sterkt tilbakestående folk?

Man kan ikke ha en klar regel i forhold til det her, men man må bruke skjønn i enhver situasjon.

Men egentlig er vel spørsmålet for dumt i og med at det vel ikke akkurat er noen lover i forhold til hvem som kan lage barn..

[Zirine]

Nei, det tror jeg ikke.

Det kommer selvfølgelig ann på graden av funksjonshemmingen og hvilken FH dette dreier seg om. De FH jeg kjenner klarer det meste av private gjøremål (inkl. det å ha barn) og utdanning med litt tilrettelegging - og ofte tror jeg det er nettopp det det dreier seg om for mange. Tilrettelegging.

Dette er selvfølgelig et samfunnsansvar - men bare innenfor rimelighetens grenser. Den funksjonshemmede må, ved hjelp av tilrettelegging, søke å være mest mulig selvhjulpen i hverdagen (sammen med familien selvfølgelig). Og hvis familien klarer dette, hvorfor skal de da ikke få barn?

Ha en fin kveld.

[Gjest Ikke nick nå]

Lov HAR de jo, som alle andre, og nå er det vel også langt strengere med tvangstiltak som prevansjon/sterilisering enn tidligere, eller tenker du på de som ev. trenger hjelp med å bli gravide?

mvh,

Jeg tenkte vel først og fremst på de som ikke har problemer med å lage barn selv.

Men jeg synes også at folk som er blitt sterile pga skade skal få hjelp.

Av svarene virker det som om dere er ganske liberale. Har hørt atskillig negative ting selv særlig etter at jeg fikk invilget avlastning.

[Gjest Ikke undertegnet]

Jeg har selv blitt kritisert for at jeg har fått barn. Men jeg har faktisk ikke fått dem alene. At jeg trenger noe avlastning etter at faren har flyttet koster samfunnet. Dette burde jeg tydeligvis ha tenkt på før jeg ble gravid.

-Og hva med alle de unge jentene som får barn før de har etablert seg, som er funksjonsfriske, får ikke de økonomisk 'avlastning' da? Får de ikke gratis utdanning da? Bare fordi de var 'smarte' nok til å skaffe seg en unge eller tre uten å gifte seg med far (fedrene) til ungen(e). Så kommer de tilbake til samfunnet etter mange år hjemme og et par år på skolen, for å arbeide i barnevernet..