Stålorm med i barnehagen...

[Ulv I Faarikaal]

Fakta er jo at stålormen er en firfisle uten ben, den spiser insekter og er et harmløst lite dyr. Uansett hvor redd man er slager, fjerne det ikke faktum: nemlig at dyret er harmløst, og dermed helt trygt. Om en selv er redd betyr ikke at andre ikke får se eller holde dyret. At man selv er utvitende om dyret er harmløst forandre ikke fakta.

[Luska]

Fakta er jo at stålormen er en firfisle uten ben, den spiser insekter og er et harmløst lite dyr. Uansett hvor redd man er slager, fjerne det ikke faktum: nemlig at dyret er harmløst, og dermed helt trygt. Om en selv er redd betyr ikke at andre ikke får se eller holde dyret. At man selv er utvitende om dyret er harmløst forandre ikke fakta.

Alt det der er jeg klar over. Jeg vet at stålorm ikke er farlig. Men for meg har det ikke noe å si om jeg ser en harmløs stålorm eller verdens giftigste slange. Bare jeg ser et av disse krypa, skjer en eller annen kortslutning i hodet mitt.

Jeg _velger_ ikke å ha det sånn. Jeg skulle ønske jeg ikke var redd de krypa jeg. Fobier kan man dessverre ikke styre selv.

Så vet du det! )

[Ulv I Faarikaal]

Alt det der er jeg klar over. Jeg vet at stålorm ikke er farlig. Men for meg har det ikke noe å si om jeg ser en harmløs stålorm eller verdens giftigste slange. Bare jeg ser et av disse krypa, skjer en eller annen kortslutning i hodet mitt.

Jeg _velger_ ikke å ha det sånn. Jeg skulle ønske jeg ikke var redd de krypa jeg. Fobier kan man dessverre ikke styre selv.

Så vet du det! )

Jeg har en fobi selv og vet hva det vil si, men jeg kan ikke styre andres liv med mine fobier og forby mine å gjøre det jeg er redd for. En fobi er uhyre upraktisk, og små barn lar seg lett påvirke til å få samme fobi selv, og det er veldig trist. Stålormen er helt harmløs, det er ingen slange eller orm, men en firfisle som ligner fordi den ikke har ben.

[Luska]

Jeg har en fobi selv og vet hva det vil si, men jeg kan ikke styre andres liv med mine fobier og forby mine å gjøre det jeg er redd for. En fobi er uhyre upraktisk, og små barn lar seg lett påvirke til å få samme fobi selv, og det er veldig trist. Stålormen er helt harmløs, det er ingen slange eller orm, men en firfisle som ligner fordi den ikke har ben.

Enig i at man ikke bør overføre fobiene sine til barn. Får jeg barn selv, vil jeg selvsagt prøve å unngå at barna "arver" fobien min.

Men i dette tilfellet da, med orm i barnehagen. Sett at jeg var en av barnehagetantene, og at jeg plutselig fikk se denne ormen. Hva skulle jeg gjort? Jeg hadde garantert ikke greid å være i samme rom som denne. Skulle jeg tatt meg fri frem til ormen var borte da? Jeg skulle nok greid å styre meg og ikke hyle og skrike overfor barna, men jeg måtte kommet meg vekk.

[Ulv I Faarikaal]

Enig i at man ikke bør overføre fobiene sine til barn. Får jeg barn selv, vil jeg selvsagt prøve å unngå at barna "arver" fobien min.

Men i dette tilfellet da, med orm i barnehagen. Sett at jeg var en av barnehagetantene, og at jeg plutselig fikk se denne ormen. Hva skulle jeg gjort? Jeg hadde garantert ikke greid å være i samme rom som denne. Skulle jeg tatt meg fri frem til ormen var borte da? Jeg skulle nok greid å styre meg og ikke hyle og skrike overfor barna, men jeg måtte kommet meg vekk.

Vanskelig å sette seg i situasjonen for oss andre. En gang i tida var jeg redd veps men har tvunget meg til å konfrontere dem, det hjalp etterhvert, de andriper jo ikke uprovosert, og kan sitte på hånda di uten å gjøre deg noe (faktisk). Jeg grøsser enda men har det under kontroll.

[MsSophie]

Vanskelig å sette seg i situasjonen for oss andre. En gang i tida var jeg redd veps men har tvunget meg til å konfrontere dem, det hjalp etterhvert, de andriper jo ikke uprovosert, og kan sitte på hånda di uten å gjøre deg noe (faktisk). Jeg grøsser enda men har det under kontroll.

Jeg fant en DIGER gresshoppe i senga på hytta, og da snakker vi om en stor, feit jævel altså, ikke en sånn pinglete liten en.

