venninne som klenger seg på

[Miss Marple]

Jeg har ei venninne (ikke bestevenninne) fra ganske langt tilbake. (Nå består vel vennskapet mest av gammel vane, tror jeg.) I tillegg har vi hver vår separate vennegjeng. Hun lar ikke meg få innpass i hennes gjeng, jeg blir aldri bedt på fest til henne når de skal komme osv. Spurte en gang om jeg ikke kunne stikke innom, men "det passer seg liksom ikke". Greit for meg. MEN hver gang jeg og samboer skal ha fest for _våre_ venner, kommer hun alltid ubedt. Det er fryktelig irriterende, men hun har et stykke å kjøre til oss, slik at når hun står der, kan vi jo ikke hive henne ut heller. Nå skal vi ha fest til helga, hun er ikke bedt, likevel får jeg en SMS der hun spør når hun skal komme. Hvordan skal jeg forklare at hun egentlig ikke er velkommen? Begynner å bli drittlei hele jenta!

[Gjest carlina]

Du får ganske enkelt å greit skrive en meld:Passer ikke at du kommer i helgen!

Fatter ikke hvorfor man altid må "gå rundt grøten"

[carma]

Svar at "det passer seg liksom ikke"...

[Gjest Simfa]

Svar at det er spesielle innbedte, kollegaer, naboer ol. eller svar at dere får ta en fest siden, en annen dag...

[Gjest Simfa]

Svar at "det passer seg liksom ikke"...

Inte dumt å svare det nei, hun gjør jo det selv:-)

[Gjest Simfa]

Svar at "det passer seg liksom ikke"...

Inte dumt å svare det nei, hun gjør jo det selv:-)

[Gjest FIua]

Jeg hadde nok svart nøyaktig det samme som hun gjør - "det passer seg ikke."

Da burde hun ta et hint!

)

[Gjest Simfa]

Svar at "det passer seg liksom ikke"...

Inte dumt å svare det nei, hun gjør jo det selv:-)

[Gjest Simfa]

Inte dumt å svare det nei, hun gjør jo det selv:-)

.

[mariaflyfly]

det beste er selvsagt om du klarer å svare: "Du skal ikke komme" på spørsmålet om når hun skal dukke opp. Forhåpentligvis blir hun fornærma, og du er kvitt hele dama for alltid. )

Men det er ikke alltid like lett å gi klar melding, og jeg er ikke flink til det i det hele tatt... ;o)

[avil]

"Hvordan skal jeg forklare..."

Har du prøvd å si det rett ut? Du kan jo ikke regne med at hun er tankeleser! Og det virker som venninna di er ganske flink til å sette grenser selv, så du kan kanskje lære noe av henne?

Jeg tror din unnvikende holdning til dette ville gjort de fleste usikre og lei seg, men kanskje du smiler henne så mye opp i fjeset at hun ikke engang veit at du vil bli kvitt henne?

Unnskyld tonen, ikke for å fornærme, men jeg kjente bare det krøp kaldt nedover ryggen da jeg leste innlegget ditt, og tenkte at det må da være alles mareritt at en venninne har det som deg og ikke sier noe.

Håper du klarer å gi klar melding ut, og blir hørt!

[Gjest malun]

Du svarer selvsagt det samme som hun gjør når hun er unnvikende overfor deg.

Alternativt svarer du at "Dette er en fest bare for de aller nærmeste vennene våre". Det bør sette skapet på plass.

[Gjest Baloo]

Si meg, hvordan vet hun i det hele tatt at dere skal ha fest?

[naiv]

Er det ønskelig å fortsette vennskapet med henne? Hvis ja - så ser du stort på det og lar henne komme uten å lage noe oppstyr.

Hvis nei - så sier du ifra i klare ordelag slik at hun ikke unngår å forstå hva du mener.

Vennskap behøver ikke nødvendigvis være som en vekt som er i balanse hele tiden.

[Gjest ikke undertegnet]

Du er ikke så hyggelig mot henne at hun rett og slett ikke skjønner tegninga da!

