Jeg har...

[Nyco]

Lukket øynene og hoppet med knepte hender rett ut i det store intet i dag.

Saken min med dyskalkuli er oversendt en advokat for å vurdere om jeg i det hele tatt HAR en sak...

Alle som før har lagt seg ut med o store Norske stat vet at fallet kan bli rimelig høyt og prisen utenomjordisk.

Nå sitter jeg på nåler frem til jeg får svar. Om jeg bare kan legge fremtidsplanene på hylla og se frem til en karriere som husmor for evig. Samt at beskjeden i så fall kommer til å koste meg mellom ti og tolv tusen kroner.

Det verste er at jeg sitter og føler at det er MIN egen skyld alt sammen. At jeg ikke har jobbet hardt nok, eller tatt de riktige valgene.

[Lillelurven]

Jeg vet ikke så mye om dette.

Men en ting vet jeg. Du skal ikke klandre deg selv eller tvile.Det kommer det ingenting annet enn fustrasjon og bitterhet ut av.

Du har gjort det som føltes rettest,sikkert noen ganger lettest og best for deg der og da. Man er ikke et helt menneske uten å ha feilet.

Ønsker deg lykke til

[Nyco]

Jeg vet ikke så mye om dette.

Men en ting vet jeg. Du skal ikke klandre deg selv eller tvile.Det kommer det ingenting annet enn fustrasjon og bitterhet ut av.

Du har gjort det som føltes rettest,sikkert noen ganger lettest og best for deg der og da. Man er ikke et helt menneske uten å ha feilet.

Ønsker deg lykke til

Takk :0)

[fresja]

Jeg måtte sjekke hva dyskalkuli var, men det er altså noe lignende som dysleksi. Man har ikke problem med bokstaver, men med tall.

[Nyco]

Jeg måtte sjekke hva dyskalkuli var, men det er altså noe lignende som dysleksi. Man har ikke problem med bokstaver, men med tall.

Ja nettopp! :0)

Norge er et ødeland med hensyn til å stille en eksakt diagnose, og enda verre med behandling.

Verst er det for voksne som faller mellom to stoler i regelverket. Og som kanskje selv vet at noe ikke stemmer, men ikke kan sette ord på problemet.

Det finnes ingen egen organisasjon for folk med dyskalkuli, på samme måte som det finnes for dyslektikere.

Nå skal jeg prøve å få opp min sak for retten, med mulige ringvirkninger for regelverket, og rettigheter for andre med samme problem.

Jeg er realist og innser at muligheten for å gå på trynet her er bortimot 99%. Men jeg har ingenting å tape.

Alikevel er jeg drittredd!!!

[Gjest carlina]

Du får ha lykke til,bevar troen på en god løsning om ikke annet!!

[birdie]

Herlighet - ikke jobbet hardt nok?? Har ikke du fullført flere fag på høgskolenivå, da?

Opp med hodet, jente! (Selv om jeg godt kan skjønne at du er spent på utfallet..)

*dult i ryggen*

[Nyco]

Herlighet - ikke jobbet hardt nok?? Har ikke du fullført flere fag på høgskolenivå, da?

Opp med hodet, jente! (Selv om jeg godt kan skjønne at du er spent på utfallet..)

*dult i ryggen*

:0)

Jeg må bare le her jeg sitter. Joda jeg har en høyskoleeksamen. Problemet er at det er bare en halvårseksamen. Til våren skal jeg ta grunnfagseksamen, og DA kan det hende noen luringer finner ut at jeg ikke har matematikk...

Jeg tenkte på ting jeg har gjort før om du skjønner. Hvorfor jeg ikke prøvde å finne ut av hva som var galt før jeg gikk ut av grunnskolen, hvorfor jeg ikke stod hardere på i jobbsammenheng senere.

Men det er ikke så lett å være 18-19 år uten utdannelse å få jobb. Og så er det denne angsten jeg har slitt med da...

Jeg vet ikke. Jeg tenker mye på at OM jeg får en sak, så må jeg nok regne med å bli "brettet ut" offentlig på en måte. Og de som vil jeg skal tape er nok ikke så snille når de spør og graver.

Vel, mange tanker som surrer rundt nå. Ikke sikkert jeg har noe som helst å komme med i det hele tatt.

Kanskje det er like skremmende egentlig.

[birdie]

:0)

Jeg må bare le her jeg sitter. Joda jeg har en høyskoleeksamen. Problemet er at det er bare en halvårseksamen. Til våren skal jeg ta grunnfagseksamen, og DA kan det hende noen luringer finner ut at jeg ikke har matematikk...

Jeg tenkte på ting jeg har gjort før om du skjønner. Hvorfor jeg ikke prøvde å finne ut av hva som var galt før jeg gikk ut av grunnskolen, hvorfor jeg ikke stod hardere på i jobbsammenheng senere.

Men det er ikke så lett å være 18-19 år uten utdannelse å få jobb. Og så er det denne angsten jeg har slitt med da...

Jeg vet ikke. Jeg tenker mye på at OM jeg får en sak, så må jeg nok regne med å bli "brettet ut" offentlig på en måte. Og de som vil jeg skal tape er nok ikke så snille når de spør og graver.

Vel, mange tanker som surrer rundt nå. Ikke sikkert jeg har noe som helst å komme med i det hele tatt.

Kanskje det er like skremmende egentlig.

Hva kan jeg si? Jeg håper du treffer mennesker under saksbehandlingen som klarer å holde et saklig syn på tingene..! Tror (og håper) at "dommedagsinnstillingen" din blir stilt til skamme; er det noen som er så personlig involvert i avgjørelsene at de skulle ha noen grunn til å kjøre deg i senk?

Du er i alle fall steintøff som kjører på - og som jobber for å opplyse andre om problemene du og "likesinnede" strir med! )