Hvertfall....jeg prøvde å fange den, men da stakk den å gjemte seg i øvrekøya...og jeg stakk og la meg i stua....

Jeg burde bare ligget, burde jeg ikke?

[Ulv I Faarikaal]

Jeg fant en DIGER gresshoppe i senga på hytta, og da snakker vi om en stor, feit jævel altså, ikke en sånn pinglete liten en.

Hvertfall....jeg prøvde å fange den, men da stakk den å gjemte seg i øvrekøya...og jeg stakk og la meg i stua....

Jeg burde bare ligget, burde jeg ikke?

Hvis du våkner når den klorer seg fast i trynet på deg og tygger på håret ditt, kan du bare snu deg over på andre sida.

[Cmoo]

Jeg syns faktisk ikke noe om det der jeg. Selv har jeg fobi for ormer og slanger så til de grader! Høres helt sikkert rart ut for andre som ikke har det slik, men jeg er totalt hysterisk. Kan ikke se et bilde av en orm en gang, og langt mindre se en på TV.

Fobien ødelegger mye for meg, jeg tør f. eks. nesten ikke å gå i skogen om sommeren. Da må jeg psyke meg skikkelig opp først.

Tenk deg om jeg hadde jobbet i barnehagen til ungene dine. Jeg hadde frika totalt ut. Jeg syns nok du burde spurt først, men selv da kunne du jo ikke være sikker på om en av ungene var livredde.

Nå hadde jo dette gått bra, ifølge innlegget ditt. Men jeg syns nok kanskje det var litt lite gjennomtenkt.

Syns jeg! )

Hei

Jeg har en venninne som har det som deg, kanskje t.o.m. verre. Dersom det er bilde av en slange i VG f.eks. så må noen andre rive ut den siden, og kaste siden i en søppelkasse langt unna henne. Hun mener å føle på seg når det er bilder av slanger eller t.o.m. slangeskinnsveske i et blad/avis.

Hjemme har vi en lekeslange, og da hun kom på besøk måtte jeg passe på å gjemme den godt, langt unna henne.

Hun har noen historier hvor hun har fått helt hetta over en slange (som kan være laaangt unna, men som hun vet er der) og løpt hylende og gråtende derfra. Og det er en jente som egentlig ikke er noe som helst pysete.

[Luska]

Hei

Jeg har en venninne som har det som deg, kanskje t.o.m. verre. Dersom det er bilde av en slange i VG f.eks. så må noen andre rive ut den siden, og kaste siden i en søppelkasse langt unna henne. Hun mener å føle på seg når det er bilder av slanger eller t.o.m. slangeskinnsveske i et blad/avis.

Hjemme har vi en lekeslange, og da hun kom på besøk måtte jeg passe på å gjemme den godt, langt unna henne.

Hun har noen historier hvor hun har fått helt hetta over en slange (som kan være laaangt unna, men som hun vet er der) og løpt hylende og gråtende derfra. Og det er en jente som egentlig ikke er noe som helst pysete.

Uff, jeg kjenner meg igjen ja. Jeg er nok nesten like ille som venninna di, bare at jeg har merket at jeg har blitt litt bedre det siste året.

Jeg bor tross alt et sted hvor det er veldig mye orm. Så det sier seg selv at jeg må gi avkall på en del ting pga. denne fobien min.

Ikke tør jeg å søke behandling heller. Man må jo konfrontere frykten sin under behandlinga, og ikke pokker om jeg takler å ta på eller se på en orm på nært hold. *grøsser*

Men jeg skjønner at det må være vanskelig for andre å forstå denne frykten.

[MsSophie]

Hvis du våkner når den klorer seg fast i trynet på deg og tygger på håret ditt, kan du bare snu deg over på andre sida.

....du er jammen tøff, enda du sitter når du tisser....;-)

[Ulv I Faarikaal]

....du er jammen tøff, enda du sitter når du tisser....;-)

Fært så opptatt du er av det ? hmmmm...

[Luska]

Fært så opptatt du er av det ? hmmmm...

Det er liksom fetisjen til MsSophie det da... Tissende, sittende menn! ;o)

[MsSophie]

Det er liksom fetisjen til MsSophie det da... Tissende, sittende menn! ;o)

Jammen det er jo akkurat det det IKKE er....*sukk*

[Luska]

Jammen det er jo akkurat det det IKKE er....*sukk*

Joda, du bare fornekter det for deg selv! ;o)

[Ulv I Faarikaal]

Det er liksom fetisjen til MsSophie det da... Tissende, sittende menn! ;o)

Har hørt verre :-)