Jeg hadde en venninne som var slik. Fikk meg til å tvile på om hun likte meg også. Hvordan kunne jeg stole på henne når hun satt og klaget andre venninner opp og ned, hun følte at hun ikke 'ble kvitt' dem. Ønsket ikke være sammen med dem, men var det allikevel.

Jeg skjønte det når jeg etterhvert så og hørte henne sammen med disse personene. Så overstrømmende vennlig og 'så koselig' til alt de foreslo. Hvordan kunne de annet enn å tro at det beste hun kunne tenke seg var å være sammen med dem? Det HØRTES og SÅ slik ut.

Og så kom hun til meg og klaget over at hun ikke hadde lyst etterpå. Prøvde å snakke med henne om dette misforholdet mellom oppførselen og hva hun egentlig ønsket, men jeg skjønte at det ikke sank inn.

Jeg kuttet kontakten etter hvert. Orker ikke folk jeg ikke vet hvor jeg har. Hvis folk SIER at det er koselig å være sammen med meg, så må jeg kunne stole på at de mener det - ellers kan de for søre la vær å si noe. Behøver ikke nødvendigvis si at de ikke tåler trynet av meg - men det finnes en mellomting.

Konklusjon - tenk over om du er vennligere enn nødvendig mot dama.

[flisa]

Du er ikke så hyggelig mot henne at hun rett og slett ikke skjønner tegninga da!

Jeg hadde en venninne som var slik. Fikk meg til å tvile på om hun likte meg også. Hvordan kunne jeg stole på henne når hun satt og klaget andre venninner opp og ned, hun følte at hun ikke 'ble kvitt' dem. Ønsket ikke være sammen med dem, men var det allikevel.

Jeg skjønte det når jeg etterhvert så og hørte henne sammen med disse personene. Så overstrømmende vennlig og 'så koselig' til alt de foreslo. Hvordan kunne de annet enn å tro at det beste hun kunne tenke seg var å være sammen med dem? Det HØRTES og SÅ slik ut.

Og så kom hun til meg og klaget over at hun ikke hadde lyst etterpå. Prøvde å snakke med henne om dette misforholdet mellom oppførselen og hva hun egentlig ønsket, men jeg skjønte at det ikke sank inn.

Jeg kuttet kontakten etter hvert. Orker ikke folk jeg ikke vet hvor jeg har. Hvis folk SIER at det er koselig å være sammen med meg, så må jeg kunne stole på at de mener det - ellers kan de for søre la vær å si noe. Behøver ikke nødvendigvis si at de ikke tåler trynet av meg - men det finnes en mellomting.

Konklusjon - tenk over om du er vennligere enn nødvendig mot dama.

Den DER sved hos meg også....hmmmmmmmmmm:-)

[avil]

Du er ikke så hyggelig mot henne at hun rett og slett ikke skjønner tegninga da!

Jeg hadde en venninne som var slik. Fikk meg til å tvile på om hun likte meg også. Hvordan kunne jeg stole på henne når hun satt og klaget andre venninner opp og ned, hun følte at hun ikke 'ble kvitt' dem. Ønsket ikke være sammen med dem, men var det allikevel.

Jeg skjønte det når jeg etterhvert så og hørte henne sammen med disse personene. Så overstrømmende vennlig og 'så koselig' til alt de foreslo. Hvordan kunne de annet enn å tro at det beste hun kunne tenke seg var å være sammen med dem? Det HØRTES og SÅ slik ut.

Og så kom hun til meg og klaget over at hun ikke hadde lyst etterpå. Prøvde å snakke med henne om dette misforholdet mellom oppførselen og hva hun egentlig ønsket, men jeg skjønte at det ikke sank inn.

Jeg kuttet kontakten etter hvert. Orker ikke folk jeg ikke vet hvor jeg har. Hvis folk SIER at det er koselig å være sammen med meg, så må jeg kunne stole på at de mener det - ellers kan de for søre la vær å si noe. Behøver ikke nødvendigvis si at de ikke tåler trynet av meg - men det finnes en mellomting.

Konklusjon - tenk over om du er vennligere enn nødvendig mot dama.

Helt enig, som jeg har skrevet lengre nede ga innlegget med gåsehud.....det er jo skikkelig ekkelt med venninner som beklager seg om deg til alle andre, men ikke sier noe direkte til deg.